Hopp til innhold

Vil kutte senger og bemanning ved Oslo universitetssykehus

Flere hundre årsverk og nesten 90 sengeplasser kan forsvinne når Oslo universitetssykehus må spare penger.

Oslo universitetssykehus, Ullevål

Styret ved Oslo universitetssykehus vil spare 150 millioner kroner neste år.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Mandag 18. desember skal styret i Oslo universitetssykehus (Ous) vedta budsjettet for neste år.

Der legges det opp til kutt i både bemanning og senger.

I budsjettet er det foreslått å ta vekk 87 sengeplasser.

Det er kun beregninger, som kan justeres etter arbeid med budsjettet i klinikkene, skriver sykehuset i en e-post til NRK.

«Et viktig perspektiv i dette arbeidet er at nedtrekket i antall bemannede senger ikke skal gå ut over pasientbehandlingen og det skal gi grunnlag for en bedre ressursbruk av våre medarbeidere,» skriver de i e-posten.

I tillegg skal bemanninga ned.

– Konsekvensen av det er økt arbeidspress, som resulterer i sykefravær som er høyt allerede. I verste fall så slutter folk, og vi har eksempler på det.

Det sier Svein Erik Urstrømmen, hovedtillitsvalgt for sykepleierforbundet.

Les også Tillitsvalgte slår alarm: – Ikke penger til å bygge nye Oslo-sykehus

Erik Høiskar og Anne Marit Wang Førland, Legeforeningen, på Ullevål sykehus.

Legger ned klinikk

Her er noe av det som foreslås i budsjettet:

  • Kutt av 87 sengeplasser.
  • For å nå budsjettene, måtte klinikkene egentlig kutte over 400 årsverk. Det mener styret er urealistisk. De legger likevel opp til å gå ned mellom 250 og 300 årsverk.«Dette vurderes fortsatt å være meget krevende, men realistisk,» skriver finansdirektøren i budsjettforslaget.
  • Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon (Kit) legges ned fra 1. februar. Avdelingene og virksomhetene skal overføres til andre deler av sykehuset.

Tillitsvalgte er særlig skeptiske til kutt i bemanninga. Det vil bety at folk må jobbe enda mer og enda raskere enn i dag, mener de.

Jeg tror folk flest i dette sykehuset føler at de jobber ganske mye, sier foretakstillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen i Sykepleierforbundet.

Skal «spare» 150 millioner

Årsaken til kuttene er strenge krav til «overskudd», eller resultat. Sykehuset må selv betale for blant annet utbygging av nye sykehus i Oslo.

Hvorfor er det sånn? Se forklaring av modellen sykehusene styres etter under:

NRK forklarer

Hva er helse-foretaksmodellen?

Hva er helse-foretaksmodellen?

Eies av «selskap»

Norge har en helseforetaksmodell. Det betyr at sykehusene eies av foretak, selskaper, eid av staten.

De drives i stor grad som private selskap, men kan ikke gå konkurs fordi de er statseid.

Modellen styres av lov for helseforetak.

Hva er helse-foretaksmodellen?

Sånn fungerer det

Norge er delt opp i fire helseregioner: Nord, Vest, Midt-Norge og Sør-Øst.

Hver region har sitt eget regionale helseforetak.

Hver av de regionale helseforetakene eier flere helseforetak.

Hvert helseforetak driver flere sykehus eller behandlingssteder.

Hva er helse-foretaksmodellen?

Noen eksempler

Forvirrende? Her er eksempler:

  • Helse Nord eier både Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Helse Sør-Øst eier blant annet Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Sykehuset Innlandet
Hva er helse-foretaksmodellen?

Sykehus og foretak

Helseforetakene har ofte sykehus i navnet, men mange av dem driver mange sykehus:

  • For eksempel er både Ullevål sykehus og Rikshospitalet en del av Oslo universitetssykehus.
  • Og både sykehuset på Stokmarknes og sykehuset i Bodø tilhører Nordlandssykehuset.
Hva er helse-foretaksmodellen?

Sånn er organiseringa

Staten

Regionale helseforetak (som Helse Nord, Helse Vest)

Helseforetak (Oslo universitetssykehus, Nordlandssykehuset)

Enkeltsykehus (som Drammen sykehus, Ullevål)

Hva er helse-foretaksmodellen?

Krav om sparing

I loven for helseforetak stilles det krav om at helseforetakene skal ha egenkapital som står «i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.»

Enkelt forklart betyr det at helseforetakene er forplikta til å ha penger på konto. Har de for lite penger, må de finne tiltak som gjør at de får mer penger - spare mer. De må også ha penger til egenkapital hvis de trenger lån til store investeringer.

I utgangspunktet var planen å gå 240 millioner «i pluss» i år, og 393 millioner neste år.

Dette mener styret i Ous selv at er urealistisk. Nå er målet «satt ned» til 100 millioner i år, og 150 millioner neste år.

Årsaken er at det tar mer enn et år å «gjenopprette ubalansen i driften», skiriver sykehuset i sin e-post.

– Vi mener at det fremdeles er for høyt, og at det er et urealistisk mål, sier Anne Marit Wang Førland, tillitsvalgt i Legeforeninga.

Selv med et lavere innsparingsmål blir det kutt.

For selv om sykehuset får mer penger fra staten, så øker prisene på alt.

Anne Marit Wang Førland

UREALISTISK: Tillitsvalgte i Legeforeninga, Anne Marit Wang Førland, mener kuttet er risikabelt for pasientene ved Ous.

Foto: William Jobling / NRK

Vil redusere bemanninga

Den mest effektive måten å få kostnaden ned på, er å redusere bemanninga.

De fleste klinikkene har budsjettert med bemanningsreduksjoner for å holde budsjettrammene samtidig som behovet for helsehjelp skal ivaretas, skriver sykehuset i et skriftlig svar til NRK.

Tillitsvalgte ved sykehuset sier kuttene vil ramme tilbudet til pasientene.

– Vi har allerede økende ventelister. Vi klarer ikke å ta unna de som trenger behandling, sier Urstrømmen.

Han mener det vil føre til et enda større press for de ansatte.

For Ous' egne tall viser at ventetida har økt siden i fjor. Og antallet pasienter som har venta et halvt år eller mer, har økt med 50 prosent på et år.

Les også Nye Oslo-sykehus vedtatt - kan koste over 50 milliarder kroner

Illustrasjon Nye Rikshospitalet på Gaustad

Tillitsvalgte Førland forteller at utstyrssituasjonen på sykehuset også er kritisk.

– Det er behov for å skifte ut utstyr i mye høyere grad enn det vi greier, sier hun og legger til:

– Det er risikabelt for pasientene, og negativt for arbeidsmiljøet.

Hun forteller også om at dersom de tar vekk 87 sengeplasser kan det føre til en risiko for overbelegg.

Det kan føre til at pasienter må ligge i korridorene.

– Det gjør at man kanskje ikke får behandlet på den måten man skal, og at det vil bli skapt flaskehalser på sengepostene, sier hun.