En 12 år gammel jente løper raskt over gresset. Hun blir beskrevet som et fotballtalent helt utenom det vanlige.

Vi kaller henne Linnea. Det er ikke hennes virkelige navn, men hun vil ikke bli kjent igjen.

Kommentarer om 12-åringens sjeldne talent har blitt gjort alvor av. Hun skal få spille med jentene en årsklasse over for å få litt motstand.

På det nye laget møter hun ikke bare nye lagvenninner. Også treneren er ny for Linnea. Han er nesten 30 år eldre.

Han er en respektert person blant spillerne. En ambisiøs og dyktig trener som har klart å løfte jentefotballen i østlandsklubben til et nytt nivå.

Dessuten har han kontakter innen både Norges Fotballforbund og én av landets store proffklubber.

For Linnea er fotballbanen et fristed. Her er vennene flere, og skuffelsene færre.

Skuffelsen over å ha en helt fraværende far. Og skuffelsen over en mor som jobbet mye for å få hverdagen til å gå rundt.

Over barnevernets involvering. Og over det at hun må bo i avlastningshjem annenhver helg.

Linnea har ferdighetene. Men hun mangler noen som kjører henne til trening. Og som følger henne opp. Et godt støtteapparat på hjemmebane.

Treneren tar seg derfor ekstra god tid til henne. Han vet at Linnea ikke har den samme støtten hjemmefra som de andre på laget.

Til tider er han streng. Noen av jentene opplever lederstilen hans som kontrollerende og autoritær.

Linnea også. Likevel har hun for første gang en stabil voksen i livet sitt.

Noen hun ser på som en farsfigur og som kjører henne til og fra trening. En som kan hjelpe henne med å nå målet om en proffkarriere i norsk fotball.

Tror hun.

Linjer viskes ut

Linnea trives aller best på fotballbanen. Den nå 14 år gamle jenta trener fem ganger i uken.

Her har hun vennene sine. Alt hun vil er å bli litt bedre hver eneste dag.

Linnea og fotballtreneren tilbringer mye tid sammen. Hun er alltid den siste han setter av når han kjører fra trening og kamp.

Hun har stor respekt for fotballkunnskapen hans. Og tilliten til han er større enn til foreldrene.

Treneren tar seg ekstra god tid til å følge opp Linnea. Hun har tross alt ingen andre.

Prestasjonskulturen i laget blir stadig sterkere. Linnea får MSN-meldinger fra treneren utenom treningstid. Han skryter av innsatsen hennes og sier ting som:

«Du gjorde det så bra på trening i dag!»

«Kjempestolt av deg»

Han sender vel disse meldingene til alle som gjør det ekstra bra, tenker Linnea.

Innholdet er uskyldig i starten. Men en dag endrer tonen seg.

«Har du hatt sex før?»

Flere opplever trakassering og overgrep

Linneas historie er ikke unik. Flere voksne i fotballen misbruker posisjonen sin overfor unge spillere.

NRK har vært i kontakt med over 500 aktive fotballutøvere i alderen 16 til 19 år. Både gutter og jenter.

De har selv valgt å svare på en anonym spørreundersøkelse som er sendt til alle ungdomsklubber i Oslo og Viken.

Der ble de blant annet spurt om de i fotballsammenheng har opplevd brudd på Norges idrettsforbunds retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep.

Det kan være ting som uønsket berøring, krenkende oppførsel, seksuell omgang eller kontakt i private rom.

Så hva gjøres egentlig for å beskytte unge utøvere mot seksuell trakassering og overgrep?

Bilturene endrer seg

Linnea reagerer ikke på meldingen der fotballtreneren spør om hun har hatt sex.

Hun tenker at det er sånn det er å ha noen i livet som bryr seg.

Samtidig kjenner hun på en følelse av at dette er noe hun ikke kan snakke høyt om.

Den følelsen skal senere skal vokse seg stor og farlig.

En dag på den vanlige kjøreturen hjem fra trening krysser den nesten 30 år eldre treneren nok en grense. Denne langt verre enn den første.

Han begynner å beføle Linnea i skrittet på innsiden av buksen. Hun fryser til. Klarer ikke å si at hun ikke vil.

Linnea går i 9. klasse på ungdomsskolen. Til våren skal hun konfirmere seg.

En mørk vinterkveld besøker hun treneren hjemme hos han. Der, på en madrass på det kalde gulvet, krysser han den siste grensen.

Enda en handling som aldri kan reverseres. Likevel blir den bare den første av mange.

Linneas skamfølelse vokser. Den påvirker også tankene. De brenner seg fast som glødende sannheter.

