Da elva døde

Kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget skulle bli en av de bitreste og mest dramatiske konfliktene i norsk historie. Det hele kulminerte med politiets aksjon mot demonstrantenes i Stilla 14. januar 1981.

Bakgrunnen var Stortingets vedtak i oktober 1978 om å demme opp store områder i Alta og Kautokeino for å bygge et kraftverk i det som da var Europas kanskje mest jomfruelige og storslagne villmark.

Sultestreik

Les: Sultestreik mot kraftutbygging

Flere tusen utbyggingsmotstandere kom til Alta for å stanse byggingen, og over hele landet ble det arrangert store demonstrasjonstog mot planene. I oktober 1979 innleder aktivister fra Samisk aksjonsgruppe en sultestreik utenfor Stortinget.

Aksjonistene klarte å stoppe utbyggingen flere ganger, men i januar 1981 beslutter regjeringen Brundtland på nytt å starte opp anleggsarbeidet.

Lenket sammen

En teltleir ble reist i Stilladalen, på den lille anleggsveien opp mot den planlagte demningen. På slutten skulle den romme over 1000 forfrosne demonstranter som hadde lenket seg sammen for å stoppe anleggsmaskinene.

Nullpunktet

Lensmannskontorer over hele landet ble tømt, og over 600 politimenn ble sendt nordover for å fjerne de sammenlenkede demonstrantene på Nullpunktet, som leiren ble hetende.

Slaget i Stilla

14. januar 1981 står slaget mellom politi og demonstranter ved en isbarrikade i Stilla. Lenkene rundt de protesterende blir kappet med vinkelslipere, og i bitende kulde blir hundrevis av aksjonister løftet bort og bøtelagt av politiet.

Et feilgrep

Altaaksjonistene tapte slaget, men i ettertid har de fleste erkjent at prosjektet var et økonomisk og miljømessig feilgrep. Selv Gro Harlem Brundtland som var miljøvernminister og statsminister de årene saken raste som verst, har i ettertid stått frem og angret på utbyggingen.