Hopp til innhold

– Beaivváš nyttig for samisk film

I år fyller det samiske nasjonalteateret Beaivváš 30 år. Regissør Nils Gaup mener at teateret spiller en viktig rolle i samisk filmproduksjon.

Cornelia Børnick, Nils Gaup og Lasse Johnsen Kvernmo.

Cornelia Børnick, Nils Gaup og Lasse Johnsen Kvernmo.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

– Da jeg laget filmen "Veiviseren" (Ofelaš) i 1986/87, så ville det ikke vært mulig å lage denne filmen hvis ikke Beaivváš hadde eksistert. Skuespillerne ved teateret dannet grunnlaget for at vi i det hele tatt kunne lage denne filmen, sier Nils Gaup.

Filmen var Nils Gaups første spillefilm og hadde premiere i 1987. Filmen er inspirert av samiske fortellinger om tsjuder som ved list overvinnes av en samisk veiviser.

Mange av skuespillerne var amatører, og noen av dem, som hovedrolleinnehaver Mikkel Gaup, var hentet fra det samiske teateret i Kautokeino. Filmen ble nominert til Oscar som beste utenlandske film.

Gaup regisserer teaterstykke

Takknemligheten og de vakre ordene Nils Gaup kommer med om Beaivváš samisk nasjonalteater er også gjort til handling. Den samiske stjernregissøren er nemlig regissør for rockemusikalen, "Våre vidder" (Min duoddarat), som teateret nå holder på å sette opp.

"Våre vidder" er det første stykket Beaivváš satte opp i 1981 og nypremieren blir i Kautokeino 25. februar. Selve turneen starter i Kirkenes 2. mars og avsluttes i Alta 11. april. Stykket vises også i Kautokeino under årets påskefestival og under Festspillene i Nord-Norge i Harstad i sommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Knut Walle, Nils Gaup og Aage Gaup.

Knut Walle, Nils Gaup og Aage Gaup er sentrale personer i oppsetningen av Våre vidder 2011.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Da Beaivváš ble startet i 1981 hadde Nils Gaup en sentral rolle i etableringen. Han ble spurt om å være koreograf og svarte ja.

Lasse Johnsen Kvernmo

Lasse Johnsen Kvernmo spiller en av hovedrollene i stykket.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

– Da vi begynte å jobbe med dette stykket fantes det ikke noe samisk teater i det hele tatt. Det var i det hele tatt minimalt med samarbeid mellom samiske skuespillere. Jeg for eksempel jobbet som skuespiller i Oslo. Derfor var det interessant for meg å bli med da noen entusiaster i Sápmi spurte meg, forklarer Gaup.

Han sier det er artig å tenke på de unge musikerne, sangerne og skrivekyndige som fant du at de ville lage en samisk musikal eller rockejoikeopera.

– De fikk med meg i dette arbeidet. Jeg hørte på sangene og jeg syntes sangene fungerte veldig bra. Slik ble stykket til, erindrer Nils Gaup.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK