Hopp til innhold

Sultet for å stanse vannkraftutbygging: – Hjertet mitt skriker fortsatt

Store inngrep var planlagt i et av Europas beste laksevassdrag. Beiteland ville gå tapt. En gruppe med samiske ungdommer mente det var nødvendig å gå drastisk til verks.

Sultestreik utenfor Stortinget

SULTESTREIK: I én uke sultestreiket syv samiske ungdommer 100 meter fra maktens korridor.

Foto: Scanpix

Vi skrur tiden tilbake til høsten 1979. Akkurat på denne dagen for 40 år siden tok Jorunn Eikjok oppstilling på Eidsvolls plass. Hun hadde nettopp kommet hjem fra et lengre opphold på Grønland, der inuittene hadde fått hjemmestyre. Der merket de at kolonistaten gradvis slapp taket.

I Norge er stemningen blant samene en ganske annen. Eikjoks venner snakket om å dra til Oslo. Noe måtte gjøres.

Sammen med seks andre samiske sultestreikere slo hun leir utenfor Stortinget. Utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget skulle stoppes.

– Vi spiste ingenting på de syv dagene sultestreiken varte. Dette var en alvorlig aksjon, sier Eikjok til NRK.

I dag ble sultestreikerne hedret under en markering utenfor Stortinget.

  • Se TV-reportasje fra støttemarkeringen under:

– Mitt hjerte skriker

Eikjok var 27 år da hun deltok i sultestreiken. Finnmarkingen har sterke minner fra dagene utenfor Stortinget. Følelsen av sult husker hun ikke.

De hadde viktigere ting å tenke på.

De snakket nærmest konstant med journalister, representanter for myndighetene, og andre som ville vite hva dette dreide seg om.

– Jeg tror at aksjonen sjokkerte både nordmenn og samer. Ingen kunne lenger ignorere det vi hadde å fortelle. At den samiske kulturen systematisk var usynliggjort, og tiet i hjel, sier Eikjok.

Hun husker derimot hvor sinte mange nordmenn ble, da de fikk vite at mange samer ikke engang hadde fått lære å lese og skrive sitt eget språk.

Hun lar tankene vandre tilbake til oktoberdagene i 1979. Hun kjenner fortsatt på sinne og sorg.

– Mitt hjerte skriker fortsatt den dag i dag, sier en tydelig rørt Eikjok.

Dette tiåret og årene etter står oppført i norsk historie som en av de mest bitre politiske kampene i norsk historie. Den opprinnelige planen var til og med at Alta-Kautokeinovassdraget skulle legge den samiske bygden Máze under vann.

Sultestreik utenfor Stortinget

UTENFOR STORTINGET: Her er Jorunn Eikjok (sittende i midten med øynene lukket) på plass utenfor Stortinget og sulteaksjonen har akkurat begynt. Den varte i én uke.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

– Raseriet måtte ut

Hun begynte tidlig å kjempe for samiske rettigheter. Dette ansvaret føler Eikjok fortsatt på, den dag i dag.

Selv om hun ikke lenger har krefter til å delta i demonstrasjoner, støtter hun unge som fortsatt kjemper for samenes rettigheter i Norden og Russland.

For henne handlet ikke Alta-aksjonen bare om elva. Den handlet vel så mye om at samene også skulle bli hørt i saker som angikk dem.

Hun hever stemmen. Ordene kommer raskt. Det er tydelig at hun blir opprørt over å tenke på det hun var med på for 40 år siden.

– Etter flere århundrer med kolonialisering, fornorskning og undertrykkelse, så er det ikke rart at raseriet måtte ut, på en eller annen måte, sier Eikjok.

Sultestreiken virket forløsende på disse innestengte følelsene.

– Vi følte at de la et lokk over det samiske, slik at vi skulle kveles. Sultestreiken gjorde i mine øyne at dette lokket ble løftet av, og det norske folk så at samene er stolte over sin bakgrunn og kultur.

Sultestreik utenfor Stortinget

VAKTE OPPSIKT: De sultestreikende samene var ofte omringet av store folkemengder. Folk kom i hopetall for å snakke med samene utenfor Stortinget.

