Hopp til innhold

– Hele situasjonen var forvirrende for oss

I tiden etter Tsjernobyl-ulykken måtte Olof Anders Kuhmunen selge reinkjøtt til andre reineiere fordi deres eget var for forurenset. – En fortjeneste med bismak, sier han.

Oluf Anders Kuhmunen

Olof Anders Kuhmunen har rein på Saltfjellet. Han slapp unna ringvirkningene av Tsjernobyl-ulykken i 1896.

Foto: Nyhetsspiller / NRK

I dag er det 30 år siden en reaktor et atomkraftverk eksploderte i Ukraina, og førte til radioaktiv forurensning over store deler av Europa.

– Ulykken fikk ikke så stor innvirkning på oss direkte, vi havnet midt imellom to områder som ble rammet av radioaktivitet, sier reineier Olof Anders Kuhmunen, som holder til på Saltfjellet i Nordland.

Han kan derimot fortelle om en stor uro i reinmarkedet, fordi ingen egentlig visste hva som skulle skje fremover eller hva slags ringvirkninger denne ulykken kom til å få.

– Hva slags forhåndsregler tok dere?

– Da vi begynte å se at dette ble alvorlig, tok vi lavprøver av hele reinbeitedistriktet som vi sendte inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Saltfjellet

Saltfjellet i Nordland.

Foto: Espen Zahl

Måtte selge kjøtt

Siden 1986 har man i Norge kassert nærmere 36.000 reinsdyr som følge av Tsjernobyl-ulykken, og sørsamer og deres rein er den befolkningsgruppen i verden som er mest forurenset av bequerel. Det førte også til at andre reineiere, deriblant Kuhmunen, måtte selge kjøtt til andre som vanligvis ville konsumert eget. Han opplevde det som trasig.

– Det var en fortjeneste med bismak, det var ubehagelig på et vis. Samtidig følte jeg at jeg kunne hjelpe. Dermed ble det meget viktig å levere kjøtt til dem som ville ha, forteller Olof Anders Kuhmunen.

– Det kunne vært dødelig

I dagene og ukene etter ulykken, kan reineieren fortelle om stor forvirring, fordi han selv eller menneskene rundt han aldri hadde hørt om hverken cesium eller de andre ordene som ble brukt for å forklare om radioaktiviteten eller forurensningen.

– Det ble forvirrende. Det kunne vært dødelig, det kunne vært hva som helst, avslutter Kuhmunen.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.