«Det er min feil»

«Ingen kommer til å ville være venn med meg»

«Jeg kommer til å få skylden»

«Jeg sier jo ikke nei, så jeg er vel med på det»

Guttene på hennes egen alder

Linnea har blitt 16 år. Hun og treneren har hatt en hemmelig relasjon i to år. De møtes ukentlig.

Hvis Linnea sier nei til intim kontakt, opplever hun at treneren straffer henne med å ignorere henne i flere dager. Eller presser henne med at hun trenger han for å realisere fotballdrømmen.

Linnea tror på det. I hennes øyne har han all makt i verden. Han er den eneste voksenpersonen i livet hennes for tiden.

Hun klamrer seg stadig fast til han. Og han fortsetter å tøye grensene.

Treneren blir uforsiktig. Tar henne med på fest med kompisene sine. Lar henne bo i leiligheten han disponerer gjennom jobb. Leier henne i hånden på treningsleir med fotballen.

Flere lagvenninner snakker om det de ser. Noen kommer med slengbemerkninger.

«Er du sammen med treneren, eller?»

Moren og søsteren til Linnea ser meldinger som ikke er ment for deres øyne.

De konfronterer henne, men Linnea nekter for at hun har en upassende relasjon med treneren.

Så begynner treneren å be henne om å ha sex med jevnaldrende gutter. Han vil ha bilder og videoer. Hun spør ikke hvorfor. Hun bare lystrer.

Linnea begynner det hun ser på som en desperat jakt etter gutter å ligge med.

Hun møter flere enn ti, kanskje så mange som tjue. De blir tatt bilder og videoer av, men ingen spør hvorfor. De vet ikke at en godt voksen mann får bildene og videoene etterpå.

Midt oppi alt dette fortsetter Linnea å gå på trening.

Tomme ord fra Norges Fotballforbund

NRKs kartlegging viser altså at mange unge opplever uønskede seksuelle hendelser i fotballen – og sannsynligvis er mørketallene store.

Blir dette tatt på alvor hos Norges Fotballforbund (NFF), som er den øverste fotballmyndigheten i Norge?

Det begynte lovende i 2020. Da brukte forbundet tre sider i sin årlige rapport på å skrive om hvor utbredt seksuell trakassering og overgrep er i fotballen.

De viser til VGs kartlegging av idrettsovergrep, som avslører at over 40 prosent av slike overgrep er fotballrelaterte.

Videre skriver NFF at de har ansvar for å forebygge seksuelle overgrep, og at de vil ha årlig oversikt over hvor ofte det skjer. De skriver også at arbeidet vil fortsette i 2021.

Men i den nylig publiserte 2021-rapporten er ikke seksuelle overgrep nevnt i det hele tatt.

Og i spillerundersøkelsen som NFF sendte ut til nesten 140.000 utøvere samme år var det ingen spørsmål om seksuelle overgrep.

NRKs kartlegging viser at NFF heller ikke har lyktes med å gjøre flesteparten av unge utøvere mer bevisste på temaet. Slik svarer spillerne vi har vært i kontakt med:

I rapporten sin fra 2020 skriver NFF også om noen konkrete tiltak de allerede har for å forebygge seksuell trakassering og overgrep i fotballen. Vi har sett på hvordan NFF har lyktes med disse:

Mener idretten kan bli bedre

NRK har vært i kontakt med Norges Fotballforbund. De har fått spørsmål om deres arbeid med å forebygge tilfeller av seksuell trakassering og overgrep i fotballen.

– Har NFF jobbet godt nok med dette arbeidet siden 2020?

– Nei, vi kan aldri si at vi har jobbet godt nok. Det vil alltid være flere folk vi ikke har nådd, saker som oppstår og som kunne vært unngått. Så vi kan aldri si at vi er fornøyde med det vi har gjort, sier Henrik Lunde, seksjonsleder for klubb og aktivitet i NFF.

Han forteller at pandemien har gjort det forebyggende arbeidet utfordrende.

– Klubbene, som er mottakere av budskapet, har hatt mye annet å tenke på dessverre. Nå er aktiviteten i gang som vanlig, og da kan NFF, kretsene og klubbene fokusere på dette igjen.

– Hvorfor var ikke denne tematikken en del av rapporten og spillerundersøkelsen til NFF i 2021 likevel?

– Fordi vi ikke fikk inn noen saker om seksuell trakassering og overgrep i vår varslingskanal. Vi hadde fokus på de største problemene som var. Vold, trakassering og hets.

– Men dere er godt kjent med at overgrep skjer i fotballen. Og at flesteparten av utøverne ikke vet om NFFs varslingskanal. Er ikke begrunnelsen da litt slapp?

– Det kan man si. Men vi måtte velge noen områder å spørre om. Jo flere spørsmål som stilles i en spørreundersøkelse, jo lavere svarprosent får du. Men at vi vil ha spørsmål om dette i fortsettelsen, det tror jeg.

