Hopp til innhold

– Her blir det snuhavn i 2015

Kan bety enorme inntekter for hele regionen.

Per Arve Amundsen

Styreleder Per Arve Amundsen i Northcape Turnaround Port står foran det som skal bli til ankomst- og avgangshall for cruiseturistene. Det første skipet skal etter planen ankomme med 1800 turister 6. juni 2015.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Prosjektet som Northcape Turaround Port har satt i gang går ut på å få en snuhavn hit til Porsanger. Store cruiseskip skal kunne komme hit og snu. Så skal vi kunne frakte både folk og gods via Banak flyplass i Lakselv. Det er kjempeviktig for Porsanger kommune og de omliggende kommunene, blant annet Karasjok, Lebesby og Nordkapp, sier styreleder Per Arve Amundsen i Northcape Turnaround Port.

Allerede i juni 2015 skal snuhavna i Hamnbukt i Porsanger etter planene være på plass og klar til å ta imot de første 1800 cruiseturistene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Snuhavn i Porsanger

En spesiell innretning som er kalt SeaWalk skal brukes for å fortøye cruiseskipene. Den vil også gjøre det mulig å få passasjerene sikkert til/fra land. SeaWalken er både billig og enkel å frakte.

Foto: Pressebilde / Northcape Turnaround Port

Snuhavn brukes i kombinasjon med flyplass. Passasjerer som er ferdig cruiset går i land via snuhavna, besøker turistanlegg i regionen og flys deretter hjem med charterfly.

– Vi skal legge forholdene tilrette og vi skal tjene penger, men også næringslivet i Porsanger skal tjene penger. Forsåvidt også de omliggende kommunene skal kunne gjøre seg nytte av anlegget. Jeg tror at det skal gi store ringvirkninger for hele regionen, og ikke bare Porsanger, tror Amundsen.

Relaterte saker:

Initiativ fra cuisenæringen

Det er cruisenæringen selv som har tatt initiativ til at det etableres en snuhavn i nord, og hvis planene realiseres så vil dette bety en cruise-boom i Finnmark.

Den spanske rederigiganten Pullmantur planlegger å bruke Honningsvåg i Nordkapp som hjemmehavn og Hamnbukt i Porsanger som snuhavn fra 2015.

Forenklet forklart vil en hjemmehavn vil spille den same rollen som Hurtigrutens base i Bergen, mens en snuhavn vil være sammenlignbar med det Hurtigruten har i Kirkenes.

Rederiet har fire skip. To med plass til 2800 passasjerer hver, ett med plass til 2200, og ett med plass til 1.800 passasjerer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MS Empress

6. juni 2015 skal MS Empress ankomme snuhavna i Hamnbukt med 1800 passasjerer.

Foto: Pressebilde / pullmantur.es

Dersom bare ett av rederiets skip bruker havna i Nordkapp som hjemmehavn, betyr dette 5000 ekstra mennesker i uka som trenger vann, mat og andre varer.

Det betyr også 5000 ekstra passasjerer som flys inn med selskapets egne fly til Banak i uka fra mai til august.

Karasjok-ordføreren har tro på ringvirkninger

Ordføreren i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto (Sp) er positiv til snuhavnprosjektet og hun har stor tro på at dette vil gi positive ringvirkninger også for hennes kommune.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

– Dette er et veldig spennende prosjekt. Vi har store forventninger om at dette skal være med på å løfte opp hele Nord-Norge, «Sameland» og hele Finnmark. Vi har store forventninger om at dette skal bringe mange flere turister hit til «Sameland», sier ordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Hun tror at en god del av disse turistene vil komme til Karasjok.

– Flere turistbedrifter i kommunen har allerede begynt å lage pakketilbud til cruiseturistene. Derfor er det gode håp om at turistene skal få smak av samisk kultur under oppholdet her i Karasjok, tror Balto.

Ordføreren opplyser at Karasjok kommune har hatt og har fortsatt en god dialog med Porsanger kommune og utviklingsselskapet Porsanger i utvikling om snuhavnprosjektet.

– Dette prosjektet vil gi samisk kultur et løft. Det vil bety mye å få vist den samiske kulturen på denne måten for hele verden, mener Balto.

Skjær i sjøen

Nå er det bare et drøyt år igjen til MS Empress skal ankomme snuhavna i Hamnbukt med 1800 passasjerer, men per i dag er ikke alt på plass ennå.

– De første to skipene kommer inn Porsangerfjorden i juni 2015. Det er det vi jobber ut i fra. Det betyr at vi skal ha infrastrukturen klar for å ta imot båtene. Dette innebærer at vi har en veldig stram tidsplan. Vi må jobbe veldig hardt og målbevisst for å klare det, forklarer Per Arve Amundsen.

Snuhavnprosjektet i Porsanger er kostnadsberegnet til 50 millioner kroner.

Det er imidlertid noen skjær i sjøen. Northcape Turnaround Port har nemlig ennå ikke lykkes å komme i land med hele denne summen.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at vi er i mål, men der er vi ennå ikke. Vi er på vei. Hvor langt vi er kommet kan jeg ikke kommentere akkurat nå, men vi har flere modeller vi ser på. Vi jobber ut i fra at SeaWalken er på plass i juni 2015, opplyser Amundsen.

Hvor stor sum er det dere mangler?

– Jeg skal ikke kommentere tall, men det er klart at det er flere økonomiske modeller vi ser på, svarer Amundsen.

Hamnbukt i Porsanger

Idylliske Hamnbukt ligger rundt ti kilometer fra flyplassen i Lakselv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK



Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK