Rapporten som endret alt

Runar Kjørsvik trodde ikke sine egne øyne da han leste rapporten. Ingenting av det han hadde tenkt om sin egen personalsak, var virkelig:

«Videre har vi kommet til at det ikke er dokumentert at ledelsen ved Nyhamna har opptrådt overfor hovedverneombud RK på en krenkende, utilbørlig eller trakasserende måte (...).»

Da «RK», eller Runar Kjørsvik, leste konklusjonen i rapporten, kjente han at det knyttet seg i magen. En lang tids kamp mot ledelsen i oljeselskapet Norske Shell hadde fått et foreløpig punktum.

Og Kjørsvik hadde tapt.

– Det har vært en veldig helseskadelig prosess. Det har gått ut over familien, med samlivsbrudd og sykdom, sier han.

Det hele startet i 2014 med det sterkt kreftfremkallende stoffet benzen. De ansatte på Shells anlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal, hvor Kjørsvik jobbet, ble eksponert for høyere benzen-verdier enn hva som var anbefalt. Parallellt pågikk det en omorganisering i bedriften, hvor Kjørsvik mente de ansatte ikke ble involvert. Kjørsvik, som var hovedverneombud, måtte varsle om disse sakene.

Men det skulle komme til å koste, ifølge Kjørsvik. Arbeidsmiljøet endret fort karakter.

– Det ble veldig fort iskaldt og anstrengt. Jeg ble ekskludert fra viktige møter, systematisk baksnakket i arbeidsmiljøet, og det ble stilt sterk tvil rundt det meste jeg gjorde. Jeg ble utsatt for sterk sosial utfrysing der nesten ingen snakket til meg lenger.

Kjørsvik anklaget ledelsen for ikke å høre på bekymringene fra de ansatte, og enkelte ansatte hevdet at det hersket en fryktkultur på Nyhamna.

Det hele endte med at ledelsen i Norske Shell bestemte seg for å gjennomføre en såkalt faktaundersøkelse. Målet var å finne ut om anklagene stemte.

Prosessen som ble igangsatt, er grunnen til at Kjørsvik i dag jobber for å gå til rettssak mot Norske Shell.

Faktaundersøkelsen

Faktaundersøkelse er en granskingsmetode for å håndtere arbeidskonfliktsaker. Metoden går ut på at ofte eksterne folk kommer inn og blant annet intervjuer ansatte og ledelse i en bedrift. Poenget er å finne ut om noen har brutt arbeidsmiljøloven i en konflikt. Deretter er det opp til arbeidsgiver å sette i gang tiltak. I verste fall at noen mister jobben.

Norske Shell hadde hyret inn en advokat og en psykolog til jobben. De to hadde lang erfaring med faktaundersøkelser.

Flere ansatte ble intervjuet, og dokumentasjon gjennomgått. Prosessen tok flere måneder. I mellomtiden holdt mange kollegaer seg langt unna Kjørsvik. Sa han «god dag», fikk han ikke noe svar. I kantina reiste folk seg og gikk da han kom for å spise lunsj.

– Det var helvete, sier Kjørsvik.

Han sov knapt om nettene, og kjente en konstant uro og nervøsitet. I bilen og på ferga på vei til jobb vokste ubehaget jo nærmere han kom arbeidsplassen.

Og det skulle ikke bli bedre. I februar 2015 var faktaundersøkelsen helt klar: Den konkluderte med at ledelsen ikke hadde gjort noe galt. Det var varsleren Kjørsvik som var problemet.

Det var et lite flatterende bilde som ble tegnet av Kjørsvik. Han opptrådte aggressivt overfor ledelsen og uttalte seg negativt om bedriften, ifølge rapporten.

En drøy måned etterpå, i mai 2015, satt Kjørsvik på kontoret sitt på Nyhamna. Arbeidsdagen gikk mot slutten, det var snart helg. På tross av alt var Kjørsvik litt lettere til sinns denne fredagen. Han og samboeren skulle nemlig på helgetur til Oslo.

