Håkon sitter ved siden av sengen der kunden ligger.
Bak lukkede gardiner på et hotell sitter Håkon og holder en fremmed mann i hånden.
Tripsitterne
Han tar seg betalt for å være der.
Håkon holder kunden i hånden.
Snart skal han gi den fremmede en ulovlig pille.
Håkon holder kunden i hånden.

Tripsitterne

«Håkon» lever av å være tripsitter – vil helbrede psykisk syke med ulovlig MDMA, LSD og fleinsopp

Mannen i sengen svelger og venter. Etter en stund forsvinner han inn i en annen verden.

De neste timene skal Håkon være hans eneste anker til virkeligheten.

Begge tar sjanser. Sjanser de av ulike grunner mener det er verdt å ta.

Håkon er i slutten av 30-årene. Han heter egentlig ikke det, men vil ikke bli kjent igjen.

Han har en ganske uvanlig fulltidsjobb. En jobb som krever at han er forberedt på det meste.

Noen kunder skriker av full hals. Andre vil rulle rundt på gulvet. Noen ligger urørlige i flere timer.

Uansett hva de opplever, må Håkon holde masken. Han er litt som en barnevakt. Passer på at alt går bra.

Barna er derimot erstattet med voksne. Voksne som gjerne har sitt aller første møte med ulovlige rusmidler.

Slik er det i dag også. Mannen i sengen har tatt sitt livs første dose med MDMA.

Nå ligger kundens «tripp» i Håkons hender. Et feiltrinn kan få store konsekvenser.

Håkon går ute i regnet med gul jakke på.

Håkon har lært mye av det han kan om tripsitting gjennom å lese seg opp.

Foto: Anders Fehn / NRK

Den vanlige fyren

Noen timer tidligere: Håkon ankommer en kafé på Oslo vest.

Han er en typisk familiemann fra Østlandet med kone og barn. Men jobben som sørger for penger på kontoen er langt fra tradisjonell.

Uten helsefaglig bakgrunn mener Håkon han kan hjelpe mennesker som sliter med psykiske lidelser.

Han kaller seg for en «tripsitter» som utfører psykedelisk terapi med MDMA, LSD og fleinsopp. Målet er å helbrede.

Metoden han bruker er ulovlig i Norge. Likevel hevder mange at den fungerer.

Håkon sitter på kafe med journalisten.

Håkon utforsket mye selv med psykedeliske stoffer før han ble tripsitter.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Over 80 prosent av mine klienter oppgir at de merker en god eller svært god bedring. Det er ikke noe «hard science», men mange får gode resultater, hevder han.

Siden han startet for halvannet år siden, har han vært tripsitter for nesten 90 personer fra hele landet. Alt fra mennesker i 20-årene til 70-årene.

Rike toppledere, bestemødre, arbeidsuføre og tidligere innsatte. Variasjonen er stor. Likevel har de alle noe til felles.

Håkon sett gjennom vinduet på kafeen.

I starten hadde Håkon kun seanser med venner og bekjente. Så begynte han å ta imot fremmede kunder.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Depresjon og angst går veldig ofte igjen. Mange har også posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Selv om Håkons metode er ulovlig, er han ikke nervøs for at politiet skal involvere seg.

Han tror ikke dette står høyt på deres prioriteringsliste. Og at de lar folk holde på, så lenge ingen dør.

Bare noen kvartaler unna kafeen ligger dagens kunde og venter på et hotellrom. Han har selv med seg en brukerdose med MDMA.

Et ulovlig rusmiddel som ofte kommer i tablettform eller krystaller.

Stoffet øker nivået av serotonin og oksytocin i hjernen. Også kalt lykke- og kjærlighetshormonene.

Hver seanse varer like lenge som en vanlig arbeidsdag og koster 8000 kroner, forteller Håkon. Han har vanligvis to kunder i uken.

Håkon sitter på kafe med en kaffekopp på bordet.

Håkons venner og familie kjenner til yrket hans.

Foto: Anders Fehn / NRK

Den økende interessen

Psykedeliske stoffer er tradisjonelt forbundet med ravekulturen. Mange bruker disse som partydop.

NRK har over flere måneder jobbet med å komme på innsiden av miljøer som bruker stoffene til andre formål enn fest og moro.

Noen gjør det fordi de sliter med psykiske lidelser. Andre gjør det med personlig utvikling eller dypere innsikt som formål.

