– Samer bør genforskes mot demens

Tidligere undersøkelser antyder at samer sliter mest med alderdomssløvhet, men likevel er deres gener ikke blitt forsket mot demens.

Oahpahusbuohceruovttu jođiheaddji Kristine Grønmo

Kristine Gaup Grønmo ved Nasjonal utviklingssenter for sykehjemtjenester til den samiske befolkning (Tidligere kjent som Undervisningssykehjem).

Foto: Nrk Sámi Radio / NRK

Utvikling til demens er ikke bare knyttet opp mot hvordan hjernen blir brukt i løpet av livet, men også mot alder og genetisk disposisjon.

Genforskning kan gi best resultat

Tidligere uoffisielle undersøkelser antyder at samer sliter mest med demens, i følge leder Kristine Gaup Grønmo ved Nasjonal utviklingssenter for sykehjemtjeneste til den samiske befolkningen.

– Forskningen om samer bør også innbefatte genforskning dersom man ser det mest hensiktsmessig for å komme frem til best og riktigst resultat, sier lederen.

– Sårbarhetsgen varierer hos ulike folkeslag og kulturer

Knut Engedal

Professor i aldringspsykiatri Knut Engedal.

Demensforsker og professor Knut Engedal i aldringspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus opplyser at hos alle mennesker finnes det et sårbarhetsgen som varierer hos de ulike folkeslagene verden over.

– Dette sårbarhetsgenet for eksempel som vi vet finnes når det gjelder utvikling av demens, er ulik fordelt i ulike kulturer i ulike deler av verden, sier Engedal.

– Genet kalles for Apolipoprotein, sier han.

  • Les mer om demens her . (ekstern lenke)

– Den ugunstige varianten av dette genet finnes det 20 prosent av hos nordmenn. I Nigeria finnes det 40 prosent av hos befolkningen, og i en del av de arabiske stammer finnes det bare 5-10 prosent av dette genet. Slik at det er store forskjeller i hele verden på dette, sier Engedal.

– All fremskritt har sin pris

Mye negativitet rundt de samiske pasienter som ble behandlet i norsk psykiatri fram til 1940, er grunnen til at samer er skeptiske til psykiatrisk forskning.

Les mer om hvordan de samiske pasienter ble behandlet i norsk psykiatri fram til 1940 i linken nedenfor.

Kristine Gaup Grønmo mener det er viktig å etablere tillit til den samiske befolkning når det gjelder genforskning. Forskningsresultatene bør komme samer til nytte og ikke bli misbrukt.

– Dersom det ikke blir gjennomført et genforskningsprosjekt også på samer, da kan samer bli hengende etter på forskningsfelt innen demens som andre folkeslag har kommet mye lenger med, sier hun.

– All fremskritt har sin pris, og man må være med på prosjekter og tiltak dersom man skal kunne få noen svar og være med på utviklingen ellers i samfunnet, avslutter Kristine Gaup Grønmo.