I 1998 utga den amerikanske sosiologen Richard Sennet boka ”The corrosion of character”. Boka kom ut på norsk i 2001 under tittelen ”Det fleksible mennesket” – med undertittelen ”Personlige konsekvenser av å arbeide i den nye kapitalismen.”
En dannet antikapitalist, er han kalt den amerikanske sosiologen Richard Sennet. Sennet vokste opp i et fattigkvarter i Chicago for 60 år siden. Han satset opprinnelig på en musikalsk karriere som cellist – men måtte gi opp sine ambisjoner på grunn av en håndskade.
Han ble i stedet arbeidslivsforsker og sosiolog og med boka ”The fall of public man” fra 1974 regnes han i dag som en av vår tids viktigste samfunnsforskere. De siste årene har Sennet vært knyttet til London School of Economics.
Sosialpsykologi
Med ”Det fleksible mennesket” utvikler Sennet et tema han har jobbet med i mange år, nemlig arbeidets sosialpsykologi – dvs måten arbeidet påvirker et menneskets syn på seg selv og andre.
For Sennet handler ikke den nye kapitalismen bare om et globalt marked og ny teknologi. Det handler like mye om en ny måte å organisere arbeidslivet på. For et næringsliv som må konkurrere i en global økonomi er evnen til raskt å kunne omtille seg til nye krav fra markedet helt avgjørende.
Dermed er det ikke lenger noen mening i å tenke langsiktig. Det er det midlertidige som gjelder. Jobber er blitt til prosjekter. Avdelinger er omgjort til team. Og sjefen er ikke lenger sjef – men tilrettelegger. Arbeidstakerne er utskiftbare brikker. Og bedriftene er fleksible nettverksorganisasjoner der arbeidsoppgavene kontinuerlig omdefineres alt etter hva kunden ønsker i dag.
Forvitring
Det er her Sennets eksistensielle humanisme kommer inn. For hva skjer med oss mennesker når vi tvinges til maksimal fleksibilitet?
Menneskets karakter forvitrer i den nye kapitalismen, mener Richard Sennet. Vi står i fare for å miste oss selv. For hvordan kan vi avgjøre hva som er av varig verdi i oss, når samfunnet er så utålmodig og kun fokuserer på umiddelbare øyeblikk? Kravet om maksimal fleksibilitet i arbeidslivet skaper problemer i forhold til gjensidig engasjement, lojalitet og stabilitet i nære mellommenneskelige relasjoner, mener Sennet.
Radikal arv
Richard Sennet er sosialist og bærer av en sterk radikal familiearv. Hans far og onkler var medlemmer av det amerikanske kommunistpartiet og deltok i den spanske borgerkrigen. Sennet er gift med en amerikansk økonom - Saska Sassen - om er spesialist på global økonomi.
Og Sennets personlige historie er absolutt tilstede i ”Det fleksible mennesket” der han beveger seg fra samtaler på New Yorks brune barer til intervjurunder blant arbeiderne i en høyteknologisk bakeribedrift. Han tilbringer timesvis ved cafebordet til de arbeidsløse dataingeniørene som fikk sparken fra IBM før han tar flyet og flanerer rundt i den sveitsiske byen Davos der verdens ledende næringslivstopper og politikere setter hverandre i stevne en gang i året :
”Mens jeg spaserte inn og ut av konferansehallene og trålet meg gjennom limousinkøen og mellom politifolkene som fylte gatene i fjellbyen, virket det for meg som om det nye regimet i det minst ville komme til å miste makten over forestillingene og følelsene til dem lenger ned på samfunnstigen. Jeg har lært av den radikale fortiden til min familie. Dersom endringer skal finne sted, begynner det alltid på gulvet, blant mennesker som snakker ut fra et indre behov og ikke gjenom massemønstringer.
Hvilket politisk program som følger av disse indre behovene, vet jeg rett og slett ikke. Men jeg vet at et regime som ikke gir mennesker noen grunn til å bry seg om hverandre, ikke kan bevare sin legitimitet veldig lenge.”
Av Janne Kjellberg
Sånn er livet, NRK P2, 17.mars 03
Bearbeidet for nett av Inger Braathen
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
