skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
3_1_banner
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet
 
 

”Det er på tide med en revolusjon…”

Mary   Wollstonecraft
Mary Wollstonecraft
Kvinner er arvinger i rett nedadstigende linje til naturens første smukke defekt - skjønnhetens diktatur. Det er på tide med en revolusjon i kvinners væremåte. Skrev feministen Mary Wollstonecraft i 1792.

Publisert 10.03.2003 10:50.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
”Et forsvar for kvinnens rettigheter” er en brannfakkel, et feministisk pionerskrift , skrevet i 1792. Mary Wollstonecrafts bok regnes som den første konsekvent gjennomførte argumentasjonen for kvinners rettigheter i samfunnet.

” Innestengt som burfugler er alt de har å gjøre å pusse fjærene og skride majestetisk fra vagle til vagle. Rett skal være rett, de får mat uten å måtte arbeide og klær uten å trenge å spinne, men de betaler med helse, frihet og moral”, skrev Wollstonecraft om sine medsøstre, et århundre før Ibsen skrev sitt Dukkehjem


Mary Wollstonecraft er en politisk tenker – med et liv i kamp. Faren rotet bort penger og misbrukte alkohol, det var Mary som verget mor og småsøsken mot slag og spark. Hun måtte brødfø seg og søsknene som selskapsdame og guvernante. Ved selvstudier ble hun lommekjent i samtidas og fortidas littertur,politiske og filosofiske tenkning. Hun startet en egen skole, hun var oversetter og forfatter, og gjennom en forlegger som trodde på henne kom hun inn i et radikalt britisk forfattermiljø.

Revolusjonstid

Dette er revolusjonstid – den franske revolusjon fra 1789 gjorde slutt på kongen og hans enevelde, på adelens makt og nedarvede privilegier. Dette er opplysningstid , og en tid for liberalistisk tenkning. Frihet , likhet, menneskerettigheter – det er tidas store ideer. Den første grunnlovgivende forsamling i Frankrike formulerer ord som at alle mennesker er født og forblir frie og like. Noen få år tidligere var samme tankegods utformet i den amerikanske uavhengighetserklæringen

Men likhetsbegrepet omfatter ikke kvinner,verken politisk, økonomisk, juridisk. Fornuften er et ideal. Men kvinner regnes ikke som fornuftsvesen. Borgerlige og politiske rettigheter er et mål, men ingen snakker om at kvinner skal ha slike rettigheter.
Jo noen: I Frankrike skriver forfatteren Olympe de Geouges ”Kvinnerettighetserklæringen” i 1791 .

Skafott og talerstol

- Dere har nettopp avskaffet privilegiene, anklaget hun revolusjonsmenne, så avskaff også mannsprivilegiene! ”Kvinnen har rett til å bestige skafottet;da skal hun også ha rett til å bestige talerstolen”, heter det i artikkel 10 i erklæringen hennes. Men - det var bare likheten for skafottet den franske forfatteren selv fikk oppleve…

I England har Mary Wollstonecraft latt seg begeistre av av den franske revolusjon. Men også hun blir tidlig skuffet. ”Hvorfor nekter dere kvinnene borgerlige og politiske rettigheter, og tvinger dem til å forbli innesperret i hjemmmet og famle i mørket”, anklager hun en av revolusjonsheltene i forordet i boka si. Som er et kvasst angrep på det rådende borgerlige samfunnssystem, som binder piker til synålen – og nekter kvinner å bruke hodet .
Et samfunn som legitimt undertrykker kvinner, kan heller ikke være noe fritt samfunn for menn, påpeker hun.

Frihet og underkastelse

Wollstonecraft godtar ikke en humanisme som bare henvender seg til halve menneskeheten. Forutsetningen for frihet, sier hun, er et samfunn basert på frihet. Ingen kan leve et fritt liv, hvis livet er basert på andres underkastelse.

Hun beskriver en liberalistisk stat, som skal sikre borgernes frihet, også kvinnenes. Og hevder – i strid med tidas tanker – at fornuft og følelser tilhører både kvinner og menn. At kvinner og menn har samme moral og mål - gitt samme muligheter.

Ideen om at menneskene er født med de samme rettigheter er på en måte starten på det nye Europa.. En av tidas fremste tenkere er filosofen og forfatteren Rousseau. Hans verk om barneoppragelsen, Emile, fra 1762, er kanskje det mest banebrytende verk noen sinne om barneoppragelse. Det nye er at han setter barnet i sentrum. Retten til å være barn. Mennesket er født fritt – og må utvikle seg i frihet. Oppdragelsens mål er full utfoldelse av personligheten. Dette begeistrer – i opplysningstida, der oppdragelse og undervisning står så sentralt. Og Roussaus barneoppdraagelse blir folkelesning i de øvre befolkelag.

