Hopp til innhold

– I dag er jeg stolt av å være same

Både publikum og artister er fulle av lovord etter tidenes konsert i Sápmi. Her får du også se den mektige fremføringen av Tysfjord-joiken.

Mihá-konserten i Hamarøyhallen 3. mars

Se 21 bilder fra konserten.

Foto: Sander Andersen / NRK Sápmi
Se bildene fra Mihá-konserten 3. mars 2018 i Hamarøyhallen.

– For en magisk dag, sier artisten Katarina Rimpi fra Sverige.

Det ble en spesiell og sterk opplevelse for henne da hun sang og joiket under konserten Mihá i Hamarøyhallen lørdag.

– Det er jo en alvorlig sak som er grunnen til at vi er her, så jeg føler mye i hjertet. Jeg holdt på å begynne å gråte, sier Rimpi.

Hele 18 artister tok turen for å vise at Tysfjord også kan forbindes med stolthet og glede.

Konserten står i sterk kontrast til historiene som ligger bak – seksuelle overgrep i Tysfjord.

Mihá-konserten ble en sterk opplevelse for både artister, og ikke minst tilskuere.

Linn og Marlene Knutsen

Linn Therese Knutsen og Marlene Knutsen er storfornøyd med konserten.

Foto: Sander Andersen / NRK Sápmi

Stolt

– I dag er jeg stolt, stolt av å være same. Helt fantastisk at man har fått til denne konserten, sier Linn Therese Knutsen til NRK etter konserten.

Einar Roska kjørte hele 1400 kilometer, fra Nesseby i Finnmark til Hamarøy i Nordland, for å overvære konserten.

– Jeg måtte ta meg turen for å støtte tysfjerdingene.

Artisten Sofia Jannok poengterer at det var store krefter under konserten.

– Det er en så utrolig viktig sak, og et så dristig forslag på at man snur noe som er tungt over til et mektig samhold. Vi trenger det. Alle samer trenger det. Nemlig kjærligheten.

– Vi er her i dag fordi våre sener, våre formødre, forfedre og etterkommere er så sterke.

– Meget, meget bra

For artisten Katarina Barruk fra Sverige var det viktig å vise at samer står sammen.

– Det var så mange følelser som kom opp da jeg entret scenen. Og det er fordi jeg har tenkt veldig mye på disse sakene som er grunnen til at vi er her.

Ordføreren i Tysfjord ble mektig imponert.

– Det var meget, meget bra. Det var ingen nedturer, bare oppturer. Stoltheten reiser seg ifra bunnen av, sier ordfører Tor Asgeir Johansen.

På TV

NRK Sápmi har fått én times sendetid på NRK 2 lørdag 10. mars fra denne konserten med musikk, kommentarer og intervjuer. Sendingen begynner klokken 2210.

Men her får du oppleve en liten smakebit. Avslutningen av konserten.

Joiken «Vuodna» signert Lars Magne Andreassen:

Tysfjord-joiken "Vuodna" med Lars Magne Andreassen ble fremført av flere artister på Mihá-konserten lørdag 3. mars 2018.

Med samtlige artister fremføres til slutt i konserten Tysfjord-joiken "Vuodna".

Korte nyheter

  • Luondu gos ii leat sisabahkken Norggas, lea gáržon

    Norgga birasdirektoráhta ođđa logut čájehit, ahte luondu gos ii leat sisabahkken lea gáržon viđa jagis birrasiid 830 njealjehaskilomehtera.

    Dákkár guovlluin oaivvilduvvo guovlu, mii lea badjel kilomehtera duohken geainnuin, ruovddemađiin ja elfápmohuksemiin.

    Sisabahkkemiin lagabui guhttalot proseantta leat energiijahuksemiid geažil.

    Dáid fylkkain Norggas leat leamaš eanemus dákkár huksemat luonddus : Vestlánddas, Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus.

    Rago nasjonalpark i Sørfold
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA