Psykisk helse

Én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse

33,9 prosent av norske studenter kan ha en nåværende psykisk lidelse, viser en ny tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

– Dette er første gang vi undersøker forekomsten av psykiske lidelser blant norske studenter. Tallene viser at omtrent én av tre studenter oppfyller de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse ifølge det diagnostiske kartleggingsverktøyet vi har benyttet, sier Kari-Jussie Lønning, styringsgruppeleder for SHoT.

Mer enn 10 000 studenter har svart på undersøkelsen, som er et standardisert og validert kartleggingsverktøy utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Tallene gir grunn til bekymring, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp).

– Undersøkelsen gir et bilde av en alvorlig folkehelseutfordring, som vi må håndtere i fellesskap. Når så mange unge mennesker rapporterer at de sliter med ulike psykiske plager, må vi som samfunn ta det på stort alvor, sier hun. (NTB)

Rapport: Somatisk sykdom blir oversett hos pasienter med psykiske lidelser

Symptomer på fysisk sykdom blir oversett hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Det kan føre til manglende akutt og forebyggende helsehjelp, ifølge en ny rapport.

Ukoms rapport viser en fare for at den psykiske lidelsen overskygger fysisk sykdom, skriver Ukom (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten) i en pressemelding.

Overskygging betyr at symptomer på fysisk sykdom blir oversett, undervurdert eller forklart med den psykiske lidelsen.

Rapporten peker på flere ting, blant annet mener Ukom at manglende ønske om hjelp skaper utfordringer for helsepersonell – og at det er usikkerhet rundt juridiske spørsmål knyttet til samtykke og bruk av tvang.

– I akutte situasjoner kan det føre til manglende og forsinket helsehjelp. Ukom mener det er behov for å tydeliggjøre rettsgrunnlaget for bruk av tvang i akutte situasjoner, står det i meldingen.

(NTB)

Samarbeid og betaling mellom politi og helsevesen

Politiet frykter de må ta mer av kostnadene ved behandling av psykisk syke pasienter. Samtidig skylder helsevesenet politiet to millioner kroner.

Tidligere denne uken kom det nye retningslinjer for hvordan politiet og helsevesenet skal samarbeide om psykisk syke pasienter.

Retningslinjene skulle oppklare når politiet kan fakturere helseforetak etter å ha bistått på oppdrag, men det skal være betydelig forvirring blant politidistriktene om hvordan de nye reglene skal tolkes, skriver Politiforum.

Det har tatt tre år å oppdatere de gamle retningslinjene, noe som blant annet har ført til at fakturaer sendt fra politiet til helsevesenet har hopet seg opp.

Ifølge Politiforum skylder helsevesenet nå politiet to millioner kroner for ubetalte fakturaer, dersom man tolker reglene slik politiet gjør.

(NTB)

Tydeligere rammer for politiets bistand til helsetjenesten

Helsedirektoratet og Politidirektoratet er enige om rammer for samarbeid om personer med psykiske lidelser. En ny revidering av et rundskriv tydeliggjør viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.

Noen ganger er det nødvendig at politiet bistår helsetjenesten når personer med psykiske lidelser skal legges inn i psykisk helsevern. Politiet må bistå dersom det er nødvendig med fysisk maktutøvelse utenfor institusjon.

Det har tidvis oppstått uenighet og usikkerhet knyttet til helsepersonell og politiets adgang til å utøve fysisk makt utenfor institusjon. Rammer for dette fremgår nå klart av rundskrivet.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har nå revidert et rundskriv som beskriver ansvar og samarbeid mellom etatene. Rundskrivet omhandler i hovedsak samarbeid knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern.

En målsetning i samarbeidet er at oppgavene utføres på en minst mulig inngripende måte og til det beste for pasienten, og at begge etater ivaretar ansvaret for samfunnsvernet.

Revisjonen skal bidra til å klargjøre når politiet skal bistå helsetjenesten og hvilke vurderinger som skal ligge bak bistandsanmodninger fra helse (nødvendighetskravet).

Rundskrivet omhandler nærmere hjemler og mulighetsrom for informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og politiet.

Rundskrivet omtaler også politiets rett til å begjære tvungent psykisk helsevern.

Svensk studie: P-piller øker risikoen for depresjon

P-piller øker risikoen for depresjon de første to årene, ifølge en studie fra Uppsala universitet. Risikoen er størst for tenåringer.

Hos tenåringer øker risikoen for depressive symptomer med 130 prosent.

– Det er absolutt en sterk kobling. Det er mer enn dobbelt så høy risiko, sier stipendiat Therese Johansson ved Uppsala universitet om tallene.

Forskerne understreker imidlertid at p-piller fungerer bra for de fleste som bruker prevensjonsmiddelet. Risikoen for depresjon virker til å gjelde en mindre gruppe kvinner som er følsomme for hormonsvingninger, ifølge Johansson.

For kvinner over 20 år øker risikoen for depressive symptomer med 92 prosent, og risikoen for depresjon øker med 73 prosent.

Studien har bare undersøkt kombinasjons-p-piller, som både inneholder østrogen og gestagen. Studien baserer seg på data om over en kvart million kvinner.

(NTB)