– Beaivváš nyttig for samisk film

I år fyller det samiske nasjonalteateret Beaivváš 30 år. Regissør Nils Gaup mener at teateret spiller en viktig rolle i samisk filmproduksjon.

Cornelia Børnick, Nils Gaup og Lasse Johnsen Kvernmo.

Cornelia Børnick, Nils Gaup og Lasse Johnsen Kvernmo.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

– Da jeg laget filmen "Veiviseren" (Ofelaš) i 1986/87, så ville det ikke vært mulig å lage denne filmen hvis ikke Beaivváš hadde eksistert. Skuespillerne ved teateret dannet grunnlaget for at vi i det hele tatt kunne lage denne filmen, sier Nils Gaup.

Filmen var Nils Gaups første spillefilm og hadde premiere i 1987. Filmen er inspirert av samiske fortellinger om tsjuder som ved list overvinnes av en samisk veiviser.

Mange av skuespillerne var amatører, og noen av dem, som hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup, var hentet fra det samiske teateret i Kautokeino. Filmen ble nominert til Oscar som beste utenlandske film.

Gaup regisserer teaterstykke

Takknemligheten og de vakre ordene Nils Gaup kommer med om Beaivváš samisk nasjonalteater er også gjort til handling. Den samiske stjernregissøren er nemlig regissør for rockemusikalen, "Våre vidder" (Min duoddarat), som teateret nå holder på å sette opp.

"Våre vidder" er det første stykket Beaivváš satte opp i 1981 og nypremieren blir i Kautokeino 25. februar. Selve turneen starter i Kirkenes 2. mars og avsluttes i Alta 11. april. Stykket vises også i Kautokeino under årets påskefestival og under Festspillene i Nord-Norge i Harstad i sommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Knut Walle, Nils Gaup og Aage Gaup.

Knut Walle, Nils Gaup og Aage Gaup er sentrale personer i oppsetningen av Våre vidder 2011.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Da Beaivváš ble startet i 1981 hadde Nils Gaup en sentral rolle i etableringen. Han ble spurt om å være koreograf og svarte ja.

Lasse Johnsen Kvernmo

Lasse Johnsen Kvernmo spiller en av hovedrollene i stykket.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

– Da vi begynte å jobbe med dette stykket fantes det ikke noe samisk teater i det hele tatt. Det var i det hele tatt minimalt med samarbeid mellom samiske skuespillere. Jeg for eksempel jobbet som skuespiller i Oslo. Derfor var det interessant for meg å bli med da noen entusiaster i Sápmi spurte meg, forklarer Gaup.

Han sier det er artig å tenke på de unge musikerne, sangerne og skrivekyndige som fant du at de ville lage en samisk musikal eller rockejoikeopera.

– De fikk med meg i dette arbeidet. Jeg hørte på sangene og jeg syntes sangene fungerte veldig bra. Slik ble stykket til, erindrer Nils Gaup.