Hopp til innhold

– De taletrengte er vinnerne

De sametingspolitikerne som er mest på talerstolen er også de som figurerer mest i media og når best frem med sitt budskap til folket, sier politisk journalist.

snakkesalige sametingspolitikere

De tre mest snakkesalige på Sametinget representerer de to største partiene. Fra venstre: Geir Tommy Pedersen (NSR), Silje Karine Muotka (NSR) og Willy Ørnebakk (Ap).

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– I samepolitikken er det slik at den som er mest synlig, ofte tar ordet, er talefør, er engasjert og som tør å mene noe om saker og ting, også er de som oftest kommer i media og når frem med sitt budskap, sier avisa Ságats politiske journalist Leif Thorvald Trosten (46).

Trosten er den journalisten i den norskspråklige sameavisa, som i flere år tettest har fulgt det som skjer på samenes eget folkevalgte organ.

Opposisjonen snakker mest

Geir Tommy Pedersen i Norske Samers Riksforbund (NSR) er den politikeren på Sametinget som bruker talerstolen mest . 297 ganger har NSR-veteranen holdt innlegg og tatt replikker i inneværende valgperiode. Pedersen (47) har nesten aldri manus med seg på talerstolen fordi han har lese- og skrivevansker eller dysleksi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Geir Tommy Pedersen

SNAKKESALIG: Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NSR

På andre plass i denne lista finner vi også en opposisjonspolitiker, nemlig NSRs Silje Karine Muotka. Hun har fremført sine standpunkter på Sametingets talerstol 287 ganger. På tredje plass følger Arbeiderpartiets (Aps) parlamentariske leder på Sametinget, Willy Ørnebakk, med 234 innglegg/replikker. Han beskriver det å stå på Sametingets talerstol som høydepunktet i sitt politiske liv .

Leif Thorvald Trosten

Ságats politiske journalist Leif Thorvald Trosten.

Foto: Pressebilde / Ságat

– Det er selvsagt ingen automatikk i at du alltid havner i media selv om du ofte tar ordet. Utspillene må ha et innhold og ha gode poenger. Det er også viktig å kunne forklare sakene på en forståelig måte. Hvis du bare prater tull på talerstolen så vil journalistene bare lukke ørene, forklarer Trosten.

Ságat-journalisten mener det ikke er unaturlig at det nettopp er opposisjonspolitikere som topper listen over de som bruker Sametingets talerstol mest.

– Det er helt naturlig. Det er jo deres jobb å påpeke saker de mener posisjonen gjør feil og de må jo markere seg, sier Trosten.

Totalt er det holdt 4.135 innlegg og replikker i løpet av 13 plenumssamlinger. Den første plenumssamlingen i denne oversikten var 13. oktober 2009 og den siste var 8. juni 2012. Det er behandlet 147 saker i løpet av disse samlingene.

Gjennomgangen NRK har gjort, viser at talerstolen er brukt 2.801 ganger til innlegg og 1.334 ganger til replikker. Ordet til forretningsorden er ikke tatt med i oversikten.

Det gjenstår fire plenumssamlinger i denne perioden. Sametingsvalget er samtidig med stortingsvalget i september 2013.

– De taletrengte når frem i media

Leif Thorvald Trosten sier at som oftest er de som topper denne lista over Sametingets mest taletrengte som også får spalteplass i Ságat eller blir sitert i andre samiske medier.

– Det har litt å si at politikerne får profilert seg selv eller partiet de representerer på Sametingets talerstol. De som topper denne lista er også de ledende politikerne i det samiske samfunnet. De har også fått rollen om å fronte politikken i eget parti. De kjenner politikken bra og de er dyktige til å forklare egne og partiets standpunkter, påpeker Trosten.

Ságat-journalisten sier at journalister naturlig nok helst ønsker å snakke med de som har noe på hjertet. Det er likevel etter hans mening viktig å også søke etter andre kilder og folk som har andre meninger. Imidlertid er det ikke alltid så lett å få de mindre taleføre til å tørre å uttrykke sine synspunkter i media.

– Vi søker stadig vekk etter andre syn på sakene, men det jeg har erfart er at mange samepolitikere ikke tør å stille opp, de sier de ikke kjenner sakene godt nok og at de ikke er vant til å stå frem i media. De henviser ofte til de ledende politikerne og derfor blir jeg som journalist ofte å intervjue de samme toppolitikerne gang på gang, forklarer Leif Thorvald Trosten.

– Ikke nødvendigvis en sammenheng

Magnus Takvam er politisk journalist i NRK og han har gjennom flere år fulgt tett det som skjer på Stortinget. Han sier at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom det å snakke mye på Stortingets talerstol og høy oppslutning om partiet.