Lunde mener idretten kan bli bedre på flere områder når det gjelder å forebygge seksuell trakassering og overgrep i fotballen.

– Vi kan bli bedre på å gi klubbene et verktøy for å snakke om tematikken internt. Sånn at alle vet hva som er greit og ikke greit, og at trenerne er oppmerksomme på det.

I tiden fremover skal NFF ha fokus på å forsterke varslingskanalen sin og gjøre den mer kjent blant utøverne.

De vil også jobbe for å nå flere klubber med kurset «Trygg på trening», som er et samarbeid med Redd Barna. I tillegg holder de på å utvikle et nytt digitalt verktøy.

– Det skal gjøre det lettere for klubbene å få den kunnskapen som er nødvendig for å gjøre et godt forebyggende arbeid. Spillerne kan via mobilen svare på spørsmål om blant annet denne tematikken.

Han legger til at NFF har ansvaret for å gjøre fotballen til en trygg arena for barn og unge.

Demningen brister

Linnea har blitt 25 år og er i gang med en utdanning i psykologi. Det er mange år siden hun har hørt fra treneren.

Da hun var 17 år, gled de fra hverandre. Linnea opplevde at hun ikke var like interessant lenger.

Det som skjedde mellom dem har hun holdt for seg selv. Men kroppen har begynt å gjøre opprør. Den har demmet opp følelser og minner i årevis.

En dag stiller en tidligere lagvenninne spørsmålet ingen har stilt:

– Hva var det egentlig som skjedde mellom dere den gangen?

Ordene slår et hull i Linneas demning. Plutselig åpner hun munnen. Ut av den kommer hemmeligheten hun har båret på de siste 12 årene.

Den gamle lagvenninnen reagerer sterkt.

– Du må jo si ifra om dette, i tilfelle det skjer med andre!

Linnea bestemmer seg der og da for å ta opp kampen mot gamletreneren. Men hun vet at det vil koste.

En lysere fremtid

NRK møter Linnea hjemme i byen der alt startet. Hun har flyttet tilbake etter mange år i utlandet. Med seg i bagasjen har hun en profesjonsutdanning i psykologi.

Hun har blitt mamma for en liten sønn og er glad for å være tilbake.

Likevel tar hun seg selv i å være redd iblant. Redd for at treneren vil hevne seg på henne for det hun gjorde.

Etter samtalen med venninnen i 2017 kontakter Linnea en advokat. Året etter anmeldte hun treneren.

Samtidig gikk hun i terapi for å bearbeide. Der fikk hun diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Den første rettssaken fant sted i november 2020.

I rettssalen var mange av Linneas gamle lagvenninner. De hun hadde vært så redd for at skulle vende seg mot henne.

Men nå var de der for henne. Som vitner. Mot treneren de alle hadde hatt så mye respekt for.

Tre anker og et avslag fra Høyesterett senere ble treneren dømt til litt over to år i fengsel. Han måtte også betale oppreisningserstatning til Linnea.

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år. Og for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold.

NRK har prøvd å kontakte den domfelte treneren via Kriminalomsorgen for å få hans kommentarer til saken. Til nå har vi ikke fått svar på vår henvendelse.

Vi har også hatt kontakt med daværende forsvarer, men han lykkes heller ikke i å komme i kontakt med treneren.

I rettssaken nektet treneren straffeskyld for de alvorligste postene som bygger på Linneas forklaringer.

Han benektet også at det hadde vært noen form for seksuell omgang mellom han og Linnea. Han ble ikke trodd i retten.

– Det var deilig å bli ferdig med det. Jeg skulle ønske han kunne få lenger straff, men det er ikke sånn rettssystemet er i Norge, sier Linnea.

Likevel føler hun at hun har fått sin rettferdighet. Målet hennes var at folk skulle få vite hvem han egentlig er.

Hadde det bare handlet om henne, ville ikke Linnea fortalt sin historie til media. Men håpet er at den kanskje kan hjelpe noen.

– Jeg vil fortelle min historie sånn at vi skal passe bedre på unge som ikke har det så greit hjemme. Sånn at de ikke skal bli plukket opp av feil folk, men heller ha støttespillere i sunne personer, sier hun.

Linnea er forandret for livet. Hun sliter med kjæresterelasjoner. Velger feil menn. Angsten kan også dukke opp hvis hun blir stresset.

Likevel ser hun lyst på fremtiden. Hun gleder seg til å jobbe som psykolog.

Én ting har heller aldri endret seg. Lidenskapen for fotball lever i henne fremdeles. Linnea går fortsatt på trening. Nå med et damelag i en lavere divisjon.

Den gleden kan ingen ta fra henne.