Hopp til innhold

- Trenger reindrift i Lødingen

Sametingsrepresentant liker ikke at man setter antall årsverk opp mot hverandre i Lødingen.

Vibeke Larsen

Sametingsrepresentant Vibeke Larsen i valgkrets 10, Nordre Nordland.

Foto: Arbeiderpartiets sametingsgruppe

Firmaet Nes utvikling AS vil bygge ut Nes fort i Lødingen, til feriesenter med båthavn og 600 fritidsboliger.

Områdestyret i Troms krever at Nes Fort i Lødingen skal bli reinbeiteområde.

50 arbeidsplasser er viktigere enn reindriftsnæringa. Det mener Fremskritspartiet i Nordland.

Stortingsrepresentant for Høyre i Troms, Elisabeth Aspaker kan heller ikke akseptere at tre årsverk i reindriftsnæringen skal hindre etablering av 50 nye arbeidsplasser i Lødingen.

- Tall kan ikke alltid brukes

- Når man setter den kulturelle verdien lik null og grunnleggende rettighetsprinsipper til side kan stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker leke med tall til svaret faller i smak, slik som det er gjort i reinbeitekonflikten ved Nes Fort i Lødingen, sier sametingsrepresentant Vibeke Larsen i valgkrets 10, Nordre Nordland.

- Men om man ønsker et samfunn med mangfold og likeverd, kan tall ikke brukes.

- Reindrifta viktig

Larsen vet at reindriftsnæringen er i Lødingen-området er svært liten, men sier at til tross for dette er næringen en viktig bærer for den samiske kulturen og språket.

- Det er derfor meget urettferdig å sette antall årsverk opp mot hverandre for å rettferdiggjøre den ene næringens berettigelse fremfor den andre.

David mot Goliat

- Hadde slike regnestykker vært den eneste sannhet ved vurderingen av ulike gruppers interesser i sakene, ville urfolksgrupper alltid tapt og deres eksistensmuligheter for lengst vært borte i hele verden. Dette blir nesten som Davids kamp mot Goliat.

- Jeg ber derfor om at de ansvarlige virkelig tenker seg godt om før det går for langt med denne reinbeitekonflikten i et så marginalisert område som det Nordre Nordland er, sier Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.