Sykehusøkonomi

Bekymring for underskot i Sjukehuset Innlandet

Sjukehuset Innlandet hadde eit økonomisk underskot på 92 millionar kroner i fjor, og det er også underskot i januar og februar i 2024.
Styret i Sjukehuset Innlandet har i dag gått gjennom økonomien. Det er dei somatiske divisjonane Gjøvik/Lillehammer og Hamar/Elverum som bruker for mykje pengar. Det er i hovudsak meirforbruk på personell i form av vikarar og overtid. Dette fordi det har vore høgt sjukefråvær i periodar og fordi det står mange ledige stillingar. Spesielt er det innafor sjukepleie det er mangel på folk.
Ventelistene innafor somatikk har auka i fjor, og i tillegg har det vore brot på ventelistegarantien, noko som også kostar sjukehuset dyrt.

Innan psykiatrien har det ikkje vore underskot eller vorte lengre ventelister.

Eli Giske er ny leiar i Sjukehuset Innlandet. Ho seier til NRK at styret vil ha fullt fokus på økonomien framover.
– Underskotet gjer at vi ikkje får igjen pengar til viktige investeringar i bygg, utstyr og IKT, seier Giske.
Målet er å komme i pluss i løpet av året.

Flere OUS-sjefer tjener over 2 millioner

Snittlønna for sjefene på Oslo universitetssykehus har runda to millioner kroner.

Det viser en beregning NRK selv har gjort, ut fra sykehusets egne tall.

NRK har i flere år skrevet om stram økonomi ved sykehuset. Blant annet fordi de må spare penger til nye sykehus i Oslo.

Det ser ikke ut til å ha lagt noen demper på lederlønningene.

To tredjedeler av klinikksjefene har nå en fastlønn på over to millioner. Det samme har rundt halvparten av direktørene.

I tillegg kommer overtid og andre godtgjørelser.

Totalt fikk sjefene ved Oslo universitetssykehus utbetalt nesten 62 millioner kroner i fjor.

Men det er ikke administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth som tjener best.

To klinikksjefer fikk utbetalt mer. Øverst troner klinikksjefen for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi.

Han tjente over 3,3 millioner på sjefsjobben i fjor.

Ber om endring: – Tar fra de minste

– Her er er det jo på en måte en modell som tar fra de minste for å gi til de største, sier SVs stortingsrepresentant Marian Hussein.

Som NRK omtalte tirsdag sliter Oslo universitetssykehus (Ous) med å spare nok penger til å bygge nye sykehus.

Det kan gå utover andre byggeprosjekter i regionen.

For helseforetak må selv spare til både lån for å bygge og renter. Hussein mener modellen fører til at store prosjekter «kannibaliserer» ressurser. For når du trenger så mye penger til enkeltprosjekter, blir andre ting satt på vent.

– Distrikt- og lokalsykehusene må betale prisen for de investeringene som trengs i de store sykehusene, sier hun.

Helst vil partiet endre modellen. Men det krever lovendring, som tar tid.

Hussein påpeker likevel at mye kan gjøres også innenfor dagens modell.

Sykehusutvalget regjeringa satte ned har foreslått blant annet lavere egenkapital og lavere renter.

Regjeringa bør nå høre på sitt eget utvalg, mener Hussein.

– Vi politikere peker ofte på helseministeren. Men finansministeren kan også sørge for at Helse Sør-Øst har en bærekraftig økonomi.

Uenighet om pengebruk på Oslo universitetssykehus

190 av de 270 millioner kronene som Oslo universitetssykehus har fått fra staten bør gå til fremtidige investeringer.

Det kommer fram av et forslag sykehusdirektør Morten Reymert har sendt til styret.

– Vi har et behov for å styrke investeringsevnen vår. Vi skal skifte ut medisinteknisk utstyr og vedlikeholde de byggene som vi er i, sier Reymert.

Tillitsvalgt for Legeforeningen ved sykehuset, Anne Marit Wang Førland, mener det er urealistisk, og at det kan gå utover pasientene.

– Jeg hadde oppfattet at pengene i større grad skulle brukes på den daglige driften, sier Førland.

Forslaget legges fram til styret ved sykehuset neste uke.