– Ille når ingen lenger forstår deg

Språk byr på store problemer når samiske eldre får demens.

Pasient i Indre-Finnmark

Eldre personer utgjør de viktigste forbrukere av helse- og sosialtjenester. Språket er et viktig middel til kontakt.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Bente Geving

Kunstner Bente Geving har selv opplevd hvordan det samiske blir tullet bort.

Foto: Piera Balto / NRK

Å kommunisere med pasienten når vedkommende snakker samisk og arbeideren ikke, gir store utfordringer.

Det har billedkunstner Bente Geving fra Kirkenes fått erfare. Da moren på sine eldre dager begynte å bli glemsk, sluttet hun etterhvert å kommunisere på norsk.

– Når mor fikk alzheimer begynte hun å si at hun var samisk. Det hadde hun aldri sagt før. Og hun sa til og med på aldershjemmet at jeg kan ikke være her, for de skjønner ikke hva jeg sier, for jeg er samisk, forteller Geving.

– Helsevesenet skaper kommunikasjonsproblemer

Kristine Grønmo

– Norsk helsevesen har ført mange samiske eldre i en forferdelig situasjon, forteller Kristine Grønmo, leder for utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen

Foto: Piera Balto / NRK

Mange samiske eldre i hele landet kan komme i samme situasjon som hennes mor. Når de blir demente, kan de miste det norske språket. Da har de bare samiske igjen.

– Og når helsevesenet er bemannet av mennesker som bare snakker norsk, skaper dette store kommunikasjonsproblemer, spesielt for bysamer, forklarer Kristine Johannesdatter Grønmo, leder ved Nasjonal utviklingssenter for sykehjemstjenester til samiske befolkningen.

Det har hun erfart mange ganger.

– Situasjonen blir ekstra vanskelig dersom heller ikke nærmeste pårørende snakker samisk. Da blir de helt uten kommunikasjon, forklarer Grønmo.

– Det samiske blir tullet bort

Billedkunstner Bente Geving har også selv erfart hvordan samisk språk kan bli ringaktet.

– Hva er samer? Det spørsmålet ble alltid tullet bort, for det var ikke så viktig. Og hver gang jeg spurte om å få lære samisk så var heller ikke det viktig, forteller Greving.

Korte nyheter

  • Ii searvva Lappekodisilla doaluide

    Norgga ođđa kultur- ja dásseárvoministtar Anette Trettebergstuen ii searvva doaluide go Lappekodisilla buktet Sámi arkiivii Guovdageainnus, čállá IFinnmark. Ministtar lei galgat geiget Lappekodisilla sámi ovddasteaddjái, Sámediggepresidentii Aili Keskitaloi, muhto ráđđehusa beales searvá dál stáhtačálli Gry Haugsbakken dáid allaáiggálaš doaluide, masa maid Majestehta Gonagas Harald boahtá. Olgešbellodaga sámepolitihkalaš jođiheaddji Ellen Inga O. Hætta lea behtton go ii loga seamma deaddu doaluin go stáhtačálli searvá ministara ovddas.

    Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen
    Foto: NTB/Statsministerens kontor
  • Fidne ON gudnemáinnašumi

    Ovttastuvvan našuvnnaid eamiálbmogiid bissovaš foruma ságadoalli Anne Nuorgam Ohcejogas lea válljejuvvon jagi 2021 ON ustit -gudnemáinnašumi oažžun. Son lea hui movtta fuomášumis ja dat lei sutnje vuordemeahttun, jáhkkemeahttun ođas. – Dát lea iešalddes fuopmášupmi oppa sámi álbmogii. Dainna ON-lihttu gudnejahttá buohkaid daid barggu, geat barget sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovdii, dadjá Nuorgam Yle Sápmái.

    Anne Nuorgam
    Foto: Ođđasat / NRK
  • Guorahallat ruoššaluosa leavvama

    Deanučázádaga guolástanhálddahus čájeha eahpeluohttámuša stáhta ruoššaluosahálddašeapmái Deanočázadagas. Sii bivdet reivves mii lea sáddejuvvon Dálkkádat- ja birasministtar Espen Barth Eidei ahte guorahallagohtet mo stáhta luossahálddašeapmi lea čađahuvvon, earret eará go ii dáhkon mihkiide go fuomášuhtte ruoššaluosa leavvama jogaide. Deanočázádaga hárrái ii leat seammalágan hálddašeapmi leamaš go eará guovlluin, oaivvildit Deanučázádaga guolástanhálddahusas.

    Pukkellaks som svømmer i en elv
    Foto: Nils John Porsanger / NRK