”Tenke seg til hvilken idioti det er å la folk få lov til å spille innviklede spill som ikke øker forbruket det fnugg . Det er galskap. I dag godkjenner ikke kontrollørene nye spill som ikke krever minst så mye utstyr som de mest kompliserte spillene som alt finnes.”
Bøker endrar oss – og verda. Dei kan endre synet på moral, på kjærleik og kjønn. Og på politiske system, på samfunnet.
Sex som vare
Det finst mange som har skildra skremmande framtidssamfunn. Det spesielle med Huxleys dystopi er at i dette framtidssamfunnet omfamnar menneska systemet – som hjarnetomme robotar.
Det er i skildringa av eit samfunn som er stabilt og velfungerande fordi folk først og fremst er forbrukarar at vi kjenner Huxleys klo rispe mest – og forbruket omfattar også sex:
“Men nå igjen?”Fannys godmodige månefjes antok et besynderlig uttrykk av misbilligende forbauselse.
”Mener du å fortelle meg at du fremdeles går ut med Henry Foster?”
”Men hør nå,”protesterte Lenina, ”det er jo bare fire måneder jeg har hatt Henry.”
”Bare fire måneder! En skal høre mye! Og hva mer er,” fortsatte Fanny og løftet en advarende pekefinger, ”det har ikke vært andre enn Henry hele den tiden, har det vel?”
Lenina ble blussende rød, men blikk og stemme var fast.
”Nei, det har ikke vært noen annen,”sa hun nesten trassig.
”Hvordan det nå er,” grunnet hun, ”så har jeg ikke følt meg noe opplagt til promiskuitet i det siste. En har det sånn av og til. Har ikke du det slik du også, Fanny?”
Fanny nikket sin sympati og forståelse. ” Men en får ta seg sammen,” sa hun sitatmessig.”En får være med på leken. Og når alt kommer til alt, så tilhører alle alle og enhver.”
”Ja, alle tilhører alle og enhver,”gjentok Lenina og sukket. ”Jeg skal ta meg sammen.”
Eit sprang til vår tid: I samband med undersøkingar som viser at kvar tredje unge jente har kjent seg pressa til samleie med jamnaldrande gutar, skriv filosofen Nina Karin Monsen i Aftenposten under overskrifta ”Lær dem å si nei”, at det er opplese og vedtatt at begjær er likt fordelt mellom dei to kjønn, og at begjæret like gjerne kan rette seg mot den eine som den andre.
 |
| George Orwell (1903-1950) |
Språk er makt
Med ”1984 gav George Orwell oss ei framsynt og skremmande skildring av den totalitære diktaturstaten, der språket blir tømt for innhald for å tene makta:
Krig er fred
Trelldom er frihet
Uvitenhet er styrke
Overvaking via "fjernskjermar" i kvar heim ranar privatlivet til kvar enkelt. Det nyttar ikkje eingong vera passiv. For er du ikkje aktivt med makthavarane er du mot dei.
Orwell var like klar på kommunismens totalitære jerngrep som fascismens, dersom ein var mot Hitlers politikk var det ikkje logisk samstundes å vera for Stalins regime. Saman med Arthur Koestler (”Mørke midt på dagen”) var Orwell i si tid ein av dei som klarast såg kva overgrep den totalitære kommuniststaten gjorde seg skuldig i.
Av Astrid Brekken
Sånn er livet, NRK P2, 28. januar 2002
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
