Hopp til innhold

– Verdifullt med støtte fra samisk hold

– Støtten fra Norske Samers Riksforbund (NSR) er spesielt verdifull sett på bakgrunn av den erfaringen NSR og samebevegelsen har, sier leder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin.

Leder i Norske Kveners Forbund, Rune Sundelin
Foto: Kristin Nicolaysen

Han mener det arbeidet NSR har gjort når det gjelder å utvikle eget språk og kultur, kan være viktige erfaringer som kvenene kan ha nytte av.

NSRs leder, Silje Muotka har bl.a. sagt i en pressemelding at de syns det er viktig at kvenene får gjenreist sitt språk i Norge og at de får oppfylt kravet om et eget kvenfond.

GULDAL: Kveanat giitevaččat

– Tydeligere profil

– NSR hadde jo en resolusjon i 2006 hvor de støttet de samme kravene, og vi var veldig glade for den støtten den gangen også, men i dag har støtten fått en enda tydeligere profil, noe vi er veldig glade for.

Har dere en følelse av at samene bare har arbeidet for egen sak og brydd seg lite om hvordan kvenene har det?

Ja, vi har hatt en følelse ut av det, og tidligere ble det igangsatt et arbeid med tanke på å få til et bedre samarbeid, bl.a. med initiativ fra sametingsrepresentant Willy Ørnebakk. Det arbeidet stranda litt av forskjellige årsaker, men jeg håper at noen av initiativene nå kan tas opp på nytt.

Hvorfor tror du støtten fra samisk hold har vært så lunken?

Det kan vel være at man har vært i fase hvor en har ønsket å konsolidere sin egen situasjon, og det kan man ha en forståelse for, sier Sundelin.

– Mye til felles

Men han tror at man nå er kommet til et punkt hvor man har veldig mange felles ting å jobbe for. Grunnlaget for en flerkulturell minoritetspolitikk er jo felles for alle minoriteter, det være seg samisk, kvensk eller andre.

Språket er også en veldig viktig sak, og jeg tror om en skal gjenreise det kvenske språket, så har vi veldig mye å lære ut av det arbeidet som har skjedd innenfor det samiske, mener Sundelin.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby