NRK Meny
Normal

– Det beste fisket på flere år

Forskning viser død sjøbunn i fjordgapet. Bedre tider lenger inne i Norges fjerde lengste fjord.

Fiskere i Smørfjord merker at det er mer liv i Porsangerfjorden.

Bernt Wilhelmsen (64) i Smørfjord har ikke opplevd bedre fiske på mange år, og han ser lyst på fremtiden til fiskeriene i Porsangerfjorden. Reporter: Dan Robert Larsen - Foto/redigering: Dragan Čubrilo

– Vi ser det bra her hvor kråkebolla ikke har kommet til at det er mye tare. Jeg har sett blant annet i Sortvika, der jeg pleier å laks om sommeren, at taren har kommet tilbake. For noen dager siden var jeg der for å sjekke landfestene og jeg var positivt overrasket over hvor mye tare som var kommet tilbake der bare på et år siden sist jeg var der ute, sier fisker Asbjørn Andersen.

63-åringen fra Smørfjord i Porsanger har nylig gjort seg ferdig med årets torskefiske. Nå holder han på med å forberede seg til sommeren sjølaksefiske, som starter 2. juni.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Asbjørn Andersen

Asbjørn Andersen (63) har fisket i Porsangerfjorden helt siden har var ung. Nå ser han at noe av faunaen vender tilbake til fjorden etter å ha vært borte i flere år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hans kollega, Bernt Wilhelmsen opplyser at taren er en særdeles nyttig vekst for alt liv i fjorden.

– Tareskogen er like viktig for sjøen som som det regnskogen er for landejorda. Tareskogen gjør at vannet får oksygen. Den er også et viktig skjulested for fiskeyngel, forklarer Wilhelmsen.

– Helt dødt ytterst i fjorden

Havforskningsinstituttet har de siste årene tatt flere prøver forskjellige steder i Porsangerfjorden.

Under et tokt i ytre del av Porsanger den 17. mai, fant forskere fra Havforskningsinstituttet overraskende lite liv på havbunnen. I havbunnen på 220 meters dyp forventet forskerne å finne kråkeboller, sjøstjerner og en rekke andre bunndyr, men det ble kun funnet gjørme og mark.

Havforskning

Havforsker Lis Jørgensen.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– På en eller annen måte så må det her livet ha forsvunnet og hva som har gjort at det har forsvunnet det kan jeg ikke si sånn med en gang, opplyser havforsker Lis Jørgensen.

Kan det være kongekrabben?

– Det kan jo være en årsak til at den store faunaeen har forsvunnet, mener Jørgensen.

Wilhelmsen er ikke helt sikker på om forskerne har helt rett i at faunaen i Porsangerfjorden virkelig holder på å forsvinne og at kongekrabben er den skyldige.

– Man skal kanskje være litt forsiktig med å gi kongekrabben skylda for alt det negative som skjer i havbunnen. Jeg husker at det for en del år siden ble tatt prøver lenger inne i Porsangerfjorden. Da kom de frem til samme resultat; at det var en livløs fjord. Da var ikke kongekrabben ennå kommet hit, påpeker Wilhelmsen.

– Fisken vender tilbake

Den erfarne fiskeren vil likevel ikke gå så langt som å si at forskerne prater tull.

Bernt Magne Wilhelmsen

Bernt Wilhelmsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– De bare påpeker de resultatene som dem får. Derfor vil jeg ikke si at de maler fanden på veggen. Det er vel sånn som de sier, men man skal vel være litt forsiktig med å legge all skylda på kongekrabben, sier han.

Wilhelmsen tror at Porsangerfjorden er i ferd med å oppleve bedre tider,

– Ressurstilgangen i Porsangerfjorden har faktisk blitt bedre og bedre de siste årene. Sånn som for eksempel i år hadde vi et bedre torskefiske med garn i Porsangerfjorden enn det vi har hatt på lenge. Vi må tilbake til 70-tallet for å finne noe lignende, forteller Wilhelmsen.

– I år var det virkelig mye fisk her i Smørfjorden. Her har faktisk enmannssjarker fisket 40 tonn på to og en halv måneders fiske. Det må jeg si at det er mye fisk og det er virkelig bra av en enmannsbåt å føre på land, sier Asbjørn Andersen.

"Johan Hjort"

Forskningsskipet Johan Hjort.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Havforskningsinstituttet gjennomførte nye undersøkelser lenger inne i fjorden på søndag og mandag denne uka.

Disse undersøkelsene viser at fiskerne i Smørfjord har rett.

Forskerne kan melde om et yrende liv både med mye sjøstjerner, kråkeboller og skjell.

– Fjorden er heldigvis ikke død, sier seniorforsker Lis Jørgensen.

Vil ha liv i fjorden igjen

Porsangerfjorden er landets fjerde lengste fjord, og var i tidligere tider hovedgrunnlaget for bosettingen i Porsanger.

I 1909 var det 490 fiskere i kommunen. I 1984 var tallet sunket ti 82 heltidsfiskere og i 2010 bare 20, opplyser Porsanger kommune på sin nettside.

Et vedvarende overfiske på flere fiskeslag fra 1960-tallet og utover på 1970- og 80-tallet førte til «svart hav». Dette kan ha gitt kråkeboller gode livsvilkår. Når kråkebollene først har spist opp tareskogen, blir det vanskelig for småfisken å overleve.

– Det som er veldig viktig nå er at Porsangerfjorden, som i mange generasjoner har vært en rik seifjord, blir vernet mot stordrift. Da tenker jeg på snurpeflåten, at de ikke kommer inn i fjorden. Da kan det om ikke lenge bli lønnsomt også å drifte med seigarn, tror Asbjørn Andersen.

Sommeren 2013 ble Norgeshistoriens største tareskogeksperiment satt i gang et treårig prosjekt ved Havforskningsinstituttets feltstasjon Holmfjord i Porsangerfjorden. Prosjektet går utpå å spre brent kalk i et område på 800.000 m2. Dette skal være effektivt for å fjerne masseforekonster av kråkeboller.

Forskninsprosjektet Fjordkalk er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Tromsø.

Fiskebåter

Optimismen råder igjen blant de få fiskerne som er igjen i Porsangerfjorden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK