– Det kommer til å bli utfordrende å få dette til å henge sammen økonomisk, sier Terje Rootwelt.
Han er administrerende direktør for Helse Sør-Øst - Norges største helseregion. Foretakene deres driver sykehus for over 3 millioner mennesker.
De neste ti årene har de byggeplaner for ca. 85 milliarder kroner.
Over halvparten av summen går til nye sykehus i Oslo.
Tirsdag holder helseminister Ingvild Kjerkol sin sykehustale. Der er det venta at hun blant annet tar opp finansiering av nye sykehus.
Sparing og Ullevål-salg
Den offisielle «prislappen» på nye Oslo-sykehus er nå ca. 45 milliarder kroner. Men summen kan bli høyere.
Helse Sør-Øst har fått innvilga et lån med en ramme på 30 milliarder av staten til bygginga. Det skal dekke opp til 70 prosent av prisen.
Resten av pengene må de selv stille med.
Da er det noen ting som blir avgjørende:
- Tomtesalg. Det er lagt opp til å selge tomta Ullevål sykehus nå ligger på til 8,5 milliarder kroner. I tillegg vil Oslo universitetssykehus (Ous) blant annet selge tomter på Dikemark i Asker og i Sandvika. Totalt håper de å få inn ca. 11 milliarder på denne måten.
- Sparing. Fra «moderforetaket» Helse Sør-Øst har Ous fått strenge krav til positive resultater, eller overskudd. Totalt skal de spare nesten 7 milliarder kroner fram til 2031.
Det betyr at Ous må gå hundrevis av millioner «i pluss» hvert år.
For å få til det, må antallet årsverk ned. Samtidig må aktiviteten ved sykehuset opp.
Hittil har det ikke gått. I fjor ble kravet justert kraftig ned. Også i år er målet redusert, ned til 150 millioner.
Med andre ord: Ous er allerede nesten 400 millioner «på etterskudd» med sparinga. Det må tas igjen i årene framover.
– Vi skyver jo bare på dette. Bakken blir bare brattere og brattere, sier Ullevål-tillitsvalgt Erik Høiskar for Den norske legeforening.
Frykter kutt i sykehus
Sammen med Anne Marit Wang Førland, som representerer de ansatte i styret til Ous, har han flere ganger advart mot planene.
De to er helt sikre på at det ikke vil gå.
Og da må det kuttes i planene. Høiskar peker på eksempelet Kalnes sykehus i Østfold.
– Der ble det på tampen bare tatt bort masse senger, og areal for ansatte, sier han.
I Østfold planlegger de nå et nytt bygg for å få mer plass.
Erik Høiskar og Anne Marit Wang Førland er bekymra for at Oslo-sykehusene blir for små.
Foto: Olav Juven / NRKMen om de får bygget det, er ikke sikkert. Det er allerede bestemt at det skal bygges i to trinn.
Og styret i Helse Sør-Øst har alt skjøvet nye byggeprosjekter fram i tid.
Det kan skje igjen, bekrefter direktør Terje Rootwelt.
Tar av felles-pott
For: det er ikke aktuelt å stoppe planene i Oslo.
Så hva skjer da, om Ous ikke får spart like mye som planlagt?
Helse Sør-Øst understreker at Ous har ansvar for å få økonomien sin i balanse.
Men i tillegg til det sykehusene sparer selv, har Helse Sør-Øst også spart opp penger.
Hvert år settes det av ca. 900 millioner til en «buffer» for å takle usikkerhet eller hvis prosjekter blir dyrere enn antatt.
– Dette er jo penger som holdes igjen regionalt og som fordeles til alle, sier direktør Rootwelt.
Direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst sier de vil sørge for at sykehusene i Oslo blir bygd.
Foto: Nadir Alam / NRKInnen 2031 vil den bufferen være på ca. 8 milliarder. Helse Sør-Øst bestemmer hvordan den skal brukes.
Om det brukes mer på noen prosjekter, er det mindre igjen til de andre.
Og da kan andre byggeprosjekter skyves på, bekrefter Rootwelt.
– Det er vanskeligere å stoppe underveis. Så det som kan være aktuelt er å forskyve senere prosjekter som ikke har kommet så langt, men som er under planlegging.
Mjøssykehuset i spill
Dem er det mange av. Flere steder er planene godt i gang.
Men nå kan de settes helt på vent. Kanskje blir de ikke bygd i det hele tatt.
– Etter min vurdering er det ikke bare en risiko for det. Det er overveiende sannsynlig, sier Christian Grimsgaard.
Han representerer de ansatte i styret til Helse Sør-Øst.
Dette kan bli skjøvet på/utsatt:
Ikke bare kan Oslo få mesteparten av «bufferen» til Helse Sør-Øst. De vil også hente ut mye av pengene i regionens felles låneordning.
- Gjennom år har deler av pengene fordelt til helseforetakene, blitt plassert i den interne «banken». Når nye sykehus skal bygges, kan de hente ut penger.
- Noen foretak har henta ut mer enn de har betalt inn, og skylder «banken» penger. Som Ahus og Sykehuset Østfold.
- Andre går i pluss. For eksempel har Sykehuset Innlandet satt av 2,2 milliarder der. Og Sørlandet 1,3 milliarder.
– Risikoen er at hvis et sykehus bruker for mye og ikke klarer å betale regningen, så rammer det de andre. Det er i ferd med å skje her i Helse Sør-Øst, sier Grimsgaard.
Han bruker Telemark som eksempel. Da det i vår mangla ca. 600 millioner til planene om nytt kreftsenter og somatikkbygg i Skien, sa Helse Sør-Øst nei til å gå inn og dekke summen.
Christian Grimsgaard tror andre sykehusprosjekter på Sør- og Østlandet ikke blir noe av.
Foto: Nadir Alam / NRKSelv om Sykehuset Telemark har en milliard «til overs» i Helse Sør-Østs egen bank.
I stedet må sykehuset bygges i trinn, og prosjektet utsettes.
Også Ous har penger i denne banken. Ca. 5 milliarder. Men Helse Sør-Øst legger opp til at de henter ut ca. 11 milliarder året de nye sykehusene står ferdig.
Like mye som alle helseforetakene totalt har utestående i fellesbanken.
De tømmer rett og slett sparegrisen, enkelt sagt. Målet er at tomtesalgene så skal gjøre at de kan betale tilbake.
– På vei mot Helse Nord
Grimsgaard frykter at de store investeringene kan ende i økonomisk krise.
Slik Helse Nord nå opplever.
– Det som skjer i Helse Nord nå er et varsel om hva vi kan se for oss de kommende årene, sier Grimsgaard.
– De har investert veldig mye penger i nye bygg, og så har de ikke råd til å bemanne dem når de står ferdige. I den situasjonen er det sannsynlig at vi også havner, mener han.
For å unngå det, må hele modellen for bygging av sykehus endres, mener han. Han tror ikke politikerne er klar over hva som blir konsekvensen av store prosjekter.
– De tenker at de bevilger til nybygg, men det er altså lån vi tar opp som skal betales tilbake med renter. Det betyr at man må kutte i driften, sier han.
