Drømmen om en bedre fremtid

De er unge, engasjerte og sultne på endring. Alle har det samme målet. Nemlig å få politikerne til å lytte.

Aristide (20) kan ikke huske et liv uten rasisme. «Ape», «gorilla» og «neger» er ord han har fått slengt etter seg siden barndommen.

Malin (26) pleide å få brødmat til middag de dagene faren ikke hadde nok penger. I motsetning til de andre i klassen, hadde hun skitne og hullete klær.

NRK har møtt fem unge i 20-årene som brenner for hver sin hjertesak. Alle har et håp om å gjøre verden til et litt bedre sted.

Men hva vil politikerne gjøre for at de unges drømmer skal gå i oppfyllelse?

Kapittel 1: Antirasisme

Ari
hjertesak

Aristide Sagbakken (20) fra Asker husker det som om det var i går. Kommentaren han fikk da begge fotballag sto på rekke og skulle takke for kampen.

– «Takk for kampen»

– «Takk for kampen»

– «Takk for kampen»

– «Ape»

Han var seks år på den tiden. Det var ikke første gang han opplevde rasisme. Men denne gangen stakk det dypere.

Så dypt at han dro hjem etter kampen og gråt for seg selv.

Aristide begynte med å stå foran speilet og håpe at han kunne våkne opp som hvit dagen etter.

Ari

20-åringen har fått tykkere hud med årene. Men rasismen påvirker han fortsatt.

Foto: Caroline Utti / NRK

– Jeg var veldig redd for mennesker i mange år. Alle slags mennesker. Jeg følte at de var ute etter å såre meg.

NRK har dykket ned i unges hjertesaker. Folk i 20-årene fra hele landet har fortalt om hva de bryr seg aller mest om.

Helt i toppen kommer saker som klima og miljø, psykisk helse, utdanning, fattigdom og antirasisme.

Aristide er én av mange som brenner for et av disse temaene.

Da han var 14 år begynte karrieren som fotballspiller i toppidretten. I 2019 debuterte han for Mjøndalen i Eliteserien.

Selv om karrieren har vært under utvikling, har rasismen stått på stedet hvil. Fra tribunen har tilskuere ropt etter han.

– Få den negeren av banen!

Ari

Aristide har vært skadet siden 2019. Nå håper han på et comeback på banen.

Foto: Caroline Utti / NRK

Motspillere hvisker stadig stygge gloser når de kommer tett på.

– Gorilla

Selv om han i dag er voksen, gjør kommentarer som disse noe med han.

– Rasisme får meg til å føle at det ikke har noe å si hvor hardt du jobber. Du er likevel ikke noe mer enn en «neger» eller «svarting».

Rasisme
Åtte av ti nordmenn mener det forekommer diskriminering av folk med flerkulturell bakgrunn i noen eller stor grad i Norge.
Rasisme
De siste årene har politiet sett en økning i anmeldelser av hatkriminalitet.
Rasisme
Statistikken viser at det klart vanligste motivet for hatkriminalitet er det politiet kategoriserer som rase og etnisk tilhørighet.

I oktober 2020 sto Aristide frem i NRK og fortalte om rasisme i norsk fotball. Like etterpå ble han invitert til stortingspresidenten for å snakke om problemet.

Siden da har ikke 20-åringen merket noen bedring. Verken i sitt eget liv, eller i politikken.

Derfor fortsetter han å snakke om det. For alle dem som ikke tør.

– Jeg orker ikke å sitte og vente på at noen andre skal gjøre det. Hvis alle tenker sånn, er det ingen som gjør det.

Han mener det først må bli lettere å rapportere om rasisme når det skjer. Både i idretten, men også utenfor. Kun sånn får man gode tall på hvor vanlig det er.

Aristide

Fra tribunen har tilskuere ropt stygge gloser om Aristide.

Foto: Caroline Utti / NRK

– Det er viktig å få folk som jobber for saken inn i det politiske. Inn der det faktisk kan gjøres forandringer. Det er bra at vi prater om det, men noe konkret må gjøres.

Aristide håper at lovord en dag kan bli til handling. Han vil heller ta all verdens rasisme selv, enn at andre unge opplever det han har måttet tåle.

Han tror på forandring. Men forandring kommer ikke av seg selv.

– Når jeg en dag får barn, håper jeg de kan vokse opp i en verden der de slipper å tenke på om huden deres er feil. Jeg håper de kan være stolte av egen hudfarge.

NRK forklarer

Hva vil partiene gjøre for å bekjempe rasisme?

