150 bønder langs Sørlandsbanen saksøker Bane Nor

– Vi har forhandlet med Bane Nor, men vi kommer ikke frem til noen løsning, sier Bernt Terje Høyland på Ualand sør i Rogaland.

150 bønder fra Sandnes i nord til Kristiansand i sør har slått seg sammen og stevnet Bane Nor for retten.

Årsaken?

Gjerder langs jernbanen.

Høyland leder Grunneierlaget, som består av disse 150 bøndene.

Gjerdene langs banen begynner å bli dårlige. Dyr kommer seg lettere ut på toglinjene. Men hvem er det som har ansvaret for å fikse dem?

Det skal avgjøres i en tre uker lang rettssak i september.

Dyr blir kjørt i hjel

Grunneierne er sikre i sin sak.

– Det er ikke et år uten at flere dyr blir kjørt i hjel her i området, sier han.

De siste ti årene har Bane Nor registrert 92 dyrepåkjørsler på Sørlandsbanen.

Det er snakk om 72 sauer og 20 kyr.

120 av bøndene hører til i Rogaland, og de resterende 30 hører til i Agder.

Sindre Oftedahl i Haver advokatfirma representerer bøndene i Rogaland.

Ifølge Oftedahl ble det lagt noen skjønnsforutsetninger da jernbanen fikk bredt spor i 1939.

I disse står det at jernbanen gjerder langs linjen.

– Og det har Bane Nor gjort i alle år, de har satt opp gjerder og gitt erstatning hvis dyr likevel har kommet inn forbi gjerdet og blitt skadet og de har skriftlig også flere ganger uttalt at dette er en gjerdeplikt. Nå har de rett og slett endret mening, sier Oftedahl.

Dette fungerte ifølge bonde Høyland fint frem til midten av 90-tallet, da Bane Nor begynte å slurve med vedlikehold på gjerdet.

– De har sagt til oss at de ikke har noen gjerdeplikt. De ville heller erstatte påkjørte dyr. Det er billigere enn å erstatte gjerdet, sier han.

I 2012 vant det som den gang het Jernbaneverket i Høyesterett i en sak mot fire kommuner langs Dovrebanen. Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten, kom høyesterett frem til at staten v/Jernbaneverket ikke hadde gjerdeplikt.

– De har henvist til denne dommen. Nå erstatter de ikke påkjørte dyr heller, sier han.

For tre år siden fikk grunneierne brev fra Bane Nor om at gjerdet langs Sørlandsbanen skulle fjernes.

– Da ble jeg sint. Jeg har en aktiv gård og bor 50 meter fra jernbanelinja. Jeg har små barnebarn på gården, sier han.

Fikk tilbud om å sette opp gjerde selv

NRK har lest flere dokumenter og sett dialogen mellom bøndene og Bane Nor.

Det første tilbudet grunneierne fikk, var å få gjerdemateriell og så sette det opp og vedlikeholde selv.

– Vi stilte spørsmål om hvordan vi skulle sette det opp når togene gikk langs banen? Om vi måtte koste vakt langs linja, for eksempel. Men vi fikk aldri noe svar, så vi avviste det.

I Jernbaneloven (ekstern lenke) står det at det ikke er lov til å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum.

Grunneierne fikk så et nytt tilbud fra Bane Nor. Bane Nor tilbudte å sette opp gjerde der de mente det var nødvendig.

Men alt fremtidig vedlikehold skulle utføres av bøndene langs Sørlandsbanen.

Noen få bønder tok dette tilbudet.

Men de fleste stilte spørsmål:

Hvem har ansvaret? Hva om dyr blir ihjelkjørt?

– Handler dette om penger?

– Nei. Ikke for vår del. Vi er ikke ute etter penger. Bane Nor vil fraskrive seg ansvaret og så pålegge oss en ekstra utgift, som vi egentlig ikke har lov til å gjøre i forhold til deres egne sikkerhetsforskrifter, sier han.

Hvem har egentlig ansvaret?

Det store spørsmålet er: Har Bane Nor ansvar for gjerdene, eller er det bøndene selv?

Bane Nor er klare i sin sak, og henviser ifølge Høyland blant annet til den nevnte dommen fra høyesterett i 2012.

Høyland mener denne saken er forskjellig fra deres sak.

Han viser i stedet frem en dom fra 1993, hvor to kviger ble påkjørt på Ualand. I dommen står det at Bane Nor (Jernbaneverket) har gjerdeplikt og at selskapet selv har erkjent dette.

Bane Nor vil ikke kommentere

Bane Nor ønsker ikke å kommentere denne saken på nåværende tidspunkt og viser til at den skal behandles i rettssystemet til høsten.

De skriver imidlertid i en e-post at de ikke tar lett på påkjørsler av dyr på jernbanen.

– Sammen med våre naboer har vi et felles ønske om at dyr ikke skal bli påkjørt, og at husdyra skal kunne beite side om side med togtrafikken, skriver de.

Sindre Oftedahl i Haver sier til NRK at en slik sak aldri har blitt prøvd for retten før.

– Høyesterett har uttalt seg om prinsippene tidligere. I den dommen gjaldt imidlertid ikke skjønnsforutsetningene som i denne saken. I tillegg var det fire kommuner, ikke grunneiere, som gikk til søksmål, sier Oftedahl.

Både advokat Oftedahl og grunneier Høyland frykter at om ikke bøndene vinner frem, kan det gå ut over kulturlandskapet langs Sørlandsbanen ved at flere ikke vil våge å ha dyrene sine der.

Advokat Oftedahl sier at bøndene han representerer syns holdningsendringen til Bane Nor er merkelig.

– Bane Nor er vekslende i praksis og den usikkerheten kan ikke bøndene leve med.