Sent i går norsk tid avgjorde brasiliansk høyesterett at den såkalte Marco Temporal, som begrenser urfolks rettigheter til sine territorier, er grunnlovsstridig.
– Dette er en veldig viktig seier som vil få store konsekvenser, både for urfolk og for regnskog i Brasil, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Kjennelsen i høyesterett i Brasil er et resultat av mange års kamp mot krefter som ønsker å uthule rettighetene til urfolk og beskyttelsen av deres landområder.
Australiijalaččat jienastit golggotmánu 14. beaivvi das háliiditgo rievdadit vuođđolága ja dohkkehit aborigiinnaid ja Torres nuori sullohasaid eamiálbmogin.
Dát lea mearrideaddji beaivi eamiálbmogiid vuoigatvuohtadáistaleamis, čállá Reuters.
Stáhtaministtar Anthony Albanese almmuhii álbmotjienasteami dáhtona Adeleide gávpogis gaskavahku. Son gohčoda dán oktii buolvvas liiba ovttastahttit nášuvnna.
– Golggotmánu 14. beaivi lea min áigi ... dat lea min liiba, dajai Albenese illudeaddji álbmogii.
Vuostálastit oaivvildit dát šattašii Australiija demokratiija stuorámus rievdadus historjjás. Dat juogášii australiijalaččaid olmmoščearddaid mielde almmá buoritkeahttá eamiálbmogiid dili, čállá AP.
Australiere vil 14. oktober stemme over om de ønsker å endre grunnloven for å anerkjenne Aboriginal og Torres Strait øyfolk.
Dette vil være et avgjørende øyeblikk i kampen for urfolks rettigheter i landet, skriver Reuters.
Statsminister Anthony Albanese kunngjorde datoen for folkeavstemningen i Adelaide på onsdag, og beskrev det som en gang-i-en-generasjons sjanse til å forene nasjonen.
– 14. oktober er vår tid ... det er vår sjanse, sa Albanese til en jublende folkemengde.
Motstandere hevder at det ville være den største endringen i Australias demokrati i nasjonens historie og dele australiere langs raselinjer uten å redusere urfolks ulemper, skriver AP.
Go 92 proseantta jienain lei lohkon de, measta 59 proseantta jienasteddjiin hilgo oljobohkamiid ja 41 proseantta jienastedje ahte leat mielas oljobohkamiidda, nu muitala Ecuador National Electoral Council (CNE).
Dálkkádatrievdama váikkuhusat ja go máilbmi ain boaldá fossiila boaldámuša dat dat lea sivvan álbmotjienasteapmái. Mannan mánu registrerejuvvui geassemánnu, planehta lieggaseamos mánnun, ja muhtun dutkit váruhit ahte lea váralaš ovdáneapmi Amazonasis.
EMRIP er et organ bestående av sju eksperter som gir Menneskerettighetsrådet råd og ekspertise om urfolks rettigheter.
Hvert år arrangeres det en sesjon der representanter fra ulike stater, urfolksgrupper, urfolksorganisasjoner, sivilsamfunnet og mellomstatlige organisasjoner deltar og gir sine innspill til EMRIP. Det er denne sesjonen Eirik Larsen deltar på.
På sesjonen skal det blant annet legges frem en studie om hvordan ulike stater ivaretar FNs erklæring om urfolks rettigheter. Sametinget skal holde et innlegg på dette punktet.
– Vi er her fordi vi skal gi innspill til rapporten og de anbefalingene EMRIP skal gi til Menneskerettighetsrådet. Vi skal forklare litt om hvordan urfolks rettigheter oppfylles i de nordiske statene, og så skal vi komme med våre innspill, sier Eirik Larsen.
