Utvikling til demens er ikke bare knyttet opp mot hvordan hjernen blir brukt i løpet av livet, men også mot alder og genetisk disposisjon.
- Les også:
Genforskning kan gi best resultat
Tidligere uoffisielle undersøkelser antyder at samer sliter mest med demens, i følge leder Kristine Gaup Grønmo ved Nasjonal utviklingssenter for sykehjemtjeneste til den samiske befolkningen.
– Forskningen om samer bør også innbefatte genforskning dersom man ser det mest hensiktsmessig for å komme frem til best og riktigst resultat, sier lederen.
– Sårbarhetsgen varierer hos ulike folkeslag og kulturer
Professor i aldringspsykiatri Knut Engedal.
Demensforsker og professor Knut Engedal i aldringspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus opplyser at hos alle mennesker finnes det et sårbarhetsgen som varierer hos de ulike folkeslagene verden over.
– Dette sårbarhetsgenet for eksempel som vi vet finnes når det gjelder utvikling av demens, er ulik fordelt i ulike kulturer i ulike deler av verden, sier Engedal.
– Genet kalles for Apolipoprotein, sier han.
- Les mer om demens . (ekstern lenke)
– Den ugunstige varianten av dette genet finnes det 20 prosent av hos nordmenn. I Nigeria finnes det 40 prosent av hos befolkningen, og i en del av de arabiske stammer finnes det bare 5-10 prosent av dette genet. Slik at det er store forskjeller i hele verden på dette, sier Engedal.
– All fremskritt har sin pris
Mye negativitet rundt de samiske pasienter som ble behandlet i norsk psykiatri fram til 1940, er grunnen til at samer er skeptiske til psykiatrisk forskning.
Les mer om hvordan de samiske pasienter ble behandlet i norsk psykiatri fram til 1940 i linken nedenfor.
- Les også: (ekstern lenke)
Kristine Gaup Grønmo mener det er viktig å etablere tillit til den samiske befolkning når det gjelder genforskning. Forskningsresultatene bør komme samer til nytte og ikke bli misbrukt.
– Dersom det ikke blir gjennomført et genforskningsprosjekt også på samer, da kan samer bli hengende etter på forskningsfelt innen demens som andre folkeslag har kommet mye lenger med, sier hun.
– All fremskritt har sin pris, og man må være med på prosjekter og tiltak dersom man skal kunne få noen svar og være med på utviklingen ellers i samfunnet, avslutter Kristine Gaup Grønmo.