Rødt (R)

Rødt vil:

  • At rasismeparagrafen skal håndheves bedre.
  • Gi mer penger til kommunene til god integrering, fjerne statsstøtte til organisasjoner som fremmer rasisme og gi mer støtte til organisasjoner som jobber mot rasisme. 

 

Kilde: Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil:

  • Gi økt støtte til organisasjoner og forskningsmiljøer som jobber med å bekjempe rasisme.
  • At Norge skal ha egne handlingsplaner mot islamofobi og antisemittisme, og føre en aktiv politikk mot diskriminering.
  • Ha en kvitteringsordning ved politikontroll, for å hindre etnisk profilering i politiet. 

 

Kilde: Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom. 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap vil:

  • Styrke politiets muligheter til å forebegygge og straffeforfølge de som står bak alvorlig hatkriminalitet og spesielt hatefulle ytringer på internett.
  • Fjerne statsstøtten til organisasjoner som aktivt fremmer diskriminering og hatefulle ytringer.

 

Kilde: Astrid Hoem, leder AUF.

Senterpartiet (Sp)

Sp vil:

  • At politiet skal få flere ressurser, slik at de kan følge opp hatefulle ytringer mer enn de har ressurser til i dag.
  • I tillegg tror Sp at det beste tiltaket mot rasisme er god integrering, og lokalsamfunn med sterke fellesskap.   

 

Kilde: Torleik Svelle, leder Senterungdommen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF vil:

  • Jobbe for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av utgangspunkt. 
  • Etnisitet, språk og religiøst og politisk ståsted skal ikke være noe som begrenser et menneskes muligheter og plass i felleskapet.

 

Kilde: Krf.no.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG vil:

  • Fjerne statsstøtte til rasistiske organisasjoner, øke ressursene til etterforskning av hatkriminalitet, innføre anonyme jobbsøknader og sørge for at rasisme på boligmarkedet blir sanksjonert.
  • Kartlegge etnisk profilering i politiet og gjøre det obligatorisk å motta kvittering hver gang man blir anholdt. 

 

Kilde: Hulda Holtvedt, talsperson Grønn Ungdom. 

Venstre (V)

Venstre mener:

  • At det skal mye til for å bruke politi og domstolen mot ytringer, men at ytringer som oppfordrer til vold og trusler skal være ulovlige.

 

Kilde: Sondre Hansmark, leder Unge Venstre.

Høyre (H)

Høyre mener:

  • At for å bekjempe rasisme, har alle i Norge et ansvar. Ikke bare overfor seg selv, men også overfor venner, bekjente og kollegaer.
  • Rasisme blir ikke fjernet fra Stortinget. Det blir fjernet når nok mennesker går en runde med seg selv, mener de. 

 

Kilde: Ola Svenneby, leder Unge Høyre. 

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp mener:

  • At vi ikke kan forby alle ytringer vi ikke liker, men at rasistiske og truende ytringer i ytterste konsekvens kan redusere andres ytringsfrihet.
  • At slike ytringer ikke hører hjemme i samfunnsdebatten. 

 

Kilde: Andreas Brännström, formann Fremskrittspartiets Ungdom.

Kapittel 2: Klima og miljø

Victoria
hjertesak

For fem år siden var Victoria Johannessen (25) den som ofte dro på shopping. Bruktklær var et begrep hun ikke hadde noe forhold til.

Matvarer med plastemballasje ble lagt like lett i handlekurven som dem uten.

Så begynte hun å se på dokumentarer om klima og miljø. Bildene på skjermen satte en støkk i henne.

Bilder av tonnevis med plast i og rundt havet. Dyr som brant inne i overtente skoger.

– Først mistet jeg en del håp. Livsgnisten forsvant på et vis. Det var så mange mørke meldinger om klima og miljø.

Victoria

For Victoria er havet noe av det vakreste som finnes.

Foto: Caroline Utti / NRK

De mørke tankene festet seg. Hun klarte ikke å glemme. Forsøpling i parker og på gaten ble til bilder av dyr kveilet inn i plast.

Behovet for å lese om klima og miljø ble stort. Mens mengden kunnskap økte, vokste også et ønske om å gjøre noe.

– Jeg lærte om alle måtene man kan påvirke og gjøre ting bedre. Det har gitt meg ekstremt mye motivasjon og inspirasjon til å bli bedre selv.

I dag bruker 25-åringen fra Karmøy mange timer i uken på frivillig arbeid for dyrevelferd og klima.

Når andre sløver bort varme sommerdager, plukker Victoria søppel langs strendene.

Victoria

Victoria er i dag aktiv i mange aksjoner. Ofte rydder hun strandsonen fri for søppel.

Foto: Caroline Utti / NRK

– Folk i Norge bryr seg absolutt ikke nok om klima og miljø. Det ser du på måten samfunnet vårt er bygget opp på. Bruk og kast. Handle, handle, handle.

Selv har Victoria begynt å kjøpe brukt. Maten i kjøleskapet er plantebasert. Og emballasje er nå en fiende hun prøver å ha lite med å gjøre.

– Klima og miljø betyr ekstremt mye. Det handler om mitt liv, og eventuelle barn og barnebarn sine liv. Det er nå vi velger hvor levelig jorden kommer til å bli i fremtiden.

Klima
Forskerne er ikke lenger i tvil. Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere.
Det kommer nesten 20 prosent mer nedbør her til lands nå enn det gjorde for 100 år siden.
Klima
I tillegg anslår WWF at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet på verdensbasis hvert år.
Klima
Likevel er ikke alt håpløst. Ifølge en rapport fra FNs klimapanel kan vi fortsatt bremse den globale oppvarmingen hvis vi handler nå.

Selv om 25-åringen selv ikke er partipolitisk engasjert, jobber hun for saker som i stor grad er politikk.

Det er hun bevisst på når hun selv skal stemme til høsten.

– Jeg tenker at politikerne har et stort ansvar. Det fine nå er at de fleste partiene setter klima og miljø på agendaen. Mange har samme mål, men ulike fremgangsmåter.

Victoria

Fremtiden er viktig. For at den skal bli bra, må vi ta vare på miljøet, mener Victoria.

Foto: Caroline Utti / NRK

Vi må slutte å ha fokus på det materialistiske, mener Victoria. Og heller definere vår verdi ut ifra hvem vi er og ikke hva vi eier.

– Det å bry seg om miljøet er et valg. Men samtidig er det ikke et valg på en måte. For det å ikke bry seg vil gå utover så mange andre enn deg selv, i tillegg til deg selv.

NRK forklarer

Hva vil partiene gjøre for klima og miljø?

Rødt (R)

Rødt vil:

  • Stoppe all ny oljeleting, og bruke statens muskler på å gjennomføre en kontrollert, grønn omstilling.
  • Jobbe for grønn industri og arbeidsplasser, bedre kollektivtilbud og mener at klimapolitikken må være rettferdig uansett hvor man bor, eller hvor stor lommebok man har.

 

Kilde: Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil:

  • Kutte 70 prosent av norske utslipp innen 2030.
  • At vi skal slutte å åpne nye oljefelt og droppe gigantiske motorveiutbygginger, og heller bruke de store pengene på å skape grønne arbeidsplasser og satse på jernbane. 

 

Kilde: Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom. 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap vil:

  • At vi skal kutte utslippene, samtidig som vi skaper nye, grønne arbeidsplasser.
  • Kutte 55 prosent av Norges klimagassutslipp innen 2030.
  • Dette vil de oppnå med en rettferdig, grønn omstilling hvor de kutter utslipp og skaper flere arbeidsplasser.
  • Satse på nye, grønne næringer som havvind, hydrogen og grønn skipsfart.

 

Kilde: Astrid Hoem, leder AUF.

Senterpartiet (Sp)

Sp vil:

  • Skape nye, grønne arbeidsplasser som både skaper verdier og aktivitet i hele landet, men samtidig kutter klimautslipp.
  • For å klare det, vil de jobbe mer med skogen, jorda, vannet og sola enn det vi gjør i dag.
  • Stille krav til både folk og næringsliv om å få ned utslippene, uten å drukne dem i påbud og avgifter.

 

Kilde: Torleik Svelle, leder Senterungdommen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF vil:

  • At Norge i større grad skal gå bort fra fossil og klimaskadelig energi, og over til ny, fornybar og ren energi.
  • At det skal lønne seg å velge grønt. Derfor vil de sørge for at det koster mer å forurense, samtidig som det blir billigere å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

 

Kilde: Krf.no.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG vil:

  • Ikke støtte en regjering som leter etter enda mer olje.
  • Fase ut den forurensende oljeindustrien innen 2035 og skape nye, grønne jobber.
  • Gjøre det enklere og billigere å reise kollektivt, kjøpe brukt og spise grønt.
  • Øke prisene på miljøfiendtlige ting som fossilbil og fly.

 

Kilde: Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom. 

Venstre (V)

Venstre vil:

  • Gjøre det dyrere å forurense, og billigere å velge miljøvennlig.
  • At kollektivprisene skal ned, og at vi må slutte å lete etter mer olje og gass.  

 

Kilde: Sondre Hansmark, leder Unge Venstre.

Høyre (H)

Høyre vil:

  • Forurenser skal betale.
  • At alt som er miljøvennlig skal bli billigere, og at det som forurenser samtidig skal bli dyrere.

 

Kilde: Ola Svenneby, leder av Unge Høyre. 

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp vil:

  • Gjøre det billigere og enklere å ta miljøvennlige valg, fremfor å gjøre hverdagen til folk flest dyrere og vanskeligere.
  • Gjøre kollektivtrafikk billigere og bedre, bekjempe plast i havet og øke satsingen på fornybar energi.  

 

Kilde: Andreas Brännström, formann Fremskrittspartiets Ungdom.

Ble du klokere på hva partiene vil gjøre for miljøet?

Ja!
43%
Nei!
35%
Vet ikke...
21%

472 stemmer

Kapittel 3: Psykisk helse

Henrik
hjertesak

– Hei og velkommen til ny podkast! Jeg har det ganske bra i dag. Håper dere også har det.

Henrik Moholdt (25) sitter hjemme i sofaen på Hønefoss. Herfra snakker han til mellom 300 og 500 mennesker hver søndag.

Temaene varierer fra tvangshandlinger til spiseforstyrrelser. Likevel har de én ting til felles. Alle handler om psykisk helse blant menn.

– Det som gjorde at jeg ble engasjert i psykisk helse, var jo min egne psykiske helse.

Høsten 2019 våknet Henrik en dag og følte seg annerledes. Han var akkurat ferdig utdannet barnevernspedagog, og hadde kjøpt leilighet med samboeren.

Henrik

For noen år siden var selvbildet til Henrik på bunnen.

Foto: Caroline Utti / NRK

På utsiden så alt ut til å være på stell. På innsiden følte Henrik det totalt motsatte.

Ikke var han godt nok trent, eller god nok til å lage mat. Den nye jobben hadde han ikke begynt å mestre. Og ikke var han handy nok.

Trodde han.

– Selvbildet var ganske dårlig. Jeg følte at jeg ikke var der jeg burde være i forhold til min alder. Jeg kjente på mange vonde følelser.

De vonde følelsene kunne han snakke med samboeren og moren om.

Likevel savnet han mannlige forbilder som kunne dele åpent rundt psykisk helse.

Psykisk helse
I årets helse- og trivselsundersøkelse for studenter, svarer 45 prosent at de har hatt eller har alvorlige psykiske plager.
Psykisk helse
Det er en økning på 13 prosentpoeng fra 2018-undersøkelsen.
Psykisk helse
I Norge tar 500 til 600 mennesker sitt eget liv hvert år, ifølge Folkehelseinstituttet. To av tre som begår selvmord, er menn.

For Henrik ble åpenhet redningen. Den gjorde at han sakte, men sikkert ble bedre.

Slik fikk han ideen til det som i dag heter «Psykt mann». En Instagramkonto og en direktepodkast som tar opp psykisk helse blant menn.

– Jeg har inntrykk av at jenter er bedre på å snakke åpent om følelsene sine. Blant gutter er det litt mer tabu. Derfor er det så viktig å åpne for at også vi kan gjøre det.

Henrik mener det er helt nødvendig. For utfallet av det motsatte kan være fatalt.

– Ytterste konsekvens er flere selvmord blant menn. Tallene der er allerede høye. Det er det vi ønsker å forebygge.

Henrik

I dag har Henrik det bra. Likevel går han til psykolog for å forebygge tilbakefall.

Foto: Caroline Utti / NRK

25-åringen drømmer om at det skal bli enda mer åpenhet. Og mer politisk debatt rundt psykisk helse generelt.

Han har selv fått merke de positive effektene ved å være åpen. Og han har fått mange fine tilbakemeldinger på sin podkast. Også fra godt voksne menn.

– Når man snakker om ting gir man litt slipp på tankene og følelsene man har. Det gjør at man faktisk blir lettere til sinns.

NRK forklarer

Hva vil partiene gjøre for å styrke satsingen på psykisk helse?

Rødt (R)

Rødt vil:

  • Fjerne egenandelen i det psykiske helsevernet, sånn at det blir helt gratis.
  • Utvide de kommunale tilbudene og styrke selvmordsforebyggende tiltak.
  • For studenter vil de styrke den psykiske helsehjelpen uansett hvor man studerer, og for elever vil de at helsesykepleier skal kunne henvise til BUP. 

