Sveitsisk storbank stuper – Det gir flashback til finanskrisen

Uroen rundt banksektoren i USA har smittet til Europa.

Den sveitsiske storbanken Credit Suisse endte børsdagen ned over 24 prosent. Børsverdien har aldri vært lavere registrert, melder Bloomberg.

Etter børsene stengte i Europa, ble det klart at Credit Suisse oppfyller kravene til å få pengelån av den sveitsiske sentralbanken for å unngå kollaps.

– Hvis det er behov vil SNB hjelpe Credit Suisse finansielt, skrev den sveistiske sentralbanken og det sveitsiske finanstilsynet i en felles uttalelse onsdag kveld.

Credit Suisse sier der er glad for løftet om hjelp med likviditeten.

Bankuroen dro ned børsene onsdag. Etter løftet om likviditet, ble børsfallet mindre dramatisk enn tidligere på handelsdagen.

S&P 500 var ned 0,69 prosent og Dow Jones ned 0,87 prosent, mens Nasdag hadde steget 0,05 prosent.

Kraftig børsfall i Europa

Europas hovedindekser hadde falt mer enn 3 prosent ved stengetid onsdag ettermiddag.

Den britiske FTSE 100 indeksen stengte ned 3,8 prosent. Det er det verste børsfallet siden 24. februar 2022, da krigen i Ukraina startet.

I Paris falt CAC-indeksen 3,6 prosent, mens DAX-indeksen i Frankfurt avsluttet dagen med en nedgang på 3,3 prosent.

Det var særlig bankaksjer som trakk børsene ned.

Euroen falt 1,8 prosent mot dollaren.

Det er mye redsel i markedet etter at to amerikanske banker nylig kollapset, forklarer senior porteføljeforvalter i Storebrand, Olav Chen.

– Det gir flashback til finanskrisen, når du ser bank etter bank går potensielt under, sier Chen.

– Det gjør at man frykter en ny finanskrise, som gir økt arbeidsledighet og så videre.

Også Espen Henriksen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, er bekymret.

– Vi bør være engstelige. Det er en fare for at det kan bli en ny finanskrise, sier Henriksen.

Men Henriksen tror ikke at dette er den meste sannsynlige utgangen.

– Børsfallet ville vært enda mye større hvis dette var det garanterte utfallet, sier han.

Henriksen mener børsene ville falt enda tyngre hvis markedet virkelig fryktet en finanskrise.

– Det kan hende markedet tar feil, men vi er fortsatt i en situasjon der ting kan skje. Enn så lenge tror jeg det er litt annerledes enn finanskrisen, sier Chen.

Fall for Oslo Børs og oljeprisen

På Oslo Børs falt Hovedindeksen med 3,74 prosent. Børsen har mange oljetunge selskaper, som er påvirket av at oljeprisen faller.

Equinor er et av selskapene som trekker børsen ned, med et fall på over 5 prosent.

Ved 21-tiden er oljeprisen 74,29 dollar fatet, et fall på over 4 prosent.

Norske myndigheter følger med på situasjonen.

– Vi følger utviklingen tett og vi har løpende kontakt med Norges Bank og Finanstilsynet.Statssekretær i Finansdepartementet, Erlend Grimstad til DN.

Mye problemer i Credit Suisse

Credit Suisse har lenge slitt med alt fra skandaler til svekket inntjening, og tapte 85 milliarder kroner i 2022. Banken varslet i forrige uke at også 2023 blir et trått år, ifølge Financial Times.

Mer bekymret ble investorene da banken tirsdag sa at de også har funnet svakheter i hvordan rapportene om økonomien til banken blir laget.

Dersom banken vil prøve å fylle opp kassen med penger, kan de ikke gå til den største eieren, the Saudi National Bank. De eier i dag 9,8 prosent av banken, og vil ikke spytte inn penger som kan øke eierandelen til over 10 prosent, ifølge Bloomberg.