Magnus Takvam

NRKs politiske journalist Magnus Takvam.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

– Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng i det å være veldig aktiv på talerstolen og det å få høy oppslutning for vedkommende parti, sier Takvam.

NRKs politiske journalist sier at det politiske budskapet man kommer med og velgernes tiltro til partiet er viktigere faktorer enn det å snakke mye når det gjelder det å vinne velgernes gunst.

– Det er ofte slik at det er enkeltpersoner som er engasjerte og aktive. Jeg husker for eksempel Erling Folkvord da Rød Valgallianse (RV) i sin tid hadde Erling Folkvord på Stortinget, og da var han en av de mest aktive på talerstolen. Det førte til at han som person fikk høy «standing» i mange miljøer, men dette hjalp ikke nok til å skaffe RV oppslutning til neste stortingsvalg, forklarer Takvam.

Erling Folkvord

Erling Folkvord (RV) brukte talerstolen mye, men nådde ikke ut til folket av den grunn.

Foto: Gunnar Lier Scanfoto / Scanpix

Det er heller ikke de mest taletrengte stortingspolitikerne som nødvendigvis når riksmedia best.

– Noen ganger er det slik, men det er ikke alltid et sammenfall der. Det ligger i sakens natur at når det er snakk om Stortinget, så er det opposisjonspartiene som er mest aktive og mest på hugget. Mens regjeringspartiene ofte blir kritisert for å være altfor passive og ikke har nok saker som de kommer med til Stortinget. Så det ligger litt i sakens natur at det er opposisjonspartiene som tar ordet oftest, opplyser Takvam.

Det å nå frem i riksmedia krever andre egenskaper enn bare det at du er velidg ivrig på talerstolen.

– Da må du også ha en tyngde og en sak som slår ann i mediene. Det har ikke alltid en sammenheng med det å være aktiv på Stortinget, understreker Magnus Takvam.

Korte nyheter

  • 650 nuora geahččalit guolásteamis dán geasi

    62 nuora Romssas eret besset dán geasi geahččaladdat guolásteamis. Oktiibuot leat 650 nuora Norggas registrerejuvvon nuoraidbivdui, ja juohke goalmmádas sis lea nieida.

    – Ulbmilin lea rekrutteret eanet nuorra guolásteddjiid. Mis lea oassi sullii 23 proseantta vuollel 30 jagi ja lea mihttomearrin oažžut eanet nuoraid válljet guolástanámmáha, lohká Dag Sørlig Norgga mearrabiebmoráđis.

    Álggaheapmi dáhpáhuvvá našunála nuoraidbivdoortnega bokte, ja ii leat beare maŋŋit čálihit iežas. Dán jagi dat gusto áigodagas njukčamánu 17. beaivvis gitta golggotmánu 16. beaivái, ja juohke registrerejuvvon nuorra guolásteaddji sáhttá vuovdit iežas bivddu gitta 50 000 ruvdnui.

    Ungdomsfiskerne ser etter krabber på Sandfjorden.
    Foto: Carolyn Hannigan
  • Hilggui Tik toka geahččaleami garvit ođđa lága

    EU-duopmostuollu hilggui odne Tik Toka geahččaleami garvit ođđa digitála njuolggadusaid mat galget ráddjet stuorra teknologiijafitnodagaid fámu, dieđiha AFP.

    Lei mannan skábmamánus go EU dajai ahte TikTok ja máŋga eará lávddi, earret eará Apple ja Meta, fertejit čuovvut njuolggadusaid mat leat «Digitála márkanlágas». Láhka mii gáržžida máilmmi stuorámus fitnodagaid čađahit mearkkašahtti rievdadusaid das mo sii doibmet.

    TikTok logo
    Foto: Reuters
  • Giron suohkan háliida vearuhit turisttaid: – Buorre jurdda

    Bealli ruoŧa turistagielddain oaivvildit ahte turisttat galget máksit sierra duristavearu. Giron lea okta dain.

    – Dat lea vuohki oažžut eanebuid dohkehit turistaealáhusa, lohká Emilia Töyrä (S), gielddastivrra nubbijođiheaddji.

    Norrbottenis lea SVT jearan turistavearu birra Árjepluovve, johkamohki ja Girona gielddaid jođiheddjiin

    Dat gielddat leat dan 30 gieldda searvvis gos leat eanemus turisttat olmmošlogu ektui leamaš maŋemus jagi.

    Kiruna
    Foto: Kiruna komune