 

Kilde: Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil:

  • Ha en krisepakke for psykisk helse for å få ned ventetiden, og for at alle unge skal få gratis psykolog.
  • At Norge skal ha en rusreform som sikrer helsehjelp til alle som trenger det, og ikke straff.
  • Ta psykisk helse like mye på alvor som fysisk helse.

 

Kilde: Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom. 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap vil:

  • Styrke tilbudet for psykiske helsehjelp til unge over hele landet. Det vil de gjøre gjennom å utvide ordningen for rask psykisk helsehjelp til alle kommuner.
  • Gjøre psykisk helsehjelp gratis for unge, også over 18 år.
  • Ha helsesykepleier til stede på skolen hver dag.
  • Sikre et reelt løft for studenters psykiske helsetilbud over hele landet. Det vil de gjøre ved å bruke mer penger og prioritere å gi unge den hjelper de trenger når de har behov for noen å snakke med. 

 

Kilde: Astrid Hoem, leder AUF.

Senterpartiet (Sp)

Sp vil:

  • Sørge for at de som har behov for hjelp, får det raskere enn det de gjør i dag. De mener at ventetidene er for lange og må ned.
  • Sørge for at det er et bredere tilbud enn det som finnes i dag, over hele landet og nært der folk bor.
  • Jobbe for at færre skal trenge psykisk helsehjelp.
  • Skape flere og sterkere fellesskap, slik at færre føler seg utenfor. Et viktig første steg er å øke tilskuddet til studentfrivilligheten.

 

Kilde: Torleik Svelle, leder Senterungdommen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF vil:

  • Ta menneskers psykiske helse like alvorlig som vi tar den fysiske helsen.
  • De mener at ventetiden for behandling for psykiske lidelser fortsatt er for lang, og at det trengs mer kapasitet i det psykiske helsevernet.
  • Ha en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

 

Kilde: Krf.no.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG vil:

  • Gjennomføre et løft for unge og studenters psykiske helse.
  • Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, sørge for en smidigere overgang mellom BUP og voksenpsykiatrien og bevilge mer til studentenes helsetjenester.
  • Styrke innsatsen mot selvmord i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner. 

 

Kilde: Hulda Holtvedt, talsperson Grønn Ungdom. 

Venstre (V)

Venstre vil:

  • Se på psykiske plager som minst like alvorlige som fysiske plager.
  • Jobbe for at alle kommuner har et godt lavterskeltilbud.
  • At hjelpen skal være der nå du trenger det, ikke når det passer for det offentlige.  

 

Kilde: Sondre Hansmark, leder Unge Venstre.

Høyre (H)

Høyre vil:

  • At preventivt arbeid må gjøres i skolen, enten man kaller det livsmestring eller noe annet.
  • At de som får psykiske utfordringer må plukkes opp fort og få den hjelpen de trenger.
  • Ha størst mulig frihet til pasienter, slik at de får tilpasset behandling til egne behov.
  • I tillegg mener de at ingen bør straffes for rusbruk, men heller få tilbud om helsehjelp.

 

Kilde: Ola Svenneby, leder Unge Høyre. 

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp vil:

  • Sikre psykologtjenesten i kommunene, styrke tidlig innsats i psykiatrien og bedre forebyggingsarbeidet, spesielt gjennom skolehelsetjenesten.
  • Likestille offentlige og private tjenestetilbydere på fagfeltet, sånn at Norge får bedre kapasitet og slik at flere kan få hjelp raskere.

 

Kilde: Andreas Brännström, formann Fremskrittspartiets Ungdom.

Kapittel 4: Fattigdom

Malin
Hjertesak

Da Malin Solberg Lyngen (26) var barn, merket hun at hun var annerledes enn de andre på sin alder.

Deres klær var alltid rene, uten hull og slitasje. De fikk delta på flere fritidsaktiviteter enn henne. Og de kunne ha gjester hjem på middag etter skolen.

Malin derimot, fikk ikke alltid servert middag overhode. Hjemme hos henne hendte det at det varme måltidet ble byttet ut med brødmat.

– Min oppvekst var turbulent. Og litt trist, egentlig.

Malin

Da Malin var barn, kunne hun ikke delta på alt de andre barna drev med.

Foto: Caroline Utti / NRK

Malin vokste opp på Sagene i Oslo med faren sin. Moren var alkoholiker og ikke i bildet.

