Hopp til innhold

– Har vernet nok

Fungerende ordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino har lenge vært klar over at Klima- og miljødepartementet ikke har lagt bort verneplanene for Kautokeino og Karasjok.

Hans Isak Olsen

Fungerende ordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino er kjent med at Klima- og miljødepartement vil sluttbehandle verneplanene i Karasjok og Kautokeino, og er glad for at ministeren vil møte kommunen.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Jeg er meget glad for at Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ønsker å møte oss i denne saken, og vi har hele tiden vært klar over disse planene bare var lagt på is av den tidligere regjeringen og ikke avsluttet, sier Hans Isak Olsen.

Klima- og miljødepartementet har ikke avsluttet verneplanene i Kautokeino og Karasjok, og nå vil ministeren ha dialog om de videre prosessene.

Ønsker ikke vern

Flertallet i Kautokeino kommunestyre ønsket ikke ytterligere vern i Øvre Anarjohka nasjonalpark heller ikke i Goahteluoppal landskapsvernområde.

– Vi ser at vern av disse områdene fører til problemer for dem som bruker det, og vårt ønske er at utmarken vår skal kunne brukes, forklarer Olsen.

Fungerende ordfører vil ikke at folk bare skal kunne stå ved fiskevann og ikke få lov å til å fiske der, områdene skal brukes av folk.

Snakk om store områder

Kautokeino kommune har fått invitasjon til å treffe Klima- og miljøminister Tine Sundtoft når hun kommer til Finnmark.

Sundtoft skriver at før hun går videre med disse sakene som departementet har jobbet med, verneplanen for Muvrešáhpi nasjonalpark/Goahteluoppal landskapsvernområde og utvidelsen av Øvre Anarjohka nasjonalpark, vil hun ha bedre kjennskap til både kommunenes og andre berørte parters syn på disse verneforslagene.

Det er til sammen 800 kvadratkilometer som er planlagt vernet, eller nesten det dobbelte av Oslo kommune (Oslo er 450 kvadratkilometer i areal). Områdene ligger i Kautokeino og Karasjok kommuner.

Avslutte saken

– Jeg tror at ministeren vil avslutte disse sakene nå, enten at hun avslutter sakene og sier at det ikke blir noe vern, eller at de går inn for planene som foreligger, sier Hans Isak Olsen.

Fungerende ordfører ønsker at det hadde kommet en avslutning som kommunen kunne akseptert, men synet skal legges frem under møtet med ministeren.

Ikke klar over møtet

Naturvernforbundet i Ávjovárri (Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Lebesby) var ikke klar over at Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ønsker å gå videre med disse sakene.

– Naturvernforbundet er glad for at dette nå blir tatt opp igjen, og vi er også positive til signalene om at departementet vil ha dialog med lokalsamfunnet om dette, sier leder Svein Lund i Naturvernforbundet i Ávjovárri.

Svein Lund

Leder Svein Lund i Naturvernforbundet i Ávjovárri, er glad for at Klima -og miljødepartementet vil sluttbehandle vernesakene i Kautokeino og Karasjok, og ha en dialog om dette.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara/NRK

Lund sier at de hele tiden har ønsket vern, men samtidig har de i høringer nevnt at man må høre på de lokale interessene for disse områdene, derfor er de glad for ministeren nå vil møte folket.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK