– Sametinget den nye koloniherren

«Helt siden Sametinget ble oppretta i 1989 har det aldri hatt noen skoltesamiske representanter. Ikke en eneste én! Det demokratiske grunnlaget for å hevde at Sametinget er østsamenes organ, er dermed overhode ikke til stede. Sametinget har til nå vært et representativt organ for nordsamer, lule­samer og sørsamer, men ikke for østsamene.»

Det skriver sjefredaktør Geir Wulff i en kommentarartikkel i egen avis med overskriften Sametinget - urfolk eller innvandrere i Skoltelandet? .

– Egen valgkrets eller Skolteting

Wulff viser til at valgreglene til Sametinget fra første dag har sikret at andre samiske minoriteter som sørsamer og lulesamer hele tiden har vært representert i det samiske parlamentet. Sørsameområdet utgjør endog en egen valgkrets.

– Men når det gjelder østsam­isk representasjon har man derimot valgt å gjøre nåløyet enda trangere, ved at Varanger valgkrets foran siste valg ble slått sammen med Tana til nye Østre valgkrets. Navnet «Østre» kan bedra, det er sjølsagt ingen garanti for østsamisk representasjon, mener Wulff.

I kommentaren sin skisserer han to mulige løsninger for å sikre at den østsamiske stemmen blir hørt.

– Skal man ha et representativt folkevalgt organ for skoltene, må enten Same­tinget få en egen østsamisk valgkrets, eller det må opprettes et særskilt Skolteting. Her må også de etterkommere av Báhčeveai siit som nå er finske statsborgere, ivaretas. Et slikt Skolteting kan tenkes å forvalte skoltesamiske kulturelle og materielle rettigheter, blant annet til den umatrikulerte grunnen i Sør-Varanger øst for Bugøyfjord. Her gjør FeFo for tida svært god­e penger på østsamenes arvejord, skriver Wulff.

Mariann Wollmann Magga (Ap) bor i Sør-Varanger og er valgt inn som representant i Sametinget fra Østre valgkrets. Denne valgkretsen omfatter kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke.

Hun er enig med Wulff i at det kan være et demokratisk problem at østsamene aldri har vært representert i Sametinget.

– Jeg har ikke lest artikkelen du refererer til, men det stemmer nok at det aldri har blitt valgt inn noen østsamer på Sametinget. Østsamene bor i Sør-Varanger kommune som er en del av Østre valgkrets. Vi i Sør-Varanger har heller ikke hatt fast representasjon i Sametinget og derfor kan man se på dette som et demokratisk problem. Derfor er det viktig at folk engasjerer seg i samepolitikken for å få valgt inn de representantene de vil ha, sier Wollmann Magga.

Sametingsrepresentanten er imidlertid ikke sikker på om en egen østsamisk valgkrets eller et Skolteting ville vært den beste løsningen.

– Jeg vet ikke hva et Skolteting skulle være for noe. I forhold til det å ha en egen østsamisk valgkrets så ser jeg kanskje litt problemer med det. Man kan jo se for seg at det bor østsamer også andre plasser enn bare i denne kommunen. Derfor er det nødvendig å se på hva som er riktig og hva som er funksjonelt, mener Mariann Wollmann Magga.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Unik og troverdig dokumentasjon

Både språklig, kulturelt, histor­isk, politisk og religiøst har skoltene tradisjonelt utgjort en egen etnisk minoritetsgruppe, til forskjell fra andre samiske grupper, påpeker Wulff.

– Det er en kjensgjerning at østsamene eller nuerttalaččak er urbefolkninga i nåværend­e Sør-Varanger kommune øst for Bugøyfjord. Dette er skolte­nes urgamle land. I dag forvaltes den umatrikulerte grunnen i området av Sametinget og Finn­mark fylkesting gjennom Finn­markseiendommen, mens Same­tinget er forvaltningsmyndighet for skoltesamiske kulturminner. Skolte­samene sjøl har derimot mini­mal innflytelse over Skolte­land­et, skriver Wulff i kommentaren sin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjefredaktøren viser til Major Peter Schnitlers gren­se­eksaminasjonsprotokoller fra årene 1742-1745, som gir unik og tro­verdig doku­mentasjon av de historisk­e rettighetsforhold. Ved årsskiftet 1744/45 var Schnitler i Var­ang­er-området, hvor det ble fastslått at råmerket mellom de norske «Varanger-Finner og Nei­dens fælles Finner» gikk nett­opp i Bug­øyfjord. Den østre del tilhørte Neidens skoltesamer, mens den vestre del tilhørte de norske Varangers samer.

Det ble opplyst at det da bodde seks mann i Bugøyfjord, som var den østligste boplass for Var­ang­er-samene på raftesida av Varangerfjorden. Flere av disse beboerne var nyinnflyttere, blant annet fra Enare.

Videre ble det klarlagt at fjellet Váhčir utgjør bygdeskillet mel­lom «Neidens og Passvigs Finne-Bøyder», det vil si mellom Njáv­ddám siit og Báhčeveai siit.

I Skoltelandet øst for Bugøy­fjord var altså skoltesamene i Njávddám siit og Báhče­veai sii­t stort sett enerådende ennå i 1745. Dette såkalte fellesområdet var den gang under russisk jurisdiksjon.

Sjøsamisk innvandring

På slutten av 1700-tallet startet en hovedsaklig sjøsam­isk innvandring til Bøkfjord og Skoger­øya.

Ved folketellinga i 1801 var det registrert 14 familier i Bøkfjord, med tilsammen 59 personer. To av disse familien­e var norske, resten sjøsamer. På Skogerøya var det 13 familier, med ialt 60 personer. Tre av disse familiene var norske, resten sjøsamer. Alle disse familiene var uten unntak første generasjons innvandrere til området.

Øst for Bøkfjord, i Jarfjord og videre øst til Grense Jakobselv, var det i 1801 ingen fast norsk eller sjøsamisk bosett­ing. Dette området tilhørte Beahčveai sii­t. Men noen få år senere, rundt 1820, startet også koloniser­inga av Øst­re Sør-Varanger.

I 1826 ble riksgrensa mellom daværende Sve­rige-Norge og Russland-Fin­land fastsatt fra Polmak til Grense Jakobselv, slik den fortsatt går i dag. Etter dette var Skoltelandet fritt vilt for ulike grupper av innvandrere. Både etniske nordmenn og samer fra Varangerhalvøya, Tana og Enare slo seg ned der, og etterhvert kom også kvænske innvandrere til. Grenseavtalen skulle sikre de urgamle rettighetene til skoltesamene, men landet ble gradvis delt ut til innvandrerne.

– Tapte da papiralderen kom

Den gamle hedersmannen Jogar Ivanovitsj/Miihkat-Jooár (1897-1981) fra Neiden sa det slik:

Skoltene tapte da papiralderen kom. Nye innvandrere fikk papirer fra myndighetene på sine nyerverva rettigheter i Skoltelandet, mens det papirløse urfolket ble fortrengt og jagd vekk.

– Det er således liten tvil om at Skoltelandet øst for Bugøyfjord de siste to århundrer har vært gjenstand for en omfattend­e inn­vandring og koloniser­ing. Skoltesamene led samm­e skjebne som andre urfolk i nær­e og fjerne himmelstrøk, de ble manipulert, utnyttet, jukset og bedratt helt til de bare satt igjen med smuler av sine forfedres arveland og rettigheter, mener sjefredaktør Geir Wulff.