Men – den frie livsutfoldelsen gjaldt bare halvparten av barna. Og det ble pedagogen Mary Wollstonecraft som tok det store oppgjøret med Rouseau, og hans tanker om at kvinner og menn av natur er så ulike at de må ha ulik utdannelse og ulik plass i samfunnet.

Hunnecraft vil at begge kjønn skal lære å tenke fritt, og lanserer, i victoriatidens og kostskolenes England, ideen om fellesklasser for jenter og gutter, i en offentlig skole som er gratis de første åra

Lumske metoder

.Roussau er bare en av mange samtidige forfattere som Wollstonecraft lister opp i boka si, forfattere som ”med lumske metoder fornedrer kvinnene alt mens de bøyer seg i støvet for vår ynde”.

Toneangivende tenkere i tida som vil oppdra kvinner til det Wollstonecraft forakter kanskje mest av alt - falskhet og forstillelse. Etikette i stedet for ekthet. Å lære skikk og bruk i stedet for livsvisdom. Å lære manerer i stedet for å lære og bruke hodet. Alt dette Wollstonecraft hadde sett så tydelig da hun var guvernante og selskapsdame. Alt jenter måtte lære for å få en mann og forsørger – få makt over en mann. Men det er ikke makt kvinner bør kjempe for, men likhet, skriver hun

Tygger på bisselet

Wollstonecraft mener medsøstrene skusler bort livet mens de tygger på bisselet. Men hun understreker at det er oppdrgelsen og samfunnsnormen som tvinger dem til et slikt halvliv. Kvinnene ville ikke gjøre seg så små, mener hun, hvis de ble oppdratt til å utvikle selvrespekt.

Og hva slags mødre blir disse kvinnene - som dovent drømmer livet bort i matt uvirksomhet? et krever vett og forstand å være en god mor og oppdrager, påpeker pedagogen. Den lydige hustru blir en svak og makelig mor. Barna blir uregjerlige – før de sendes til kostskole for å temmes, og der pløyer de barnsinnet med jernplog

Wollstocraft kan virke motløs. Skal kvinner noensinne få gå uten seler? spør hun. Dukkehjemmet er for trangt for Mary – et århundre før Nora marsjerer ut. Hjertet må banke for menneskeheten, skriver Wollstonecraft og ikke idelig hamre av elskov. Mary Wollstonecraft levde som hun lærte. Hun avskydde falskhet – også den falskhet kvinner viser når de gjør seg kostbare og kjølige. Lidenskap er naturlig mente hun, for begge kjønn.

Wollstonecraft fikk en datter, uten å være gift, med sin første store kjærlighet, en amerikansk forretningsmann. Det var forresten som hans utsending hun foretok en reise til Danmark, Sverige og Norge, som som senere beskrev i en av sine bøker. Siden fikk hun datteren Mary med filosofen og forfatteren William Godwin – en prinsipiell anarkist. De gifter seg av hensyn til datteren, men Mary unnslipper ikke folkesnakket av den grunn. Ondskapsfulle sladderhistorier blir samtaleemne i det gode selskap.

Fordømt og fortiet

Da ”Et forsvar for kvinnens rettigheter” ble gitt ut i 1792 ble den raskt oversatt til både tysk og fransk, men i England ble den fordømt eller fortiet. At hun skrev under eget navn var oppsiktsvekkende nok, - at hun var så åpen om seksualitet og så direkte angrep konvensjonene og den eksisterende orden ble ikke tålt. Først 40 – 50 år seinere ble boka gitt ut i store opplag i England. Da ble den oversatt til mange språk, og ble en inspirasjon for den første organiserte kvinnesaksbevegelse i Europa på slutten av 1800 - tallet.


I slutten av mars 2003 kommer den opprinnelige utgaven av ”Et forsvar for kvinnens rettigheter” på norsk for første gang.

Mary Wollstonecraft bodde noen år i Paris. Hun ville se ”friheten bli født” – og fikk se friheten bli kvalt. Hun døde bare 38 år gammel , i barselfeber, etter å ha født datteren Mary - som foruten å gifte seg med dikteren Shelley skrev den merkelige boka Frankenstein


I forordet til sin egen bemerkelsesverdige bok skriver Mary Wollstonecraft at hun ikke er tilfreds med måten hun har formulert sitt budskap. Men emnet er så viktig , at hun vil ikke ”kaste bort tid og krefter på å veie ordene på gullvekt. Min hensikt er å gjøre nytte”.

På hennes gravsten sto det:

Mary Wollstonecraft Godwin
Author of A Vindication Of the Rights of Woman



Av Kristin Moksnes


Sånn er livet, NRK P2, 10. mars 03




Bearbeidet for nett av Inger Braathen


Siste saker:

 
Søk i NRK Nettradio
Sånn er livet: programleder
25 SISTE SÅNN ER LIVET
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no