Vil fjerne kirurgi fra flere lokalsykehus

Det stilles i dag krav til hvor mange pasienter sykehusene må operere for å sikre god kvalitet i kreftbehandlingen.

Flere sykehus tilfredsstiller altså ikke disse kravene.

– Det er opp til de regionale helseforetakene å avgjøre hva slags behandling de vil ha på sine sykehus. Vi forventer likevel at de vurderer tilbakemeldingen fra ekspertene, sier Liv Marit Dørum, som er koordinator for kvalitetsregistrene til Kreftregisteret.

Kraftig sentralisering

I år 2000 ble 38 prosent av brystkreft-operasjonene utført ved store sykehus her i landet. I dag er tallet 90 prosent. "Store sykehus" er i denne sammenheng sykehus som opererer flere enn 100 pasienter i året.

– Brystkreftkirurgien blir stadig mer spesialisert. Den faglige utviklingen går raskt. Vi trenger derfor robuste, tverrfaglige team og mange nok spesialister. De gjør en utmerket jobb på de mindre sykehusene, men de sliter med bemanningen og rekrutteringen, sier seksjonsleder Ellen Schlichting ved Oslo Universitetssykehus.

Hun sitter i faggruppen i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.

Vil ned på rundt 10

Fem sykehus opererer i dag færre enn 100 brystkreft-pasienter i året. Sykehusene har heller ikke mange nok spesialister. De bør derfor slutte med dette, mener Schlichting, som egentlig ønsker å redusere tallet på sykehus som driver med brystkreft-kirurgi fra dagens 20 til rundt 10.

– Hvis vi ikke følger med på utviklingen, er jeg redd de minste sykehusene ikke kan gi god og oppdatert behandling om noen år, sier hun.

Mener de er gode nok

Sykehuset Levanger er ett av de fem sykehusene som opererer for få pasienter.

Men vi er mer enn gode nok, mener seksjonsoverlege Knut Holmen.

– Vi sitter ikke på en øy for oss selv. Vi er en del av et stort fagmiljø, og har et nært samarbeid med kollegene på St. Olavs hospital i Troindheim. Når jeg opererer mellom 40 og 70 pasienter hvert år, opererer jeg like mange som kirurgene på de store sykehusene. Det er dessuten alltid en overlege til stede, sier han.

Trygt med lokalsykehus

Vigdis Kippe er en av Holmens pasienter. Hun fikk brystkreft første gang i 2007.

– Det betyr mye for meg å ha et sykehus i nærheten. Her kjenner jeg alle. Her tør jeg stille de spørsmålene som du kanskje tror er litt dumme. Jeg kjenner meg trygg her og kunne ikke tenkt meg å dra inn til St. Olavs.

Ikke bare brystkreft

Også for andre store kreftformer som lungekreft, prostatakreft og tykktarmskreft er det flere sykehus som ikke opererer mange nok pasienter.

Sentraliseringen av prostatakreft-behandlingen er kommet lengst. Her er det bare Bodø som i dag ikke oppfyller volumkravet.

For tykktarmskreft er situasjonen en helt annen. Grensen for antall operasjoner i året er så lav som 30. Likevel er det seks sykehus som blir for små i denne sammenheng.

– Kirurgene som opererer tykktarmskreft har også ansvar for akuttkirurgien. Derfor vil endringer her få store konsekvenser for lokalsykehusenes akuttfunksjon. Men endringene kan komme. Det er varslet en utredning om dette, sier Liv Marit Dørum i Kreftregisteret.