Men så tikket det inn en e-post. Det var avgjørelsen. Og den var ikke til å ta feil av: oppsigelse.

Deretter kalte Shell inn til et møte. På dette møtet, ifølge Kjørsvik, pekte oljeselskapet på faktaundersøkelsen som begrunnelse for oppsigelsen.

– Den rapporten la grunnlaget for at bedriften kunne gi meg en oppsigelse, at de kunne ha en begrunnelse, sier han.

Norske Shell avviser overfor NRK at det var en sammenheng mellom varslingen til Kjørsvik og det at han mistet jobben (se tilsvar nederst).

Flere tilfeller

NRK har vært i kontakt med andre personer som har lignende erfaringer som Kjørsvik: De har varslet om kritikkverdige forhold i bedriften, en faktaundersøkelse har blitt igangsatt, og prosessen har endt med at den ansatte – varsleren – har mistet jobben.

En rekke arbeidslivseksperter som NRK har snakket med, blir ikke overrasket når de hører Kjørsviks historie. De mener slike faktaundersøkelser er en ny farlig trend i norsk arbeidsliv.

– Når ledelsen vil bli kvitt noen eller få slutt på noe, så setter de i gang en faktaundersøkelse, sier Petter Gottschalk, som er professor ved Handelshøyskolen BI, til NRK.

Han har i lang tid studert faktaundersøkelser og granskingsrapporter, og klart å samle sammen 82 stykker fra de siste 15 årene. Av disse undersøkelsene og rapportene er det bare én som ikke har konkludert i favør bedriftsledelsen, ifølge Gottschalk.

Med andre ord: Ofte er det personen som sier ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som selv blir utpekt som problemet.

Og omfanget ser ut til å øke.

– Etterspørselen etter slik tjenester vokser enormt, sier Gottschalk.

– Skaff deg advokat

Professoren mener enhver arbeidstaker som er innblandet i en arbeidskonflikt i Norge, kan forvente å måtte delta i en faktaundersøkelse.

Og han er ikke i tvil om hva du må gjøre hvis sjefen igangsetter en faktaundersøkelse på bakgrunn av noe du har gjort eller varslet om på arbeidsplassen:

– Det første du bør gjøre er å ringe advokat. Deretter bør du kreve at arbeidsgiver skal betale for den advokaten før du i det hele tatt vil snakke mer med arbeidsgiver om å delta i faktaundersøkelsen.

Ifølge Gottschalk er det ikke faktaundersøkelse i seg selv som er problemet, det er bruken av metoden.

Flere advokater og eksperter som NRK har snakket med, mener faktaundersøkelser svært ofte bryter med flere etiske prinsipper:

1. Personen som utfører faktaundersøkelsen etterforsker saken samtidig som han/hun også konkluderer og «dømmer» i saken.
2. Ofte får ikke den ansatte som er hovedpersonene i undersøkelsen, anledning til å komme med tilsvar på rammende utsagn fra kolleger og ledere.
3. Faktaundersøkelsen er ofte verken objektiv eller uhildet. Ofte er det bindinger mellom faktaundersøkerne og bedriften som har bestilt undersøkelsen.

Gransker var Shells advokat

Etter å ha mottatt oppsigelsen gikk Runar Kjørsvik til sak mot Norske Shell for usaklig oppsigelse. Advokaten som hadde gjennomført faktaundersøkelsen, dukket da opp i rettspapirene som advokaten til Norske Shell.

Kjørsvik og hans advokat mente dette var svært kritikkverdig, og at det stod i strid med prinsippet om at granskeren skal være uavhengig.

Kjørsvik og hans advokat klagde derfor advokaten bak faktaundersøkelsen inn til Disiplinærnemda for advokater.

Hovedpoenget i klagen var at advokaten først hadde opptrådt som nøytral gransker i faktaundersøkelsen, og at Kjørsvik derfor hadde gitt ham informasjon i god tro, men at advokaten deretter kunne bruke denne informasjonen i en rettssak mot Kjørsvik.

