Hopp til innhold

Disse navnene var mest populære i 2023

Sjeldnere navn har blitt mindre sjeldent de siste årene. Øverst på pallen står Olivia og Lucas.

Tidlegare alpinist Lucas Braathen og den amerikanske artisten Olivia Rodrigo

Kanskje har tidligere alpinist Lucas Braathen og den populære artisten Olivia Rodrigo påvirka foreldres navnevalg?

Foto: Annika Byrde / NTB SCANPIX / Platecover Olivia Rodrigo

Lucas er populært over hele landet, men Olivia var kun det mest populære i Viken. I Nord-Norge er Ella mest populært, og i Oslo er Hennie mest populært, sier Geir Axelsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Olivia har vært blant de ti mest populære jentenavnene siden 2015, men gikk for første gang helt til topps i 2023, viser den ferske navnestatistikken fra SSB (ekstern lenke).

Det bibelske navnet Lucas har ligget på topplisten for guttenavn i 17 år og er navnet som har blitt gitt til flest barn i Norge i 2023.

Lucas lå på delt tredjeplass i fjor og lå sist gang på førsteplass i 2018.

Dette var de mest populære navnene i 2023

Topp ti jentenavn

Topp ti guttenavn

1. Olivia

1. Lucas

2. Emma

2. Noah

3. Ella

3. Isak og Oliver

4. Leah

4.

5. Sofie

5. Kasper

6. Nora

6. Elias og Emil

7. Sofia

7.

8. Maja

8. Jakob

9. Alma

9. Oskar

10. Ada

10. Theodor

  • Navnestatistikken blir alltid en snakkis. Hvis du gikk glipp av hvilke navn som var mest populære i 2022, kan du lese deg opp her.

Axelsen i SSB mener vi blir påvirket av gamle navn i familien, medier og kongefamilien når det gjelder hvilke navn vi velger til barna våre.

Hvis vi ser på hele listen, så har for eksempel Mia klatret raskt. Det lå langt nede, var populært på 70-tallet, og har nå klatret opp til 17. plass på listen.

Ønsker et originalt navn

På babykafé i Stavanger sitter Johannes von den Brincken og Christina Mosness med datteren sin.

– Jeg er fra Tyskland, så vi har valgt et navn som finnes både der og her i Norge. Vi synes begge at Sonja er et fint navn og vi kjenner ikke så mange som heter det. Vi synes det var et godt valg, sier von den Brincken.

Babykafe i Stavanger

Christina Mosness og Johannes von den Brincken på babykafe i Stavanger sentrum.

Foto: Maja Mathisen / nrk

Selv om begge liker tradisjonelle navn, var det ikke bare enkelt å komme til enighet.

– Jeg synes det ofte kan være dobbeltnavn med litt rare kombinasjoner, mens jeg liker det jo litt enklere, sier Mosness.

Og det var enkelte ting som var viktig for foreldrene da Sonja skulle få sitt navn.

Christina Mosness og datteren Sonja.

Christina Mosness synes det var viktig at navnet til datteren ikke skulle være vanskelig å uttale.

Foto: Maja Mathisen / NRK

– At det ikke er vanskelig å uttale og at det er lett å skrive. Det er greit å ha et navn som er enkelt å ta med seg videre.

Seniorrådgiver Anders Sønstebø i SSB forteller at ønsket om å velge mer uvanlige navn er blitt tydelig i statistikken.

Seniorrådgiver Anders Sønstebø ved Statistisk sentralbyrå.

Seniorrådgiver i SSB, Anders Sønstebø.

Foto: per kristian lie lowe / Privat

– Prosentandelen som velger de vanligste navnene har sunket mye de siste hundre årene, og de siste tiårene. Vi ser en betydelig utflating på utspredning av navn.

Hvorfor ønsket om mer spesielle navn er større, tror navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen er enkelt.

– De vil unngå forveksling i barnehagen og på skolen, og de vil også gjerne ikke være lik andre. Navnene skal gjerne uttrykke noe som sier noe spesielt om dem og barna.

Og det ser ut som folk ser tilbake i tid.

Navneforsker Ivar Utne

Navneforsker ved UiB, Ivar Utne.

Foto: Marit Stensby / NRK

– Mange som tar kontakt med meg, har funnet navn som har vært brukt i Norge før. De spør om gamle lokale navn som for eksempel Ømjer, Erli, Løve, Irian og Kjønik.

Disse navnene er spådd å bli trendy i 2024

Navn med to vokaler etter hverandre ligger godt an på navnelistene.

– Eksempler på dette er Liam, Tobias, William, Leah, Olivia, Sofie, Sofia, Noah. Hvis navn har slike trekk, slår de godt an i tiden, sier Utne.

Navneforskerne ser på dette fra år til år. Har navnet steget veldig, forutser de at det blir populært året etter også.

Navnetrendene kommer tilbake hvert hundrede år.

– Nå vil vi ikke lenger kalle ungen vår for Malin for eksempel, men Åse, Bjørn og Nils vil være mer populært. De navnene er det få som heter, så det kan man regne med at snart kommer i bruk, forteller Utne.

Bilde viser en graf av hvor populært navnet Bjørn har vært gjennom tidene.

Vi ser at navnet Bjørn er langsomt på vei opp, etter sin navnetopp rundt 1950.

Bildet viser en historisk graf av navnet Åse, fra 1850 til nåtiden.

Navet Åse steg spesielt etter 2010, og er fortsatt på vei oppover.

Bildet viser en historisk graf av navnet Nils, fra 1850 til nåtiden. Grafen har vært dalene helt fram til etter 2000, hvor den begynte å stige.

Grafen til navnet Nils har vært dalene helt fram til etter 2000, hvor den langsomt begynte å stige.

Hvorfor blir noen navn populære?

Sønstebø sier at det de har sett tidligere er at vi har arvet en del fra Sverige. Vi henter også mer og mer fra andre deler av verden, hvor Sverige ofte er før oss i utviklingen.

– Noe overraskende de fant i Sverige i fjor var at navnet Nils dukket opp på topplisten. Navnet klatret seg oppover på grunn av en idrettsstjerne Nils van der Poel vant OL-gull i Beijing 2022, forteller Sønstebø.

Den samme tendensen kan vi få i Norge også. Han tror at navnet Maren kan bli populært om et par år etter at hun la opp hoppkarrieren og fikk prisen «årets navn» på idrettsgallaen i Trondheim i år.