– Dette sier jeg ikke for å være politisk korrekt, men fordi det er veldig viktig. Partiene bør forsøke å aktivt rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn.
Det sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS), Svein Erik Tuastad, etter å ha blitt presentert tallene for kommune- og fylkestingsvalget i 2023.
Svein Erik Tuastad, statsviter på UiS.
Foto: Mathias Oppedal / NRKOm lag 4,3 millioner hadde stemmerett i kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Nesten 750.000 hadde innvandrerbakgrunn.
Av disse var det flere enn seks av ti som ikke brukte stemmeretten sin, ifølge SSB.
I tillegg er det kun 3 prosent av de folkevalgte i dag som har innvandrerbakgrunn.
- Unge kvinner er mer tilbøyelig til å stemme enn unge menn. Men har du lest om Håvard (19), tidenes yngste ordfører?
– Man bør rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn både fordi det gir politiske forbilder, og fordi det gir innsikt i minoritetsmiljøene. De to tingene er veldig viktige.
En ond sirkel
Lav valgdeltakelse blant innvandrere og dårlig representasjon i partiene har en direkte sammenheng, mener Tuastad.
Han beskriver situasjonen som en ond sirkel, hvor den lave andelen representanter med minoritetsbakgrunn fører til mangel på politiske forbilder, og mangel på innsikt i minoritetsmiljøene.
Færre i disse miljøene vil derfor fatte interesse for politikk, som igjen fører til at færre går inn i den – og problemet forsterkes.
– Dette er veldig, veldig alvorlig. Det som er problematisk, er at valgresultatene ikke blir representative for befolkningen.
Mangler noen som kan tale deres sak
– De vet nesten ingenting, er ikke godt nok informert og ser ikke hensikten med å stemme. De føler ikke at de har noen innvirkning på politikken.
Jaroslaw Sobon, tidligere leder av Innvandrerrådet og Høyre-medlem
Foto: PRIVATJaroslaw Sobon har pratet med mange innvandrere om valgdeltakelse, både gjennom sitt arbeid i Høyre og som tidligere leder av Innvandrerrådet i Stavanger kommune.
Etter flere dør-til-dør aksjoner har han merket seg spesielt én årsak til at innvandrernes interesse for politikk er relativt lunken:
– Også ser de på kommunestyret, hvor det nesten ikke finnes representanter som kan tale deres sak.
Dette svarer partiene
Sveinung Rotevatn, nestleder i Venstre
– Vi har absolutt en vei å gå for å bli enda mer mangfoldige. Politikken er viktig, men om man ikke kjenner seg igjen i politikerne som forfekter den, er det ikke sikkert man kommer så langt som til å lese programmet.
Ane Mari Braut Nese, fylkesleder i Rogaland Høyre
– Vi skulle ønske at flere med minoritetsbakgrunn ville melde seg inn i politiske partier, og lover å ta godt vare på dem som vil være med å forme samfunnet vårt.
Hun sier at Høyre har jobbet med rekruttering over flere år, og har innført ulike tiltak for å nå mangfoldet.
Dag-Inge Ulstein, nestleder i KrF
– Her har alle partiene en stor jobb å gjøre, ikke bare som en del av valgkampstrategien.
– Vi planlegger å holde nettverkssamlinger og konferanser for nettopp å bygge relasjoner og tillit, og for å sikre at disse miljøene forstår at vi ønsker å ta dem på alvor – også utenfor valgkampene.
Erlend Wiborg, stortingsrepresentant for Frp
Wiborg mener partiene bør jobbe aktivt for å rekruttere fra hele befolkningen.
– Det å få inn folk med forskjellige bakgrunner, yrkeserfaringer, forskjellige aldersgrupper, kjønn og så videre er viktig, men til syvende og sist er det politikken en fører som er det viktigste.
Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger Ap
– Bystyregruppen bør helt klart avspeile samfunnet generelt, og det er svært viktig at vi får gode representanter fra disse miljøene.
– Vi er særdeles stolte av den høye andelen med innvandrerbakgrunn i vår bystyregruppe (Stavanger), som er 3 av 22, eller 13,5 prosent. Dette er resultatet av en aktiv rekrutteringsprosess.
Reidar Strisland, partisekretær i Rødt
– Det er urovekkende for demokratiet at det er så få kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn. Partiene har en stor jobb å gjøre med å rekruttere bredere, inkludert oss i Rødt.
Audun Herning, partisekretær i SV
Herning mener det er viktig å tenke på mangfold blant de folkevalgte.
– Vi jobber systematisk for at det skal være plass til flere typer folk i partiet. Det handler om å sikre oppgaver til ulike folk, ha en inkluderende måte å jobbe på og arbeide for å nå nye grupper.
Vidar Nedrebø, fylkesleder i Rogaland Sp
– I Rogaland Senterparti har dessverre for få aktive med innvandrerbakgrunn. Vi har i flere nominasjonsperioder prøvd å rekruttere flere til listene og som medlem.
– Jeg tror det å engasjere seg i lokalsamfunnet og i politikken er litt fremmed for dem. Vi håper å kunne snu dette fremover, og at det blir et større fokus på det i de kommende valgkampene.
- Kommunene henger langt etter på noen områder, men i dette kommunestyret er det nå like mange kvinner som menn.
Frykter innvandrere sliter med å relatere til partiene
Mushrifa Ali Mubarak er en av de med innvandrerbakgrunn som har funnet veien inn i politikken. Hun sitter i bystyret i Stavanger og er en av Arbeiderpartiets 22 representanter.
Mushrifa Ali Mubarak, bystyremedlem, Stavanger Arbeiderparti
Foto: Adrian Fosse Årthun / NRKArbeiderpartiet har foreløpig ikke diskutert den lave valgdeltakelsen blant innvandrere etter kommune- og fylkestingsvalget i 2023, ifølge Mubarak.
I likhet med Tuastad påpeker hun viktigheten av mangfoldig representasjon i politikken.
– Det er viktig at vi speiler det samfunnet vi lever i, som jo ikke er homogent lenger. Klarer vi ikke det, tror jeg innvandrere vil slite med å relatere til de politiske partiene.
Savner god nok informasjon
Hele byrden kan likevel ikke legges på partiene, mener Mubarak.
For å snu trenden kreves samarbeid mellom flere instanser, utdyper hun. Hun viser til de forskjellige kanalene man må gjennom når man først kommer til Norge.
– Det er mye nytt man skal forholde seg til som ny i et land, og det er ikke sikkert man husker dette med valg og stemmerett. Det handler nok mye om informasjon, og at man ikke har fått god nok informasjon.
Ifølge henne skal problematikken rundt valgdeltakelsen blant innvandrere tas opp i partiet.
– Jeg skal absolutt ta dette med videre. Et representativt demokrati er veldig viktig.
- Noe som kanskje ikke er like viktig, men likevel gøy: se hvilke navn som var mest populære i 2023!