Faren var ung uføretrygdet. Den lille familiens inntekt var kun det de fikk i støtte fra Nav og barnevernet.

– Jeg kunne bli mobbet for hvor tynn jeg var, og fordi jeg aldri kunne ha besøk.

Det verste for Malin var derimot barnebursdager.

Blant andre barn med flotte gaver, var hun det sorte fåret. Den særlig barnas foreldre så ned på.

Hun hadde ikke råd til fine bursdagsgaver eller selskapsklær.

– Til slutt valgte jeg ikke å bli med på barnebursdager. Det var ikke noe gøy, for der ble jeg pratet om og sett ned på.

Fattigdom
I Norge vokser over 100.000 barn og unge opp i familier med vedvarende lavinntekt.
Fattigdom
I de hardest rammede bykommunene, som Drammen og Oslo, gjelder dette omtrent hvert femte barn.
Fattigdom
Samtidig øker andelen for hvert år som går, viser tall fra Bufdir.

Fotballen ble Malins eneste fristed. Der var hun sidestilt med de andre. Kostnadene var heller ikke for store.

På fotballbanen trengte hun ingen andre ressurser enn sine egne ben. De kunne både løpe og score mål. En av få ting i hennes besittelse av høy verdi.

Malin

Malin er stadig innom faren i barndomshjemmet på Sagene.

Foto: Caroline Utti / NRK

– Jeg forsto nok ikke helt at vi slet med penger på den tiden. Jeg visste bare at vi var annerledes.

Da Malin ble 17 år, flyttet hun inn i sin egen kommunale bolig. Gradvis begynte hun å skjønne hvor mye faren hennes hadde ofret for at hun skulle ha det bra.

– De pengene pappa fikk, gikk jo til meg. Han spise mat han også, men gikk med hullete bukser hele året.

Malin har brukt sine opplevelser til å hjelpe andre.

Hun har blant annet snakket åpent i media om det å vokse opp i fattigdom. Det gjør hun for alle de andre der ute som har det likt eller verre.

Og det er ikke få.

Malin

Malin har ofte følt seg ensom. Særlig da hun var barn.

Foto: Caroline Utti / NRK

Skal det skje forandringer er det særlig to ting som må til, mener 26-åringen.

– Fattigdom må prates mer om. Både på skolen, i politikken og blant vanlige folk. Så må de som lever sånn få mer støtte fra staten. De trenger en høyere sum, rett og slett.

Malin ser lyst på sin egen fremtid. For første gang har hun en inntekt. Den kan hun disponere helt på egen hånd.

Noen ganger må hun ta seg selv i nakkeskinnet. Hun kan være litt for glad i å shoppe.

Men helt tom for penger det skal hun aldri være igjen.

NRK forklarer

Hva vil partiene gjøre for å forhindre fattigdom?

Rødt (R)

Rødt vil:

  • At folk med lite penger skal betale mindre i skatt, og at de som har mye skal gi mer til fellesskapet enn det de gjør i dag.
  • Jobbe for hele og faste stillinger til alle som kan jobbe, og gode trygdeordninger til de som ikke kan jobbe, eller som sliter med å få jobb.
  • Gjøre det billigere å leve, gjennom å innføre ting som gratis tannhelse, barnehage og billigere kollektivtransport.  

 

Kilde: Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil:

  • Øke barnetrygden, ha billigere barnehage og gratis SFO.
  • At kulturskole og idrettsaktiviteter skal være gratis, så alle barn får være med på leken.  

 

Kilde: Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom. 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap vil:

  • Sikre arbeid til alle, billigere og gratis barnehage og SFO, og et rettferdig skattesystem der de som tjener mest betaler mest.
  • Bruke statens muskler til å satse på nye, grønne arbeidsplasser, som både kutter utslipp, og sørger for at framtidens fagarbeidere får muligheten til å bidra til det grønne skiftet. 

 

Kilde: Astrid Hoem, leder AUF.

Senterpartiet (Sp)

Sp vil:

  • Satse på å få flere i jobb. Med rekordhøy arbeidsledighet, mener Sp at vi må bruke musklene vi har som nasjon til å skape og legge tilrette for flere jobber.  

 

Kilde: Torleik Svelle, leder Senterungdommen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF vil:

  • Bevare og forbedre barnetrygden gjennom å øke den betydelig for alle.
  • Finansiere trygden gjennom økt inntektsskatt for de med høy inntekt. Slik vil de sikre at det er barnefamiliene med lavest inntekt som får størst økning.
  • Sørge for at foreldre som har jobbet lite før fødsel får økt støtte.