Klagen påpeker også at Kjørsvik ble utsatt for en prosess der advokaten bak faktaundersøkelsen både undersøkte, vurderte og konkluderte i saken.

Klagen ble imidlertid avvist av Disiplinærnemda på grunn av at klagefristen var brutt.

– Faktaundersøkelsen skulle egentlig undersøke arbeidsmiljøet, men ble en gransking av meg som person, både meg som privatperson og som hovedverneombud, sier Kjørsvik.

NRK har vært i kontakt med advokaten og psykologen som gjennomførte faktaundersøkelsen på Nyhamna, men ingen av dem ønsker å kommentere saken.

Kjørsvik inngikk deretter et forlik med Shell, men dette gjorde han motvillig, ifølge ham selv, og uten tilstrekkelig innsikt i senskadene som han fikk.

I januar 2017 – cirka halvannet år etter at Kjørsvik gikk ut av dørene på Nyhamna for siste gang – kom en forskningsrapport som viste at Kjørsvik hadde mye rett i sine anklager mot ledelsen.

Av rapporten, som er laget av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag av fagforeningen Safe, framgår det at faktaundersøkelsen gjorde Kjørsvik til syndebukk, og at undersøkelsen ble brukt som grunnlag for oppsigelse. Rapporten reiser spørsmål om hvor forsvarlig faktaundersøkelse er som metode for å håndtere konflikter.

Etter en svært vanskelig periode kjente Kjørsvik endelig på en følelse av lettelse.

– Det var en bekreftelse på at jeg hadde rett. Så det var en stor ting. Men samtidig genererte dette et fryktelig sinne. At faktaundersøkelsen tok så feil, skulle aldri gått an i Norge, sier han.

Omtrent samtidig med rapporten kom beskjeden om at Kjørsvik var tildelt Zola-prisen som gis til personer som har utvist sivilt mot. Begrunnelsen var hans innsats for arbeidsmiljøet og demokratiet på arbeidsplassen.

Men også denne gleden ble kortvarig. Noen måneder etterpå ble han innlagt på psykiatrisk avdeling ved Molde sjukehus. I sin erklæring skrev overlegen ved avdelingen at Kjørsvik lider av posttraumatisk stresssyndrom, og at «de største belastningene er i utgangspunktet knyttet opp mot gjennomføringen av en faktaundersøkelse høsten 2014».

– Finnes retningslinjer

Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen, og er ekspert på arbeidskonflikter. Han er medforfatter av boka «Faktaundersøkelse», og er en av dem som har bidratt til å innføre den Storbritannia-inspirerte metoden til Norge.

Einarsen understreker at han ikke har kontroll på hvordan metoden brukes i praksis, men Einarsen kjenner seg ikke igjen i funnene til Petter Gottschalk om at metoden alltid frikjenner bedriften.

– Min erfaring er motsatt. Min erfaring er at arbeidsgiver ofte får kritikk i faktaundersøkelsene – og da ofte for ikke å ha håndtert konflikten godt nok, sier han.

Ifølge Einarsen (les hele hans tilsvar nederst) er det å forvente at ansatte som har mistet jobben etter en faktaundersøkse, vil hevde at selve undersøkelsen var urettferdig.

– Men vi synes det har vært overraskende hvor fornøyde folk har vært selv om de ikke har fått medhold. Det er jo en metode som skal gi noen rett og noen feil – det bidrar ikke akkurat til harmoni.

Einarsen er en del av kompetansenettverket Arbeidsmiljøspesialistene. De er foreløpig de eneste i Norge som tilbyr kurs i faktaundersøkelse. Selskapet omsatte i 2017 for 6,9 millioner kroner.

Skal du bli en sertifisert faktaundersøker, må du gjennom et tredelt kurs som koster cirka 40.000 kroner inkludert noe mat og overnatting. Prosessen tar cirka et år, ifølge Einarsen.

Han påpeker at kursene er svært populære, og anslår at det i dag er cirka 120 sertifiserte faktaundersøkere i Norge.

