Dugnaden du må gjøre kan bryte med idrettsforbundets regler

– Man kan rett og slett ikke pålegge folk å kjøpe produkter som de selv skal selge, slik det blir gjort i en del tilfeller, sier Pål Kristen Rønnevik.

Han er leder for modernisering og digitalisering i Norges idrettsforbund (NIF).

Norske idrettslag, og de fleste andre organiserte aktiviteter er avhengige av inntekter fra dugnadsarbeid. Slik har det alltid vært, ifølge Rønnevik.

Man noe har skjedd med dugnaden.

For noen år siden handlet det om loddsalg fra dør til dør, samle tomflasker, eller selge pølser og vafler når a-laget hadde kamper.

– Under pandemien var det vanskelig å gjennomføre den tradisjonelle typen dugnad. Da vokste det frem en del nye dugnadstyper som har blitt værende, sier Rønnevik.

– Nå handler det i stor grad om salgsdugnader.

Sekkene med dopapir, gratulasjonskortene, spylevæsken og bambussokkene, som gjerne blir solgt via sosiale medier. Eller digitale måter å tjene penger på.

• Noe har ikke bare skjedd med dugnaden. Også ungdoms treningsvaner endrer seg. Stadig flere unge dropper organisert idrett til fordel for treningssenteret

– Hele fundamentet for norsk idrett er frivillighet og dugnad. Derfor er det viktig for oss at vi har avtaler med et mangfold løsninger, sier Rønnevik i NIF.

NIF har avtaler med flere selskaper som tilbyr forskjellige tjenester eller produkter klubbene kan tjene penger på.

Kriteriene til disse samarbeidspartnerne er strenge. Og reglene for hvem som faktisk skal være med på dugnad er også tydelige.

Ønsker ikke å betale for dopapir på forhånd

Idrettsforbundet ønsker for eksempel:

• At størst mulig del av inntektene skal gå direkte til idrettslagene.
• Full oversikt over hvor pengene ender opp, for eksempel hvordan pengene fordeles innad i idrettslagene.
• Løsninger der det ikke er fokus på hvem som gir hva, men at alle kan bidra så mye de kan.

I tillegg er det en annen ting som er viktig for NIF:

• De anbefaler ikke løsninger der medlemmene må betale for produktene de skal selge i forkant.

I tillegg sier regelverket til NIF dette:

Kommunikasjonssjef Finn Aagaard utdyper:

– Av dette følger at det bare vil være anledning til å sende faktura med forfallsdato før et salg er gjennomført dersom dette er avtalt med den enkelte.

Junkeren har droppet dopapir

Likevel er det mange lag og foreninger som gjør nettopp dette. De kjøper inn et visst antall dopapirsekker eller lignende, betalt på forhånd, som medlemmene må selge.

En av klubbene som er avhengige av dugnadsinntekter er IK Junkeren i Bodø. Klubbens herrelag i fotball spiller i andredivisjon, damelaget i håndball i førstedivisjon. I tillegg har de en stor breddesatsing.

• Håndballklubben Junkeren solgte dates med spillerne for å tjene penger.

Alt dette koster penger.

Tidligere har Junkeren hatt dopapirdugnader. Klubben bestilte da inn et forhåndsbestemt antall sekker som de ønsket at medlemmene skulle selge. Regningen ble sendt ut på forhånd.

– Men dugnaden var frivillig, så hver enkelt bidro med det de kunne, sier daglig leder Runar Bo Eriksen.

Den type dugnad har Junkeren gått bort fra nå.

– Det skyldes to ting: Fortjenesten vår ble lavere da prisen på papiret gikk opp. I tillegg var det mye administrering for å få det til, sier Eriksen.

Nå har klubben i stedet to lotteri i året.

– Viktig inntektskilde for klubben

Da får hvert medlem ei loddbok hver, med lodd til 25 kroner per stykk. Samtidig får de et innbetalingskrav via appen Spond. Betalingsfristen er satt til siste dag for dugnaden.

– Det er viktig å understreke at det ikke er krav om forhåndsbetaling, selv om regninga kommer i Spond. Medlemmene selger så mange lodd de klarer, sier Eriksen.

– Vi er påpasselig med at dette er frivillig og det er ikke alle som er med på dugnadene. Samtidig er vi tydelige på at det er en viktig inntektskilde for klubben, sier han.

– Selv om dere ikke krever at folk skal betale hele kravet som sendes ut i Spond, kan det tolkes som et visst krav. Understreker dere overfor medlemmene at det er opp til dem hvor mye de kan bidra med?

– IK Junkeren er avhengig av engasjerte foreldre og støttespillere. Vi som klubb ønsker å spille på lag med alle som bidrar til at barn og unge i klubben skal ha gode forutsetninger for sin aktivitet. Vi har derfor noen enkle kjøreregler for dugnader, samt noen ferdige dugnadsløsninger lagene kan benytte seg av.

Ifølge Eriksen har hvert lag også muligheten til å ta forskjellige dugnadsoppdrag til inntekt for eget lag. Spesielt ungdomslagene i håndball som må reise langt for å ha et kamptilbud er avhengige av å gjøre mye dugnad for å få ned reisekostnadene.

Det samme gjelder egentlig for hele Idretts-Norge.

Klubbene bestemmer selv

Pål Kristen Rønnevik i NIF forteller at idrettsklubbene selv bestemmer hva de ønsker å tjene penger på, men Norges idrettsforbund anbefaler altså ikke dugnader der regninga kommer i forkant.

– Dugnader som krever at folk må betale for ting før de kan selge varene gjør at idrettslagene blir sittende igjen med all risiko, sier Rønnevik.

– Hva kan foresatte som har blitt satt til nettopp den type dugnad gjøre, da?

– Jeg vil anbefale dem å henvende seg til idrettslaget om akkurat de prinsippene vi prøver å legge til rette for, med løsninger som ikke baserer seg på å betale for varer før de er solgt.

Til syvende og sist er det altså opp til klubbene selv om de velger å følge idrettsforbundets reglement eller ikke.

– Men vi vil anbefale løsninger der de selger først. Hovedpoenget er at de ikke bør pålegge eller utøve utilbørlig press på at foresatte skal betale for varer selv.

Uansett mener Rønnevik at dugnad vil være viktig for norske idrettslag i fremtiden også.

– Vi lever i en dyrtid og klubbene behov for nye inntektsmuligheter for å kunne holde kostnadene nede for å delta i norsk idrett, sier han Rønnevik.

Ifølge han er det fullt mulig å drive dugnadsarbeid der alle kan bidra, som gir idrettslagene nødvendige inntekter.

– Da er det viktig at vi har ansvarlig leverandører der ute, som bygger opp under strukturen på idrettslagene, og hindrer stigmatisering gjennom å ha fokus på totalbeløp og at de ikke pålegger folk å kjøpe produkter i forkant.