NTB/NRK

Nå trenger vi et skikkelig godt nytt år

Det er ikke mye som kunne gjort 2020 kjipere. Snart er året heldigvis over.

Det er to grader. Klokka er 15, men det er allerede skumring. Og selvfølgelig er himmelen over Fredrikstad grå. Det er tross alt 2020.

– Jeg gir året terningkast tre, sier Rebecca Lind (23).

Hun er en sånn som normalt hopper fra trening til venninnebursdag til forelesning til middag med venner. En som setter grensa på én time Netflix før hun må videre. En som liker å ha folk rundt seg.

Rebecca Lind

Rebecca Lind innrømmer at det har vært kjedelig å være student i 2020.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Og hun er ikke typen som klager.

Derfor tenker hun på dem som har hatt det verre. Hun har tross alt ikke mistet jobben (bare kjæresten). Hun har ikke blitt syk (bank i bordet). Hun har unngått full isolasjon takket være noen få, gode venner i kohorten. Altså kunne året tross alt vært verre.

– Men det kunne vært veldig mye bedre også, sier hun.

Med trykk på veldig.

Illustrasjon til reportasje om 2020
Illustrasjon: Mathea Myrene Stokke

Akkurat det vet vi at veldig mange er enige i. Noen har nemlig forsket på folk i alt kaoset.

10.000 nordmenn

I slutten av januar satt psykologen Omid V. Ebrahimi og snakket med kjæresten og noen kolleger. De diskuterte en pandemi de nettopp hadde lest om. Omid har røtter i Iran, og der traff pandemien hardt allerede før den nådde Europa. Kanskje var det derfor han var ekstra på vakt.

På vakt for hva som skjer med folks psyke under en pandemi.

Han og kollegene Sverre Urnes Johnson og Asle Hoffart fikk ideen til et forskningsprosjekt som de stablet på beina i full fart. Så da Norge stengte ned, var de klare til å overvåke den mentale helsa til 10.000 nordmenn.

Det de fant var heftig.

Plutselig var symptomene på angst i befolkningen doblet. Det var en tredobling av depressive symptomer. Folk ble mer ensomme og mer bekymret. Det gjaldt egentlig alle typer folk, men aller mest for unge voksne og single. I tillegg var de som hadde hatt psykiske plager tidligere ekstra utsatt.

– Med pandemier kommer det en naturlig frykt for det ukjente. Det er en naturlig menneskelig respons. Men det vil være angstøkende, sier Ebrahimi.

Omid V. Ebrahimi

Omid V. Ebrahimi er forsker og psykolog. Han har sett at nordmenn har blitt mer deprimerte og fått mer angst under pandemien.

Foto: Torstein Bøe / NRK

Det startet med redselen for å bli alvorlig syk. Så ble det bare verre.

Mange mistet jobbene. Enda flere gikk glipp av noe de hadde gledet seg til fordi arrangementet ble avlyst. Folk fikk ikke trent, reist, feiret og gått på date. Hjemmekontor og hjemmeskole.

Hverdagene var ikke til å kjenne igjen.

Alt ble verre i nordmenns hoder da myndighetene innførte tiltak for å begrense smitten, mener forskerne. Det betyr ikke at de mener det var feil å stenge ned. Isolasjon var nødvendig for å redde liv. Men det skjedde noe med folk da de ble isolert.

– Mennesker har et grunnleggende behov for tilknytning og kontakt med andre. Da det ble innført tiltak som skapte distanse mellom folk, så hang dette sammen med økt ensomhet. Det er med på å forklare økningen i depressive symptomer, sier han.

Hold avstand
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Humørsvingning

Sjelden har en forsker i psykologi sittet på mer aktuelt materiale. Det har gjort annerledes-året fryktelig hektisk for Ebrahimi.

Han og teamet jobbet 14 timer hver dag i et halvt år, og har skrevet fem vitenskapelige artikler sammen med kollegene ved Universitetet i Oslo og Modum Bad.

Illustrasjon til reportasje om møkkaåret 2020.
Illustrasjon: MATHEA MYRENE STOKKE

Siden forskerne har funnet ut at strengere tiltak henger sammen med økninger av angst og depressive symptomer, har de sett at 2020 ga nordmenn noen kollektive humørsvingninger.

For etter nedstengingen i mars og april, var sommeren noen hakk mer normal. Kanskje slappet vi mer av. Fikk et håp om at verden skulle forbli relativt gjenkjennelig utover høsten og vinteren. Kanskje helt til vaksinen kom og gjorde slutt på elendigheten.

Slik ble det som kjent ikke. Nye smittebølger ga nye varianter av nedstenginger og smitteverntiltak. Det var som om høsten aldri skulle ta slutt.

Og midt i dette skulle USA velge mellom Trump og Biden.

Election 2020-Wisconsin

Donald Trump og Joe Biden under en valgkampdebatt i Wisconsin.

Foto: Julio Cortez / AP

Det amerikanske valget trigget noe annet i nordmenns hoder.

Alt vi ikke liker

Det ble aldri noen storstilt 30-årsfeiring for Øyvind Svendsen i 2020. I stedet ble det året da han gikk så lei hjemmekontoret at han endte opp som både jogger og som golfer.

Men de utallige timene inne i leiligheten har gitt noen resultater. Han har både fullført en doktorgrad i statsvitenskap og gjort en stor kartlegging av nordmenns syn på verden.

Der fant han ut at vi er et folk som liker orden og forutsigbarhet. Vi vil at internasjonale organisasjoner skal holde kontroll. Og helst skal Norge spille en aktiv rolle i disse organisasjonene.

Øyvind Svendsen, NUPI

Øyvind Svendsen på NUPI har både blitt jogger og golfer i 2020.

Foto: NUPI

– Ut fra dette tror jeg vi kan si at Ola nordmann har opplevd 2020 som et år med uorden, sier Svendsen.

En ting er korona-kaoset. Noe annet er verdens mektigste mann.

Donald Trump har skapt noen tusen overskrifter som passer spesielt dårlig inn i nordmenns ønsker om en forutsigbar verden.

Presidenten har truet med å forlate Nato og brutt alle bånd til Verdens helseorganisasjon. Han har trukket USA ut av Parisavtalen og droppet atomavtalen med Iran. Fra FNs talerstol skjelte han ut Kina for å ha infisert verden med et virus.

Dette er skumle nyheter for det norske folket.

– Vi har sittet trygt i et system som amerikanerne bygde opp etter andre verdenskrig. I år har det vært en mer eller mindre full tilbaketrekning fra dette systemet. Det tror jeg absolutt folk i Norge har fått med seg. Det har preget 2020, sier Svendsen.

Vi lover at det snart kommer noen gode nyheter. Men først: Været.

Den største frykten

Svendsen og kollegene ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) ville også finne ut hva nordmenn mente truer norsk sikkerhet.

Svaret var ikke at de først og fremst fryktet et USA i endring. Heller ikke et Kina i voldsom vekst eller en invasjon fra Russland.

Ola nordmann skremmes aller mest av tanken på cyberangrep og klimaendringer.

I 2020 fikk vi et cyberangrep mot selveste Stortinget.

Og været har sendt oss en endeløs rekke påminnelser om at klimaet på kloden ikke er som det en gang var.

Det startet allerede i januar.

Varmerekord i Møre og Romsdal 2. januar 2020.

2. januar var det 18 og 19 grader flere steder i Møre og Romsdal. Det var rekord.

Januar endte som tidenes varmeste.

Rim i jul på Folldal

I juli kom det rim på grillen i Folldal. Juli på Østlandet var den kaldeste på 50 år.

Månedens varmeste temperatur ble målt i Finnmark.

Sarpefossen

Så kom vannet. Lavtrykk i Storbritannia og høytrykk i Russland ga en endeløs rekke regndager hos oss.

Til slutt var vassdragene fulle.

I helga var det 17 grader i Tafjord. Om en uke vet vi om det grå året blir tidenes varmeste. La oss minne om at det i så fall skjer til tross for at julimåned var iskald.

Og nå som sola har snudd, er det ikke annet å gjøre enn å se fremover.

Håpets president

Forskere i politikk kvier seg ofte for å si at de liker den ene politikeren bedre enn den andre. Det handler om objektivitet. Derfor bruker Øyvind Svendsen litt tid på å formulere et svar på det neste spørsmålet:

– Er Joe Bidens innsettelse som president en del av håpet om at ting blir bedre i 2021?

– Det gjelder ikke alle. Og det finnes vel unntak, begynner Svendsen nølende.

Undersøkelsen av nordmenns syn på verden ble gjort før både pandemi og presidentvalg. Mye har skjedd etterpå. Men så tar han sats:

– Slik jeg leser funnene våre, så er valget av Joe Biden helt klart noe som bør gi den norske befolkningen håp om et bedre 2021. Det gir håp om en verden preget av mer forutsigbarhet og samarbeid.

Han mener Biden forstår Europas ønske om at USA skal engasjere seg slik som i gamle dager. Og selv om den aldrende og nyvalgte presidenten har en del å stri med på hjemmebane, vil hans innflytting til et hvitt hus i Washington roe en del tynnslitte nerver i Europa.

Og mens sosiale medier fylles opp av all slags harseleringer med 2020, har vi laget våre egne. Her er en forsker som jubler over at det snart kommer et nytt år.

