– Barna vokser ut av sportsutstyr fort og det er dyrt. Så jeg låner heller enn å kjøpe, sier Trine Julie Fredriksen.
Hun har akkurat levert skiutstyr, som familien har lånt for å ta med på hytta. Tilbudet på til Kirkens Bymisjon, Skattkammeret, i Fredrikstad er åpent for alle som ønsker å låne utstyr, ikke bare de med lav inntekt.
– Jeg synes det er gledelig og jeg sprer ordet til alle, sier Fredriksen.
Trine Julie leverte flere par ski. Samtidig fikk hun med seg noen skøyter som hun skal låne.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKStørst andel i Fredrikstad
Fredrikstad er kommunen i landet med høyeste andel barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt.
– Det er en veldig lei problemstilling. Det er en kjedelig førsteplass å ha, sier ordfører Arne Sekkelsten (H).
Arne Sekkelsten kunne smile valgnatten 2023, da Høyre tok over makta i Fredrikstad. Men kommunen har store utfordringer med mange familier som lever i lavinntekt.
Foto: Amalie Fagerhaug EvjenOppvekst med dårlig råd øker risikoen for dårligere helse, og utenforskap fordi barna ikke har de samme godene som andre barn har.
I perioden 2020–2022 vokste 17,9 prosent av barna i Fredrikstad opp i familier med dårlig råd. Tilsvarende tall for landet generelt var 10,6 prosent.
– Det er mange årsaker til at det er som det er, både historisk og demografi. Vi tikker av på mange av de negative indikatorene som vi ikke ønsker å være på, som høyest sosialhjelp og lav utdanning, sier Sekkelsten.
– Det som er krystallklart er at vi ikke klarer å løse dette alene. Vi avhengige av hjelp fra staten og omverden, hvis ikke vil dette være som det har vært i lang tid fremover, sier ordføreren.
Over 100.000 vokser opp med dårlig råd
102.600 barn tilhørte en husholdning med vedvarende lave inntekter i perioden 2020–2022, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er en nedgang på 0,7 prosentpoeng, tilsvarende 8.100 barn, sammenlignet med perioden 2019–2021.
Nedgangen har flere forklaringer, ifølge seniorrådgiver i SSB Tor Morten Normann.
– Barnefamilier nederst i inntektsfordelingen har relativt sett hatt bedre inntektsutvikling enn andre husholdninger.
Økt barnetrygd kan også være en medvirkende årsak. Samtidig har det vært mindre innvandring i treårsperioden 2020–2022.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener nedgangen av barn som vokser opp med dårlig råd er gode nyheter.
– Men det er fortsatt for mange. Vi tar aktive grep for å gi trygghet og mulighet til alle gjennom billigere barnehage og gratis SFO, og stadig flere har mulighet for en fast inntekt gjennom arbeid, sier Brenna.
Dette mener noen av de andre partiene om de ferske tallene:
Rødt
– Det er uakseptabelt at 100.000 barn vokser opp i fattigdom. Vi vet hva som virker, og økt barnetrygd og heving av sosiale ytelser vil gjøre at flere barn får vokse opp i familier som er økonomisk trygge, sier stortingsrepresentant Mimir Kristjansson.
– Vi må både øke inntektene til barnefamilier med dårlig råd, og kutte regningsbunken deres. Prisene på barnehage og SFO bør reduseres videre fremover, og flere tilbud for barn bør bli gratis som tilgang til svømmehaller og museer.
SV
– Disse tallene viser at den økte barnetrygda vi i SV har kjempa gjennom fungerer. Dette er en etterlengta nedgang, etter at fattigdom i barnefamilier har vært altfor høyt, altfor lenge. Det bør ikke være slik at barn vokser opp i fattigdom i verdens rikeste land. Kampen mot fattigdom og økonomiske forskjeller må fortsette, sier SV-leder Kirsti Bergstø.
Miljøpartiet de grønne
– Det er hjerteskjærende å vite ett av ti barn i Norge vokser opp i fattigdom. Å gi alle barn en trygg og god barndom er noe av det aller viktigste for å ha et godt samfunn. Dessverre har flere regjeringer sviktet i en årrekke, og Norge er blant de dårligste i klassen når det gjelder økning i fattigdom blant barn siden 2010. Nå er det Støre-regjeringens ansvar å rydde opp, sier leder Arild Hermstad.
– Vi ber Støre-regjeringen om å øke barnetrygden, senke skattene for de som tjener minst, og sørge for rausere sosiale ytelser til de som trenger det.