 

Kilde: Krf.no.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG vil:

  • At folk med mye penger skal betale mer i skatt, og at folk med lav inntekt skal betale mindre.
  • Prioritere gratis barnehage for familier med dårlig råd, økt støtte til enslige og uføre forsørgere.
  • Gjøre det enklere å komme inn på boligmarkedet. 

 

Kilde: Hulda Holtvedt, talsperson Grønn Ungdom. 

Venstre (V)

Venstre vil:

  • Sørge for at barnefamilier med lav inntekt får mer i barnetrygd, og gi enda flere barn tilgang på gratis barnehage og SFO.
  • Sørge for at familier med lav inntekt sitter igjen med mer, samtidig som at de får delta på viktige fellesarenaer i samfunnet vårt.  

 

Kilde: Sondre Hansmark, leder Unge Venstre.

Høyre (H)

Høyre vil:

  • Sørge for at foreldre skal ha en jobb å gå til, og at alle barn har gode fritidstilbud.
  • At barnehage og flere aktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier skal bli billigere, samtidig som foreldene skal få hjelp til å få seg en jobb.

 

Kilde: Ola Svenneby, leder Unge Høyre. 

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp vil:

  • Skape flere arbeidsplasser i Norge, og legge til rette for å inkludere flere i arbeidslivet.
  • Ha lavere skatter og avgifter for bedrifter og arbeidstakere, i tillegg til målrettede tiltak som hjelper dem som ikke har en mulighet til å delta i arbeidslivet.  

 

Kilde: Andreas Brännström, formann Fremskrittspartiets Ungdom.

Kapittel 5: Skole og utdanning

Michelle
Hjertesak

En av lærerne betydde ekstra mye for Michelle Borgen (22) da hun gikk på videregående i Oslo.

Kanskje hadde hun ikke fullført skolegangen, hvis ikke det var for den ene læreren som så Michelle litt ekstra.

Da hun trengte det som mest.

– Hun pratet med meg om hvordan det var å være Michelle med de psykiske utfordringene jeg hadde på det tidspunktet. Det hjalp veldig.

Læreren lot Michelle ta tredjeklasse over to år. Halvparten av tiden var hun på skolebenken. Resten av tiden bruke hun på å jobbe med seg selv.

Det gjorde at gnisten aldri slukket. Og skolen fortsatte å være et positivt sted for Michelle.

Selv i dag er det stedet hvor 22-åringen trives best. Det er der hun har venner. Antakelig hadde hun ikke vært et like sosialt vesen uten.

Michelle

22-åringen tenker ofte på hvor mye skolen har betydd for henne.

Foto: Caroline Utti / NRK

Det er der hun kan dyrke interessen for det mange vil kalle kjedelige og teoretiske fag. Og det er der hun får mulighet til å engasjere seg for skolepolitikk.

– Det viktigste for meg er at alle opplever en mening med utdanningen sin. Den må være kvalitetssikret, relevant og praksisnær.

Skole
Norge er blant de landene med lavest andel av befolkningen med høyere utdanning, ifølge SSB.
Skole
Kun 34 prosent av befolkningen har høyere utdanning, og 10 prosent har lang høyere utdanning.
Skole
Rundt tre prosent i Norge har utdanning på fagskolenivå.

Skolen skal være en del av livet til Michelle langt inn i fremtiden. Nå utdanner hun seg nemlig til å bli lærer.

En som den hun selv husker så godt fra videregående. Og som hun en dag drømmer om å bli for sine elever.

– Når mine fremtidige elever er ferdige på skolen, håper jeg at de tenker at de hadde det bra og trivdes. Jeg håper jeg kan bety noe for noen.

Også fritiden bruker Michelle på å være aktiv i ulike studentforeninger ved Universitet i Sørøst-Norge.

Der har hun sterke meninger om hva som skal til for å gjøre utdanningstilbudet best mulig.

Michelle

Michelle studere ved USN i Drammen.

Foto: Caroline Utti / NRK

Like skråsikker føler hun seg derimot ikke før høstens stortingsvalg.

– For meg er politikk litt mer flytende. Jeg står ikke fast på et parti. Jeg må sikkert tenke meg om fire ganger når jeg står i valglokalet. For å finne ut av hvor jeg havner.

Det viktigste for Michelle er å følge magefølelsen. Den har tross alt ført henne dit hun er i dag.

På stødig kurs mot drømmejobben.

NRK forklarer

Hva vil partiene gjøre for å styrke skole- og utdanningstilbudet?