Foto: NTB Scanpix

Standhaftige demonstranter

Sultestreiken vakte stor oppstandelse i hovedstaden. Samene hadde tatt over sentrum av Oslo. De kjempet for sine rettigheter. Vedtaket om Alta-Kautokeino vassdraget skulle omgjøres.

Koste hva det koste ville.

Gang på gang rev politiet ned lavvoene. De sultestreikende ungdommene og demonstrantene ble kjørt vekk til avhør.

Noen havnet også i arresten. Dette skremte ikke de unge aksjonistene. Etter at de slapp ut, var de tilbake igjen i Oslo sentrum. Raskt var det også en ny lavvo på plass utenfor Stortinget.

Politiet rydder bort lavvuen utenfor Stortinget

RYDDET BORT: Lavvoen som ble satt opp utenfor Stortinget ble flere ganger fjernet.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Til slutt ble det bestemt at sultestreikerne ikke skulle dø på myndighetens vakt. Tvangsforing ble løsningen.

– Jeg er veldig stolt og takknemlig over at jeg ble med til Oslo. Nå er mitt ønske at samene i fremtiden også er stolte over sine tradisjoner, og fortsetter kampen for sine rettigheter, sier Jorunn Eikjok, som bor i Tana i Øst-Finnmark.

Korte nyheter

  • Feil i et innslag i Ođđasat

    I et innslag på Ođđasat mandag 6. mai, ble det sagt at Klima- og miljødepartementet (KMD) har underkjent valget av styret til TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning, for tredje gang. Dette er ikke riktig. Det første styrevalget ble klaget inn til KMD på grunn av inhabilitet og interne konflikter. Da TF møttes for et nytt styrevalg, ble de enige om å utsette styrevalget til senere. Klima- og miljødepartementet har underkjent styrevalget til TF som ble gjort 24. april på grunn av kjønnsbalanse – ingen kvinner ble valgt inn i styret – og mangel på bred geografisk representasjon. NRK beklager feilen.

  • Dåarjoe maanagïertese Stjørdalesne

    Les på norsk.

    Saemiedigkieraerie 159 545 kråvnah vadta maanagïertese Espira Stjørdal AS saemien gïeleskreejremasse jïh kultuvretseegkemasse.

    Maanagïerte saemien faalenassem åtneme gellie jaepieh jïh sæjhta saemien gïeleskreejrehtæjjine jåerhkedh. Maanagïerte vuajna gaajhki barkiji daajroe lea læssanamme jïh gaajhkh maanah skraejriem åadtjoeh saemien kultuvreste soptsesi jïh stååkedimmien tjïrrh abpe jaepiem.

    Tjaktjen raejeste maanagïerten leah njieljie åarjelsaemien maanah jïh akte noerhtesaemien. Dej lea akte åarjelsaemien gïeleskreejrehtæjja jïh aaj aktem seehteme gie noerhtesaemien soptseste.

    Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) lea geerjene maehtedh dåarjoem vedtedh gïeleskreejremasse maanagïertesne.

    – Sïjhtem seamma tïjjem maanagïertem haestedh jïjtse saemien goevtesem tseegkedh.

    Saemiedigkien ulmie dåarjoeöörneginie lea maanagïerth saemien maanide saemiengïelem leerieh, Saemiedigkie pressebïevnese tjaala.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Tilskudd til barnehage i Stjørdal

    Sametingsrådet gir barnehagen Espira Stjørdal AS 159 545 kroner til samisk språkstimulering og kulturbygging, skriver sametinget i en pressemelding.

    Barnehagen har hatt et samisktilbud over flere år og ønsker å fortsette med samisk språkmotivator, ettersom de ser at kunnskapen til alle ansatte har økt og at alle barn får inspirasjon fra det samiske gjennom fortellinger og lek året rundt.

    Barnehagen har fra høsten fire sørsamiske barn og én nordsamisk. De har en sørsamisk språkmotivator og har også ansatt en nordsamisktalende.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad over å kunne gi tilskudd til samisk språkstimulering i barnehagen.

    – Jeg vil samtidig oppfordre barnehagen til å etablere en egen samisk avdeling, sier han.

    Sametingets mål med tilskuddsordningen er at barnehagene lærer de samiske barna samisk.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget