Hopp til innhold

– En dommedag for reindrifta

Det er natt til 26. april 1986. Reaktor 4 i Tsjernobyl-atomkraftverket eksploderer. Store mengder radioaktivt støv farer med vinden nordover og lander i beiteområder for rein.

 Markering av 30-årsdagen etter Tsjernobylulykken i Snåsa

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Det ga store konsekvenser for reindriften i Trøndelag.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Stiftelsen Saemien Sijte markerte at det er 30 år siden Tsjernobyl-ulykken fant sted. Arrangementet på Snåsa i Nord-Trøndelag hadde blant annet utstilling med fokus fra den første tiden etter ulykken og frem til i dag.

Utstillingen gjorde sterkt inntrykk på Norske Reindriftssamers Landsforbunds leder, Ellinor Marita Jåma, som selv var syv år da ulykken skjedde.

Ellinor Marita Jåma

– Vi skjønte kanskje ikke konsekvensene av det, men for oss ble fôring en del av hverdagen. Vi gledet oss til helgene, da fikk vi komme hjem og være med på det, mimrer Jåma.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Med tanke på hvor alvorlig den ulykken var, og at man faktisk klarte seg. Det imponerer meg. Ikke minst så tenker jeg på min foreldregenerasjon, som sto midt opp i det her. Jeg beundrer de for at de overlevde. Det var egentlig en dommedag for reindrifta. Det så veldig svart ut.

Siden 1986 har man i Norge kassert nærmere 36.000 reinsdyr som følge av Tsjernobyl-ulykken.

Lavrans Skuterud

– Det er ingen fare nå. Kun i ekstreme tilfeller med kjempestort konsum av sopp, sier Lavrans Skuterud.

Foto: Statens Strålevern

– Norge ble kraftig rammet. Det var ett av landene utenfor gamle Sovjetunionen som fikk mest nedfall. Vi ble spesielt rammet fordi vi har matproduksjon i utmark, sier Lavrans Skuterud i Statens Strålevern.

Bequerel-måling

Rein spiser hovedsaklig lav om vinteren, og lav tar opp forurensning fra luften.

– Reindrifta er berørt også i dag. Vi måler bequerel nå også, før vi leverer til slakt. Det er enkelte som må fore før slakting. Slik vil det være i lang tid framover, fordi nedbrytningstida er såpass lang som den er, sier Jåma.

For tamreindriften i Oppland og Trønderlag er høye nivå av cesium-137 fortsatt et problem, skriver Statens Strålevern på sine nettsider.

– Den samiske reindrifta er spesielt utsatt. Det er så sterk kobling mellom næring og kultur, sier Skuterud.

Reindriftsutøvere spesielt utsatt

Radioaktive stoff i rein overføres til mennesker som spiser kjøttet. Det finnes kostholdsråd for personer som spiser store mengder reinkjøtt årlig. Strålevernet følger spesielt utviklingen av radioaktivitet i reindriftsutøvere fra forurensede områder.

– Fra jeg var barn så er jeg blitt målt omtrent hvert eneste år for bequerel, og jeg får fortsatt innkallinger. Det syns jeg er postivt, at det følges opp 30 år etterpå. Det har vært en trygghet for oss, avslutter Jåma.

Hvert år kontrollerer Mattilsynet nivåene i rein som skal slaktes i utsatte distrikt. Hvis nivåene ligger over grenseverdien på 3000 Bq/kg blir det gjort tiltak for å redusere nivåene i dyr før slakting.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK