– Denne knappen utløste Tsjernobyl-katastrofen

Ingen høflighetsfraser. Det er rett på sak.

Alexandr Kovalenko leder meg opp i stua i det store huset ved Førresfjorden utenfor Haugesund.

Dette er sikkerhetsknappen.

Kovalenko viser fram en rød knapp av den solide typen man kunne forvente å finne i det gamle Sovjetunionen.

Akkurat denne knappen hevder han hørte til i kontrollrommet til reaktor nummer fire i Tsjernobyl.

Den går under navnet «AZ-5» og skal ha blitt trykket ned natt til 26. april 1986.

– Det var femte systemet av sikkerhet. Første, andre, tredje, fjerde, så prøvde de å trykke på femte sikkerhetsknapp, og når de gjorde det: eksplosjon!

Den røde knappen spiller en viktig rolle i TV-serien «Chernobyl» som mer eller mindre har tatt den TV-tittende verden med storm de siste månedene, og har gjort at horder av turister inntar den forbudte sonen nord i Ukraina.

Og det er mye som tyder på at Kovalenko snakker sant. Knappen skal være savnet fra det originale kontrollpanelet til reaktor nummer fire.

Og det har den vært siden 1988, ifølge Kovalenko.

– Vi fjernet knappen og jeg ga den til min sjef Shcherbina, men han sa til meg «Knappen er mer for deg. Du kan vise knappen til besøkende.» Så ble AZ-5 min, sier 66-åringen.

Ja, han snakker om Boris Shcherbina. Sjefen for opprydningsarbeidet i Tsjernobyl og en av heltene i den populære TV-serien, og som spilles av Stellan Skarsgård.

Meter fra reaktorkjernen

Alexandr Kovalenko tar seg en røyk og kikker ut vinduet. Han røyker innendørs.

Selvfølgelig gjør han det. Ukraineren har overlevd Tsjernobyl, så hva betyr vel noen sigaretter?

Det alvorlige ansiktet til Kovalenko åpner seg opp i et varmt smil.

Nå er han 66 år gammel. Den gang var Kovalenko bare 33 og menget seg med folk som Shcherbina og forskeren Valery Legasov – den andre hovedpersonen i «Chernobyl».

Som informasjonssjef for den sovjetiske opprydningskommisjonen etter Tsjernobyl var Kovalenko i sentrum av katastrofen, for å si det mildt. Til tider stod han bare meter fra den åpne reaktorkjernen, hevder han selv.

Nå er Kovalenko i periferien, ved en fjord utenfor en norsk småby på Vestlandet. Hvorfor akkurat her? Tsjernobyl er en del av svaret, men det kommer vi tilbake til.

Først mer om den røde knappen.

Ifølge TV-serien var ikke knappen noen sikkerhetsknapp, slik de ansatte i kontrollrommet i Tsjernobyl trodde. I realiteten gjorde den at grafitt ble ført ned i reaktoren, noe som økte effekten voldsomt, og som deretter sprengte hele reaktoren i lufta.

Kovalenko blir tydelig oppgitt når jeg bringer TV-serien og knappen på banen.

– Look, sier han på slepen russisk-engelsk.

– Kommunistreaktor, kapitalistreaktor. Det er det samme. Det svakeste leddet i et høyteknologisk system, er mennesker. Og hvis mennesker ønsker å ødelegge noe, så klarer de det.

– Mennesker var årsaken

Han er ikke i tvil: Det var assisterende sjefingeniør Anatoly Dyatlov alene som var skyld i katastrofen, ikke reaktortypen eller det sovjetiske byråkratiet, som også får gjennomgå i «Chernobyl».

– Serien er laget av amerikanere, og det er vanlig amerikansk avtrykk. Hvem er russerne? Russerne er stygge, galne idioter som drikker vodka, og noen av dem løper nakne under den sprengte reaktoren.

Kovalenko skrur på smilet.

– Men serien er god, er han rask til å legge til.

Faktisk veldig god, får vi vite, når vi gir Kovalenko tid til å tenke.

– Den har til og med fått min 16 år gamle datter til å bli opptatt av Tsjernobyl! Hun begynte å stille meg spørsmål ...

Dattera Alexandra passer på å rekke faren askebegeret akkurat i tide før gloen fra sigaretten faller i gulvet.

Hun ligner faren på en prikk, men snakker perfekt Haugesund-dialekt. 16-åringen fungerer som en slags assistent. Kovalenko den eldre har nemlig forberedt seg grundig til intervjuet med NRK.

– Han har fortalt alt før. Og vist bilder og bøker – og han har vist meg knappen. Men etter at jeg hadde sett TV-serien, ble alt dette mye mer interessant, sier Alexandra Kovalenko.

Far Kovalenko tar oss med ned i kjelleren. Igjen: Rett på sak. Han er forberedt. Vet hva vi ønsker å se.

Glimrende Skarsgård

Inni gangen, på den ene veggen, har 66-åringen hengt opp bilder fra tiden i Tsjernobyl. Ett av bildene er med Boris Shcherbina.

Kovalenko ble kjent med Shcherbina flere år før ulykken.

– Hva synes du om Stellan Skårsgårds prestasjon?

Kovalenko trekker pusten dypt, som for å gi mer tyngde til han skal til å si.

– Veldig bra, veldig bra.

– Shcherbina var en enda bedre person enn vist i serien. Han var ikke redd for Gorbatsjov, han var ikke redd for sin karriere, han gjorde det han måtte gjøre. Alltid.

I første episode truer Shcherbina med å kaste Legasov ut av helikopteret.

Kovalenko rister på hodet.

– Han ville aldri sagt noe sånt, aldri.

Kovalenko skryter av serieskaper Craig Mazin og det han har fått til med «Chernobyl», men ukraineren har særlig to innvendinger mot serien. Den første er hvordan Sovjetunionen blir portrettert.

Et viktig poeng i «Chernobyl» er handlingslammelsen til de sovjetiske tjenestemennene. I timene og dagene etter katastrofen er de mer opptatt av å renvaske seg selv enn å innse realitetene og handle.

– Da jeg kom til Tsjernobyl i juli 1986 ble jeg amazed over folkene. Amazed. Alle prøvde å gjøre en best mulig jobb ut ifra sin egen overbevisning. Ingen var motivert av penger eller utmerkelser eller noe sånt. Vi gjorde alt vi kunne, og ofte mer enn vi kunne, for å redde moderlandet og hele Europa.

Legasovs selvmord

Den andre innvendingen handler om seriens helt, Valery Legasov. I «Chernobyl» er han en av dem som får Sovjet-staten til å skjønne hvilken enorm katastrofe de stod overfor, og som varsler om den kritiske feilen ved de sovjetiske RMBK-reaktorene.

I virkeligheten var han ingen sentral person, mener Kovalenko.

Det at Legasov begikk selvmord var avgjørende for at han ble hovedpersonen, tror han.

– For filmens del er Legasov en god helt. For selvmordet ga Craig Mazin mange dramaturgiske muligheter. Men jeg tror ikke at Legasov tok sitt eget liv bare på grunn av Tsjernobyl.

– Ble tvunget ut

Kovalenko har bodd i Russland det meste av sitt liv, men i 2005 skrev han et åpent brev til EU. Der kritiserte han den russiske regjeringens oppfølging av Tsjernobyl-overlevende. To år etter ble han, ifølge ham selv, tvunget til å forlate landet.

Kovalenko endte opp på regnfulle Fastlands-Karmøy. Han har alltid likt Norge. Naturen selvfølgelig, men også menneskene og klimaet – som han mener er perfekt for en Tsjernobyl-veteran som ham selv.

– Folk som får høye doser med stråling, tåler dårlig varme og sol, sier Kovalenko.

66-åringen har også kreft. Den herjer i nyrene. Siste stadium. 66-åringen får immunterapi i Bergen.

Paradoksalt nok er han sikker på følgende: Det som skjedde i Tjernobyl har ikke noe med sykdommen å gjøre.

Mer vil ikke Kovalenko si om den saken.

LES OGSÅ: Hva stemmer og hva stemmer ikke i suksess-serien «Chernobyl»?