Bare 3 prosent av de folkevalgte er statsborgere med innvandrerbakgrunn

Det sier Ahmed Warsame. Han ble lokalpolitiker i Tromsø etter at han kom som flyktning fra Somalia.

I 2019 var han én av 281 representanter med innvandrerbakgrunn i kommune- og fylkestingsvalget i Norge. De utgjør 3 prosent av de folkevalgte, viser en fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Først meldte Ahmed seg inn i Arbeiderpartiet. Så tok han overgang til Kystpartiet.

– Jeg ble tatt veldig godt imot da jeg kom til Norge, og ønsker å gi noe tilbake til samfunnet. Derfor har jeg engasjert meg i politikken, sier Warsame.

Etter at han ble politisk aktiv, har han flere ganger opplevd hets fordi han har utenlandsk opprinnelse.

– Senest i dag var det noen som skrev til meg at det var på tide å reise tilbake til der jeg kommer fra, sier Warsame.

Han lar seg imidlertid ikke stoppe av det, men er redd for at hetsen skremmer andre som vil engasjere seg.

– Det er på tide å ta et oppgjør. Alle partiene må sette seg ned sammen. Vi må få vekk denne mannskjiten, sier han.

Under halvparten brukte stemmeretten sin

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 hadde nær 4,2 millioner personer stemmerett, viser tallene fra SSB.

Om lag 681.000 av disse hadde innvandrerbakgrunn. Det tilsvarer 16 prosent av velgermassen.

I 2019 var valgdeltagelsen blant norske borgere uten innvandrerbakgrunn på 70 prosent. Oppslutningen blant innvandrere som har blitt norske borgere var på 45 prosent.

For norskfødte med innvandringsbakgrunn var valgdeltagelsen på 46 prosent.

Warsame forstår at mange personer med innvandrerbakgrunn ikke møtte opp til valglokalene.

– De opplever at de ikke bli hørt av politikerne, uansett hvilket parti det er snakk om, sier han.

Warsame tror situasjonen på boligmarkedet er en stor del av årsaken.

– Det har mange ganger blitt lovet at det skal bli lettere for innvandrere å komme seg inn på boligmarkedet, men ingenting skjer, sier han.

– Mange med innvandrerbakgrunn føler at de blir diskriminert på dette området.

Flest fra Polen

Ved valget i 2019 var det 388.000 utenlandske statsborgere med stemmerett. Valgdeltagelsen for denne gruppen var på 32 prosent.

Her er det store forskjeller på hvor velgerne kommer fra.

Valgdeltakelsen fra statsborgerne som kommer fra Norden, Vest-Europa, USA, Canada, Australia eller New Zealand var på 50 prosent.

Kun 10 prosent av de som kommer fra EU-land i Øst-Europa benyttet seg av stemmeretten, viser statistikken fra SSB.

Polen er det landet der flest med stemmerett kommer fra. Like over 80.000 hadde stemmerett. De aller fleste av disse var innvandrere med utenlandsk statsborgerskap.

Fra 1983 har valgdeltakelsen blant polske statsborgere rast fra 42 helt ned til 9 prosent.

– Bestemmes mellom «elitemedlemmer» av samfunnet

Katarina Smejda Kjærandsen er polsk statsborger og jobber som psykolog i Tromsø. Hun er også medlem av Integreringsutvalget i Tromsø kommune.

Hun tror mange av hennes landsmenn er mer opptatt av politikken i hjemlandet.

– Spesielt med tanke på at politikken der er mer uforutsigbar, ustabil, og derfor «spennende». Den er i konstant endring og grunnleggende menneskerettigheter kan bli påvirket over én natt. I Norge er politikken stort sett uendret, uavhengig av hvem som styrer, sier Kjærandsen.

Hun tror også språket, og særlig politikerspråket, er en barriere.

– Mange kan ikke det norske språket på et nivå som er nødvendig til å forstå den politiske virkeligheten, sier hun.

– I likhet med andre grupper kan det også være at mange føler de ikke kan påvirke politikken, og at alt uansett bestemmes mellom «elitemedlemmer» av samfunnet.

Ikke overrasket over tallene

Førsteamanuensis i statsvitenskap og valgforsker ved UiT, Norges arktiske universitet, Jonas Stein, er ikke overrasket over tallene fra SSB.

– Valgdeltakelse henger sammen med i hvor stor grad man er integrert i samfunnet, sier han.

– Mange vet kanskje ikke at de har stemmerett.

Stein tror lavere valgdeltakelse blant de med innvandrerbakgrunn delvis kan forklares med at de har et kortere perspektiv på hvor lenge de skal være i Norge.

– Mange er i Norge for å jobbe, men har ikke barn i barnehagen eller en mor på sykehjemmet. Da bryr man seg kanskje ikke så mye om hvor det skal bygges ny bru eller tunnel, sier han.

Valgforskeren tror også at samfunnet ikke er flink nok til å nå disse velgergruppene, eller god nok til å integrere de som kommer utenfra.

– Det så vi under pandemien da helsemyndigheten slet med å nå ut med informasjon til folk med innvandrerbakgrunn, sier han.

Han tror også for lav grad av integrering er årsaken til at det finnes så få representanter med innvandrerbakgrunn.

– Når du er politisk representant så er du veldig integrert i et land. De som får plass har ofte vært engasjert i politikken i flere år.