Hopp til innhold

– Ille når ingen lenger forstår deg

Språk byr på store problemer når samiske eldre får demens.

Pasient i Indre-Finnmark

Eldre personer utgjør de viktigste forbrukere av helse- og sosialtjenester. Språket er et viktig middel til kontakt.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Bente Geving

Kunstner Bente Geving har selv opplevd hvordan det samiske blir tullet bort.

Foto: Piera Balto / NRK

Å kommunisere med pasienten når vedkommende snakker samisk og arbeideren ikke, gir store utfordringer.

Det har billedkunstner Bente Geving fra Kirkenes fått erfare. Da moren på sine eldre dager begynte å bli glemsk, sluttet hun etterhvert å kommunisere på norsk.

– Når mor fikk alzheimer begynte hun å si at hun var samisk. Det hadde hun aldri sagt før. Og hun sa til og med på aldershjemmet at jeg kan ikke være her, for de skjønner ikke hva jeg sier, for jeg er samisk, forteller Geving.

– Helsevesenet skaper kommunikasjonsproblemer

Kristine Grønmo

– Norsk helsevesen har ført mange samiske eldre i en forferdelig situasjon, forteller Kristine Grønmo, leder for utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen

Foto: Piera Balto / NRK

Mange samiske eldre i hele landet kan komme i samme situasjon som hennes mor. Når de blir demente, kan de miste det norske språket. Da har de bare samiske igjen.

– Og når helsevesenet er bemannet av mennesker som bare snakker norsk, skaper dette store kommunikasjonsproblemer, spesielt for bysamer, forklarer Kristine Johannesdatter Grønmo, leder ved Nasjonal utviklingssenter for sykehjemstjenester til samiske befolkningen.

Det har hun erfart mange ganger.

– Situasjonen blir ekstra vanskelig dersom heller ikke nærmeste pårørende snakker samisk. Da blir de helt uten kommunikasjon, forklarer Grønmo.

– Det samiske blir tullet bort

Billedkunstner Bente Geving har også selv erfart hvordan samisk språk kan bli ringaktet.

– Hva er samer? Det spørsmålet ble alltid tullet bort, for det var ikke så viktig. Og hver gang jeg spurte om å få lære samisk så var heller ikke det viktig, forteller Greving.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.