Illustrasjon til reportasje om møkkaåret 2020
Illustrasjon: Mathea Myrene Stokke

Og vi kan by på enda flere gode nyheter.

Den andre forskeren – han som har studert nordmenns psykiske helse – er nemlig ganske sikker på at selv pandemiske depresjoner går over.

Livet etter pandemien

Omid V. Ebrahimi jobber kanskje ikke 14 timer hver eneste dag lenger. Men fortsatt er det mye han vil finne ut av om nordmenns psykiske helse.

Og fortsatt er det mye forskning å formidle. Derfor har han brukt førjulstiden i både TV- og radiostudioer for å forklare.

Omid V. Ebrahimi i TV-studio med programleder Åsa Vartdal.

Omid V. Ebrahimi har snakket ivrig om forskningen sin i år. Før helga ble han og teamet belønnet med Psykologisk institutts formidlingspris. Her er han i NRK-studio sammen med programleder Åsa Vartdal.

Foto: Torstein Bøe / NRK

Straks starter vaksineringen. Helsetoppene har begynt å spre håp om et mer normalt liv i sommer.

Ebrahimi lover å følge utviklingen i nordmenns mentale helse hele veien tilbake til normaliteten.

– Det første sjokket handlet om at dette var nytt. Men mennesker er tilpasningsdyktige, og vi vet en del mer om viruset nå enn vi gjorde i mars, sier han.

Dessuten har han sett på det som er skrevet også om tidligere pandemier. Der er det enda mer håp å hente.

– Det blir ganske drastiske økninger i symptomer i befolkningen når det bryter ut en pandemi. Men for de aller fleste vil dette være forbigående. De fleste vil bevege seg mot nivåer de hadde før pandemien. Derfor tror jeg definitivt vi er på vei til bedring, sier Ebrahimi.

Det finnes selvfølgelig unntak. Både folk som taklet nedstenging og isolasjon så godt at de ikke gikk på den samme smellen som så mange andre. Men kanskje vil også enkelte merke litt ekstra symptomer på angst og depresjon også etter at pandemien er borte.

Og så ber Ebrahimi om å få bytte hatt fra forsker til psykolog. Han skal nemlig gi et råd som ikke handler direkte om det han har forsket på det siste året.

Han tror det kan være noe positivt selv ved 2020. At pandemien kan gi oss muligheten til å lære litt. Og muligheten til å tenke over hva som er viktig for oss.

– Hvis man ikke har reflektert rundt hva som er betydningsfullt, så kan følelsene dine informere deg om dette. Hvis du har vært veldig ensom under pandemien, så forteller det deg at du har behov for å tilbringe tiden med folk du har nær og at det er viktig å ivareta disse relasjonene, sier han.

Andre har kanskje hatt godt av at en del ting i kalenderen ble avlyst. De har blitt tvunget til å slappe mer av. Også de kan ta med seg noe fra perioden vi har vært gjennom.

– Det vil alltid være enkeltindivider som skiller seg ut fra trenden. Noen vil av ulike grunner oppleve at de har hatt det bedre, sier han.

– Vil møte folk ansikt til ansikt

Rebecca Lind sitter i kantina på Høgskolen i Østfold. Det er ikke mange folk her, og enda færre hun kjenner.

Rebecca Lind

Rebecca Lind har fulgt høstens forelesning via PC-skjermen.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Det er ikke lett å bli kjent med nye når undervisningen skjer via PC-skjermen mens man sitter hjemme på kjøkkenet.

Under høstens forelesninger har hun ofte spist frokost, vasket klær eller ryddet mens foreleseren har jobbet heroisk for å lære bort pensum til folk med ørepropper og hodetelefoner.

Straks skal hun bevise at hun likevel har lært noe. Det er tid for siste eksamen før juleferien.

Deretter er det 2021.

Det skjer ikke noe magisk klokken 00.00.01 den 1. januar. Også 2021 vil kreve enda mer av den tynnslitte tålmodigheten. Men det er som kjent lov å håpe.

– Selv om ikke alt blir åpnet med en gang, så håper jeg det blir litt mer åpent neste år. At vi får være fysisk på skolen litt oftere. At vi får se medelever og forelesere ansikt til ansikt.

– Dessuten håper jeg vi har lært litt av 2020. At vi vil være litt snillere med hverandre og ikke bare tenke på «meg, meg, meg».

Hei!

Så fint at du leste reportasjen min! Hvis du tenkte på noe underveis, så ta gjerne kontakt. Kom gjerne også med tips.  

Jeg skriver om mye forskjellig. Tidligere har jeg for eksempel dykket ned i hvordan atomforskerne i Halden jukset, skrevet om dødsannonser og suksessoppskriften til en dansk skole for psykisk syke. Og en laaang reportasje om Orderud-saken.