Vi har kommet i kontakt med 12 personer som er en del av disse miljøene på ulike måter.

De forteller at det flere steder i landet arrangeres store seremonier og mindre seanser med psykedeliske stoffer. Ofte med en tripsitter, sjaman eller fasilitator til stede.

To MDMA-tabletter i lilla og gul.

Bildet illustrerer hvordan MDMA kan se ut. Det kommer ofte i tablettform, men også som krystaller.

Foto: Remi Sagen / NRK

Stoffene som nevnes mest er MDMA, LSD, DMT og psilocybin fra fleinsopp. Alle er ulovlige å både bruke og selge.

Likevel er ikke disse miljøene noe Kripos bruker mye tid på, forteller de.

De fokuserer mer på internasjonale kriminelle nettverk. Nettverk som fører store mengder narkotika til Norge.

Flere av de 12 vi har snakket med mener psykedelisk terapi har blitt mer utbredt de siste årene. Men det er vanskelig å tallfeste dette.

Det vi vet er at det var et rekordhøyt antall beslag av LSD og MDMA i Norge i fjor. Det viser tall fra Kripos' narkotika- og dopingstatistikk.

De gode resultatene

I Østfold finnes det en mann som får skrive ut MDMA på resept.

Han heter Tor-Morten Kvam og er psykiater og overlege ved Nordre Østfold DPS.

Man kan si at Kvam er en slags tripsitter. I et lovlig forskningsprosjekt, vel å merke.

Han er nemlig terapeut i en ganske unik studie. Den ser på MDMA som medisin mot posttraumatisk stresslidelse. I kombinasjon med samtaleterapi.

Kvam sitter i en stol ved en seng. I den ligger journalisten.

Bildet illustrerer hvordan en behandling på Østfold Sykehus ser ut. Her med journalisten.

Foto: Anders Fehn / NRK

Kvam forteller at psykedeliske stoffer tar ned det psykologiske forsvaret. Det kan føre til at du blir nødt til å møte dine problemer og utfordringer. Og dermed bearbeide det vonde.

– Frivillige har gjennomgått en nøye screening for å få delta i vår studie, sier Kvam.

Den er den første i Europa og gjennomføres på Sykehuset Østfold.

Foreløpige studier på det samme fra andre steder i verden viser gode resultater.

Faktisk så gode at det ligger an til at MDMA kan bli godkjent som medisin mot PTSD.

For at det skal skje, må flere studier konkludere med de samme gode resultatene.

I Norge kan en godkjenning tidligst skje i 2024 eller 2025, sier Kvam.

Tor-Morten Kvam står inne på behandlingsrommet.

Kvam mener det er stor forskjell på å ta MDMA terapeutisk sammenheng og i festsammenheng.

Foto: Anders Fehn / NRK

Det håpefulle møtet

Det er flere likheter mellom Kvam og Håkons metode. Likevel er de hverandres ytterpunkter.

Håkon praktiserer utenfor lovlige rammer.

For han er dagens kontor på et hotell i Oslo. De knappe 20 kvadratmeterne er hans terapirom.

Håkon ønsker ikke at NRK skal være med inn i rommet under seansen. Han mener det kan forstyrre og påvirke kundens tripp.

Vi spør om Håkon kan sende oss bilder og lydopptak etter seansen er ferdig. Slik at vi bedre kan forstå hva som skjer bak lukkede dører.

Med kundens godkjennelse, svarer han ja til det.

Av hensyn til anonymisering er hendelser kun beskrevet i tekstform.

Håkon holder kunden i hånden.

Håkons jobb er å være en støttespiller under kundens tripp.

Foto: Privat

Håkon møter som regel kundene sine på hotellrom eller hjemme hos dem.

Flesteparten av de som oppsøker han sliter med angst og depresjoner.

Tanken er at en brukerdose med MDMA skal gjøre dem bedre rustet til å bearbeide.

Kundene kjøper stoffet selv, men det er Håkons ansvar å sjekke at det er rent. At det ikke er blandet med noe annet. Og at kundene får i seg rett mengde.

Dette gjør han basert på erfaring.

I forkant av dagens møte har Håkon og mannen i sengen hatt to telefonsamtaler. Med mål om å få innsikt i hva kunden sliter med.

Før var Håkon mer utrygg i møte med kunder. Ansvaret kunne gjøre han nervøs.