Rødt (R)

Rødt vil:

  • Beholde universiteter og høyskoler over hele landet, og ha fullstipendiering av studier.
  • Ha økt studiestøtte og flere studentboliger.
  • At det offentlige skal ta mer ansvar for studentvelferden, og ha mer demokratiske utdanningsinstitusjoner.
  • Styrke fagskolene og den høyere yrkesfaglige utdanningen, hvor de blant annet vil ha flere plasser.

 

Kilde: Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil:

  • Øke studiestøtten sånn at studenter kan bruke mer tid på å studere, og mindre tid på å jobbe for å få økonomien til å gå rundt.
  • Lovfeste retten til læreplass og ha flere studieplasser på fagskoler, høyskoler og universiteter.
  • At alle skal ha rett til å fullføre videregående.
  • Privatisteksamen skal bli billigere for alle, og helt gratis for de som trenger privatisteksamen for å få vitnemål.

 

Kilde: Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom. 

Arbeiderpartiet (Ap)

Ap vil:

  • At det norske utdanningssystemet skal gi alle like gode muligheter til å lykkes.
  • Om fagarbeid er veien for deg, skal du være garantert en læreplass og god oppfølging gjennom hele utdanningen.
  • Om høyere utdanning er veien for deg, vil Ap sikre gode fagmiljøer over hele landet.
  • At du skal ha en trygg og stabil økonomi med støtte som dekker de faktiske utgiftene du har i læretiden eller studietiden. 

 

Kilde: Astrid Hoem, leder AUF.

Senterpartiet (Sp)

Sp vil:

  • At elever skal ha et godt skoletilbud der de bor, og at man skal få mulighet til å gå på nærskolen sin.
  • At vi må verdsette praktisk kunnskap enda mer enn det vi gjør i dag.
  • Sørge for at det blir rom for mer praktisk undervisning i skolen.
  • At universiteter skal sikres stor akademisk frihet, men samtidig kunne koble utdanninger tettere med næringslivet.

 

Kilde: Torleik Svelle, leder Senterungdommen.

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrF vil:

  • Ha et verdiløft i skolen, beholde K-en i KRLE-faget og sikre kjennskap til vår kristne kultur- og verdiarv.
  • Styrke skolehelsetjenesten og innføre et krav til maks antall elever per helsesøster.
  • Redusere testregimet i skolen, og la læreren være lærer.
  • Styrke yrkesfagene i videregående skole og øke lærlingtilskuddet. 

 

 Kilde: Krf.no

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG vil:

  • Ha gratis skolemat i grunnskolen, leksefri skole til og med fjerdeklasse og mer valgfag.
  • Øke studiestøtten for unge i utdanning og fordele den over 12 måneder.
  • Sikre at studenter har gratis tilgang på pensum. 

 

Kilde: Hulda Holtvedt, talsperson Grønn Ungdom. 

Venstre (V)

Venstre vil:

  • Gi elevene mye mer frihet i skolehverdagen.
  • At man skal få velge mer av sin egen timeplan, velge hvilken skole man vil gå på og at man alltid skal møtes av en god lærer.
  • Fjerne fraværsgrensen på videregående skoler og ansette flere helsesykepleiere.  

 

Kilde: Sondre Hansmark, leder Unge Venstre.

Høyre (H)

Høyre vil:

  • Gi elever frihet til å velge mer nivå på undervisningen, flere fag og hvilken skole de vil gå på.
  • At de som ikke blir stilt krav til av foreldrene, skal møte krav fra skolen.

 

Kilde: Ola Svenneby, leder Unge Høyre. 

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp vil:

  • At elever må få mer valgfrihet over egen skolehverdag.
  • Ha flere valgfag, fritt skolevalg, valgfritt sidemål og mindre teori på yrkesfag.
  • Gi mer tilpasset opplæring, sånn at alle elever lykkes.
  • Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av lærere.  

 
 

Kilde: Andreas Brännström, formann Fremskrittspartiets Ungdom.

Norges fremtid de neste fire årene er fortsatt uviss. Stortingsvalget 13. september vil avgjøre hvem som kommer til makten.

Og hvilke av de unges drømmer som kan gå i oppfyllelse.

Heldigvis kan du være med og bestemme.

Hei!

Lurer du på noe i forkant av stortingsvalget 13. september? Da vil jeg gjerne høre fra deg!

Send inn ditt spørsmål på e-post, så kan du være med og bestemme hva «NRK svarer» skal ta opp senere i sommer.