Hvem som helst kan i prinsippet bli faktaundersøker. En utfordring, mener advokat Birthe Eriksen, som har bred erfaring fra varslingssaker.

– Poenget er at dette feltet har fått utvikle seg fritt. Det eksisterer ingen kontroll, sier hun.

– Det er for lite oppmerksomhet på hvilke konsekvenser slike undersøkelser kan få. I mange saker får slike undersøkelser en faktisk virkning, nærmest som en dom. Likevel er det få som orker å gå til retten for å overprøve en slik undersøkelse, selv om det åpenbart er alvorlige metodiske feil ved den.

Vil ha mer kontroll

Eriksen vil ha Advokatforeningen, Psykologforeningen og de relevante lærestedene på banen for å sikre en viss kontroll med hvordan faktaundersøkelser og private granskninger utføres, og sikre at de som utfører slike undersøkelser er kompetente nok.

Selv hevder Eriksen at hun har sett mange urovekkende eksempler på faktaundersøkelser som har fått store skadevirkninger for de involverte.

– Kanskje kunne man fått på plass en obligatorisk skolering og sertifiseringsordning som krav til å få levere tjenester knyttet til private undersøkelser?

Eriksen får støtte av Petter Gottschalk. Han kaller kursingen som Einarsen og Arbeidsmiljøspesialistene driver med, for «uansvarlig».

– I dag deler det private konsulentfirmaet Arbeidsmiljøspesialistene ut sertifikater til faktaundersøkere mot betaling. Dette må komme over i ordnede former, sier Gottschalk.

Også Ståle Einarsen ønsker mer kontroll.

– Hvis jeg skulle fått bestemt, ville jeg at Arbeidstilsynet skulle vurdert kvaliteten på faktaundersøkelser og gjort faktaundersøkelser selv, men det vil de ikke, sier han.

Går mot rettssak

Runar Kjørsvik er oppstemt. Han har vært i møte med sin advokat i Oslo, og stiger lett inn i flytoget til Gardermoen.

Det er høst 2018 og det har det gått tre år siden Kjørsvik mistet jobben. Planen er å gå til sak mot Norske Shell for uforsvarlig og helseskadelig organisering av arbeidsplassen, samt overvåkning av ansatte. Og tilbakemeldingen fra advokaten var oppløftende.

Nå går dagene med til å ivareta egen helse og samle dokumentasjon på det han opplevde i arbeidslivet. Kjørsvik er fortsatt sykemeldt.

– Jeg er fortsatt under utredning, og har fått ny diagnose. Lege og psykolog sier nå jeg er utbrent.

Det er fortsatt noen timer til flyet hans går. Det er hverdag på Gardermoen. Travle mennesker i dress. Tilsynelatende viktige jobbtelefoner tas på farten.

Men Kjørsvik har god tid og bestiller noe å spise på en restaurant ved gaten. Om han ikke hadde dress, var han i alle fall travel en gang.

En fagforeningsrepresentant som NRK har vært i kontakt med, mener Kjørsvik var et usedvanlig dyktig verneombud. Han har også utdannelse i ledelse, og tre tekniske fagbrev.

Men nå er livet til Kjørsvik snudd opp ned. Han mener han er frarøvet mange muligheter. «En tragisk situasjon», ifølge han selv.

– Så lenge myndigheten ikke kommer på banen vil personer som granskes være fritt vilt, og gjenstand for granskeres uforutsigbare konklusjoner. Så langt er mine erfaringer at Arbeidstilsynet viser stor unnfallenhet.

• LES OGSÅ: Krever at regjeringen undersøker gransking-trend

– Risikosport

Kjørsvik har imidlertid fått brukt sine erfaringer fra olje- og gassbransjen i en prosjektstilling i miljøstiftelsen Bellona, men engasjementet var slutt for kort tid siden.

Det er dyrekjøpte erfaringer. For når Kjørsvik ser tilbake på alt, er han usikker på om han ville gjort det samme igjen.

– Det å være varsler er en risikosport, det er livsfarlig. Bedriften opererte fritt fram. Det eksisterer ikke noe vern av varslere.