– Folk har så ekstremt ulike reaksjoner. Jeg hadde noen skremmende opplevelser i begynnelsen.

Håkon har blant annet opplevd at kunder tror de får et hjerteinfarkt. Frykten har også utløst reelle brystsmerter.

I dagens terapirom bruker Håkon den første halvtimen på å snakke med kunden om vær og vind. Det skal roe stemningen.

Snart skal mannen svelge MDMA. Da er det ingen vei tilbake.

Håkon sitter ved siden av sengen der kunden ligger.

Håkon sitter med kundene like lenge som en vanlig arbeidsdag.

Foto: Privat

Den motsatte metoden

Metoden både Håkon og forskerne bruker er ganske spesifikk.

Personen ligger i en seng. Øyemaske foran øynene. Hodetelefoner med instrumental musikk på ørene. I skjermede omgivelser uten distraksjoner.

Heidi foretrekker å ta inn omgivelsene. Hun er tripsitter for venner og venners venner. Heidi er i starten av 30-årene og bor i Oslo.

Heller ikke hun vil stå frem med eget navn fordi praksisen er ulovlig.

Heidi i profil i motlys ute i parken.

Heidi har selv utforsket mye med psykedeliske stoffer. LSD er noe av det hun bruker mest.

Foto: Anders Fehn / NRK

Fascinasjonen for psykedeliske stoffer oppsto da hun selv var dypt deprimert for noen år siden.

På et punkt var hun så likegyldig til å leve at hun eksperimenterte med store doser LSD og fleinsopp helt alene. Mangedoblet av det som er vanlige brukerdoser.

Midt i elendigheten begynte hun å merke en endring. Det var som om stoffene tvang henne til å ta grep. Og det gjorde hun.

– Psykedeliske stoffer er en slags snarvei. De gjør det enklere å gå dypere i meg selv og utforske det som er vondt og vanskelig. Jeg tror det ville krevd mer av meg å oppnå det samme uten stoffene.

Nå hender det at Heidi hjelper andre med å bruke ulovlige rusmidler.

Hun tar ikke betalt for tripsittingen. Bare for de psykedeliske stoffene som hun selv skaffer og doserer.

Iblant foregår seansen hjemme i stua til Heidi og samboeren. Men andre ganger tar de trippen utendørs. Gjerne i parker, skogen, byen eller på fjellet.

Hun beskriver følelsen av å være i ett med naturen når de beveger seg fra sted til sted.

Tripsitterne

Utendørs blir Heidi i ett med omgivelsene.

Foto: Anders Fehn / NRK
Tripsitterne

Hennes utfordringer reflekteres i rusen som speilbilder i vann.

Foto: Anders Fehn / NRK
Heidi står foran et vann i parken.

Heidi tar gjerne med seg andre ut i naturen hvis hun er tripsitter.

Foto: Anders Fehn / NRK

Heidi mener likevel at det alltid er en viss risiko til stede. Både for seg selv og andre.

– Jeg forstår at det å innta psykedeliske stoffer overhodet ikke er risikofritt. Det er ofte både utfordrende og vondt, men hvis man er godt forberedt og tar det i rett setting trenger ikke det å være negativt.

Hun har ikke et ønske om å slutte med psykedeliske stoffer og tripsitting.

Oppsiden er i Heidis øyne større enn risikoen.

Heidi sitter på bakken i en park.

Heidi liker å sanse omgivelsene også gjennom å ta på det som er rundt seg under en tripp.

Foto: Anders Fehn / NRK

Det uvanlige tillitsforholdet

På hotellrommet på Oslo vest er samtaler om vær og vind historie. Både Håkon og kunden vet hva de egentlig er der for.

Selv om de var fremmede for hverandre inntil i dag, er tillit selve fundamentet for alt som skal skje.

Kunden må stole på at tripsitteren vet hva han driver med. Og at han ikke blir etterlatt i en hjelpeløs situasjon.

Håkon må ha tillit til at kunden ikke holder tilbake informasjon om egen helse.

At han ikke har en underliggende hjertefeil. Og at han ikke har hatt psykotiske opplevelser.

– Det å hjelpe andre føles meningsfullt. Det er folk som har det vanskelig, og som ikke vet hva de skal gjøre. De føler de får hjelp av dette. Det endrer liv og det føles godt.