Markedet svarte med å selge unna aksjer i Credit Suisse.

Finansministeren i Sveits og Frankrike skal snakke sammen i ettermiddag for å diskutere problemene til banken, ifølge AFP.

En talsmann for USAs finansdepartement sier de er i kontakt med finansdepartementer i andre land om situasjonen rundt Credit Suisse, melder Reuters.

Les også Oslo Børs fra fall til markant stigning tirsdag

Bekymring for europeiske banker

DNBs aksjestrateg Paul Harper sier at børsfallene og uroen i finansmarkedene kommer særlig på grunn av bekymring for storbanken Credit Suisse.

– Det er i dag mer bekymring rundt europeiske banker, og når det først begynner å bli sviktende tillit, så kan det bli at investorer blir skremt og selger før de vet hva som egentlig skjer, sier han til NRK.

I det norske markedet faller de fleste selskapene ganske kraftig. Unntaket er blant annet defensive aksjer som Orkla og Telenor, som stiger litt. Dette er begge selskaper som er ganske upåvirket av børsuroen.

– Av alle sektorene så er bank en av de viktigste for økonomien. Og i bankbransjen er det viktig med tillit, slik at ikke alle prøver å ta ut pengene sine samtidig, sier Harper.

Oljeprisen faller også kraftig på uroen i finansmarkedene.

– Jeg tror at det med stor sannsynlighet blir urolig fremover. Dette blir litt som en pendel som når den svinger mye den ene veien, så kan det svinge mye den andre veien også. Det tar tid før det blir roligere igjen, sier han.

Les også Amerikansk bank kollapset

– Frykt for at det skal gå dårlig

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea er enig i analysen og sier at det er frykten for at det skal gå dårlig med banksektoren som fører til de store utslagene i finansmarkedene

– Det er ikke så stor sannsynlighet for at det går galt med Credit Suisse. Men det er en frykt for at det skal gå dårlig med banksektoren. Det som først og fremst faller er bankaksjer. Uroen handler om hva den kraftige renteoppgangen vi har bak oss betyr for bankene, sier Bruce.

Dårlige nyheter om finans slår hardt ut.

– Grunnleggende skyldes uroen bankene som gikk over ende i USA, og uroen for banksystemet. Credit Suisse er en bank som er mye sikrere enn de amerikanske og er underlagt europeiske reguleringer og har god kapitaldekning, sier Bruce.

Prisveksten skaper hodebry

Seniorøkonom Dane Cekov i Nordea sier det ikke er unaturlig at markedet kan svinge mye under børsuro.

I tillegg til bankuro, har også tallene over inflasjonen i USA og Frankrike i februar kommet. Markedet følger tallene nøye for å finne ut hvor mye sentralbankene må heve renten for å kjøle ned inflasjonen.

I USA steg prisene med 5,5 prosent utenom mat- og energipriser. Dette tallet viser kjerneinflasjonen, som sentralbanken prøver å få ned til 2 prosent ved å øke renten.

I Frankrike steg kjerneinflasjonen til 6,1 prosent i februar.

Tallene var litt sterkere enn ventet, ifølge Cekov.

– Det peker i retning av at sentralbankene fortsatt skal heve rentene. Det kan ha bidratt til børsuroen kom tilbake. Det er fortsatt stor usikkerhet. Det er mye investorene og markedsaktørene må fordøye, og det er ikke alltid de reagerer rasjonelt og riktig, sier han.

Bankuroen setter sentralbankene i et dilemma. De har planlagt å øke rentene for å kjøle ned økonomien, men markedet tror rentene ikke kan settes like mye opp hvis flere banker får trøbbel.

– Vi vet ikke hvordan dette ender. Vi tror at dette trolig går greit, men det er mer usikkerhet enn før, og det er ikke gitt at sentralbanken skal heve renten like høyt som man trodde for et par måneder siden.