Kristelig Folkeparti
– Regjeringen sitter med nøkkelen til å løfte flere barn ut av familiefattigdom gjennom barnetrygden. Prisene galopperer oppover, og mange familier sliter fortsatt. Det er på tide med kraftfulle grep, Arbeiderpartiet, sier partileder Olaug Bollestad.
– Familiene trenger flere målrettede tiltak mot levekostnadskrisen. Det var derfor ekstremt skuffende når de reelt sett kuttet i barnetrygden for barn under 6 år i budsjettenigheten med SV.
Venstre
– At færre barn vokser opp i familier med dårlig råd er årets beste nyhet så langt. Det minsker sjansen for utenforskap og gir dem flere muligheter i livet, sier leder Guri Melby.
– Jeg er likevel bekymret når jeg ser tallene. Statistikken viser familienes økonomi i 2022. Det var før den enorme prisveksten i fjor. Siden den gang har matprisene økt med 10 prosent og renta steget og steget. Dette må ikke bli en hvilepute.
Høyre
– Det er bra at pilene peker i riktig retning, men fremdeles er det for mange barn som lever i familier med utfordrende økonomi. Nok et år mener SSB at økningen i barnetrygden for de yngste barna som ble gjort av regjeringen Solberg sammenfaller med nedgangen, sier 2. nestleder Tina Bru.
– De siste årene har Høyre vært opptatt av å øke barnetrygden og senke skattene for å bøte på de økende prisene. Samtidig som vi vil målrette tilbud som gratis kjernetid i barnehage og maksimal foreldrebetaling på skolefritidsordningen som monner godt, men som ikke syns igjen i denne statistikken.
Frp
– Dessverre er det en generell økning i såkalt barnefattigdom i Norge, som er uløselig knyttet til innvandring da 6 av 10 vedvarende lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn. Årene 2020-2022 som disse tallene kommer fra, hadde Norge kunstig lav innvandring, bl.a. grunnet Korona, som gjør at veksten i lavinntektsfamilier flatet ut. Men nå peker pilene feil vei igjen, sier innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg.
– Fremdeles mange
– Det er fremdeles mange barn som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt. Men det har blitt færre i perioden 2020 til 2022, som vi måler nå, sammenlignet med det som var toppunktet for få år siden, sier Normann i SSB.
Hovedforklaringen på at én av ti familier har vedvarende lavinntekt er at de har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
– Hvis du kombinerer det med å være enslig forsørger eller er en stor barnefamilie, så er ofte det en risiko for å havne i lavinntektsgruppen, sier seniorrådgiveren.
Seniorrådgiver i SSB Tor Morten Normann.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKStor pågang
På Skattkammeret får barn og unge låne skøyter, ski og annet utstyr de trenger for å ha det gøy om vinteren.
Aldri før har så mange kommet innom.
Selv om hyllene er fulle av utstyr, har de ikke nok til alle som ønsker å låne.
– Det er helt forferdelig. Barn som ikke får utstyr til ski-dagene, det er bare hjerterått, sier Barbro Flodin ved Skattkammeret.
Økende behov for hjelp
Også Røde Kors opplever et økende behov fra folk som trenger hjelp.
– Det triste er at det ofte kan føre til mye utenforskap. De kan ikke delta på de tingene som koster penger, som bursdager eller skoletur, sier Pernille Backer Lemming.
Hun har jobbet i Røde Kors i en årrekke.
– Det er et stort problem vi har hatt i mange år. Vi i Røde Kors og andre organisasjoner prøver å gjøre noe med dette, men det blir bare et plaster på såret, sier Lemming.
Pernille Backer Lemming forteller at Røde Kors har et bredt tilbud. De tilbyr blant annet norskopplæring, strikkekurs og arrangerer sosiale sammenkomster.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK
Åpent for alle
Barbro Flodin er glad det er så mange som benytter seg av tilbudet på Skattkammeret.
– Alle kommer og låner. Noen av økonomiske hensyn, noen fordi de synes det er praktisk at de slipper å oppbevare en mengde av utstyr hjemme, og andre på grunn av miljøhensyn, sier Flodin.
Barbro Flodin sier at tilbudet ved Skattkammeret er åpent for alle som ønsker å låne utstyr.
Foto: EVEN BJØRINGSØY JOHNSEN / NRKSkattkammeret også åpent på sommeren. Da er det utstyr til sommeraktiviteter som ligger klart.
– Det er viktig at vi møter de behovene som folk har. Vi søker etter midler til utstyr, og mange donerer, sier Flodin.
– Men det hender vi må si nei også, hvis utstyret er for gammelt. Ingen skal føle stigma for å komme hit og låne. Det er viktig for oss, men samtidig nå som behovet er så stort er vi takknemlig for alt utstyr.