– Noen vil tenke at dette er utnyttelse av sårbare mennesker for profitt. Hva tenker du?

– Jeg tenker det er det samme som en psykolog som tar dobbelt så mye som jeg tar for en time. Jeg sier til mine klienter at jeg blir glad hvis de ikke kommer tilbake til meg igjen.

Når han jobber fulltid, har Håkon to kunder i uken. Det blir ifølge han 16.000 kroner.

Han har etablert et eget enkeltpersonforetak som på papiret driver med psykoterapi.

Håkon hevder likevel at penger ikke er motivasjonen. Ifølge han selv, tjente han mer i den forrige jobben sin. Den som var lovlig.

– Det er helt ok. Jeg vil heller tjene litt mindre og gjøre noe jeg synes er fantastisk gøy.

Selv om Håkon beskriver jobben som gøy, er den også alvorspreget.

I dag er intet unntak. Mannen i sengen inntar deler av dosen med MDMA. En stund senere gir Håkon han resten.

Så begynner kunden å puste dypt.

Håkon holder kunden i hånden.

Fremmede eller ei, Håkon rekker kunden en hånd underveis.

Foto: Privat

De negative konsekvensene

Foreløpige studier tyder ikke på at MDMA-assistert psykoterapi har alvorlige bivirkninger.

Det som skjer utenfor forskningen vet man derimot lite om, ifølge Tor-Morten Kvam.

Han vil ikke anbefale bruk av MDMA som medisin før det eventuelt blir godkjent. Eller å kjøpe rusmidler på det illegale markedet.

– Likevel skal man anerkjenne at undergrunnsterapeuter kanskje hjelper en del folk.

Kvam mener samtidig det er en risiko å benytte seg av disse.

Nærbilde av Tor-Morten Kvam.

Tor-Morten Kvam mener det er stor forskjell på å ta MDMA medisinsk sammenheng og i festsammenheng.

Foto: Anders Fehn / NRK

Tripsitterens kompetanse kan variere, og det er ikke gitt at de har nok kunnskap, problematiserer Kvam.

Verken til å gjennomføre en nødvendig screening, eller til å vite hva de skal screene vekk.

Forskere siler blant annet ut folk med hjerte- og karsykdommer og alvorlige psykiske lidelser.

I tillegg vil de ikke behandle veldig sårbare personer, med eksempelvis akutt selvmordsfare eller personlighetsforstyrrelse.

Tor-Morten Kvam sitter på kontoret sitt.

Kvam mener det er risikofylt å benytte seg av undergrunnsterapeuter.

Foto: Anders Fehn / NRK

Den uforutsigbare effekten

Trippen til mannen i sengen varer i flere timer. Underveis holder Håkon han i hånden.

Det er for det meste kunden som snakker. Håkon observerer og kommer med støttende ord ved behov.

Mot slutten avtar effekten, og mannen i sengen kommer mer til seg selv.

På dette tidspunktet i trippen begynner de å snakke litt om opplevelsen, forteller Håkon.

– Når kunden føler seg trygg og har landet igjen, takker jeg for meg.

Håkon drar fra hotellrommet etter å ha tilbrakt dagen der.

Ingenting har vippet han av pinnen. Seansen har foregått uten store overraskelser.

Likevel synes Håkon det er viktig å følge opp kundene noen uker senere.

Høre hva de tenker. Om de har merket noen forskjell. Og om de har bearbeidet alle inntrykk.

Håpet er at de ikke skal ha behov for et nytt møte og en ny seanse.

Slik går det også ofte. Men ikke alltid.

tor. 21. okt., 14:08

«Håkon»:Hei, Tuva. Klienten har gjennomgått én runde med MDMA og skal ha en til om en måneds tid.
«Håkon»:Han har begynt å merke flere positive endringer men han er et stykke fra «diagnoseløs» fremdeles. Så solskinnshistorien er ikke helt ferdig enda 😉

Kjære leser!

Fikk denne saken deg til å stoppe opp og tenke på noe, eller kjenner du deg igjen i tematikken? Skriv gjerne til meg hvis du har noe å fortelle, eller hvis du har tips til andre relaterte saker jeg bør se på.

Her er noen av sakene jeg har jobbet med tidligere: På innsiden av festen til 18-åringeneMobildatingens mørke bakside og Nav brukte 19 år på arbeidsavklaring.