Regjeringen foreslår nye regler for opptak til høyere utdanning og profesjonsutdanninger

Hopp til innhold

– Det er store utfordringer, og det haster.

Det sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Sammen med statsråd for forsking og høyere utdanning Oddmund Hoel (Sp), presenterte hun i dag regjeringens forslag for ny modell for opptak til høyere utdanning og profesjonsutdanningene.

– Begge disse meldingene svarer på flere av de største utfordringene vi som samfunn må løse, sier Nessa Nordtun.

– Vi kommer til å trenge flere lærere, helsearbeidere og ingeniørene for å sikre velferden bår og verdiskapningen i landet vårt.

Dette er endringene:

Regjeringen vil avvikle visse karakterkrav for sykepleierutdanningen.
Regjeringen vil erstatter kjønnspoeng med kvoter.
Man kan maksimalt få tre tilleggspoeng etter videregående.
Fjerner tilleggspoeng for alder, fremmedspråk i videregående, folkehøgskole, fagskole og høyere utdannelse.
Beholder tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste (avviklet i 2012) og realfag i videregående. Man kan maks få to poeng for realfag og ett for verneplikt.
Erstatter kjønnspoeng med bruk av kjønnskvoter på enkelte typer studium.

Muligheten for å ta opp fag for å forbedre karakterer etter at man er ferdig på videregående videreføres. Det innføres ikke nasjonal opptaksprøve.

– Det viktigste er ikke hva unge kan når de begynner på ei utdanning. Det viktigste er hva de kan når de er ferdig med utdanningen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

Mer vekt på arbeidserfaring og mindre karakterkrav

Kunnskapsminister startet fremleggelsen med å gå gjennom det nye forslaget til profesjonsutdanningen.

– Vi skal legge mer vekt på relevant arbeidserfaring. Vi skal gjøre utdanningene mer praksisnære og mer tilgjengelige, sier Nessa Nordtun.

De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027, men noen kan likevel komme tidligere.

Særlig endringer i opptakskrav til sykepleier- og lærerutdanningene ønsker regjeringen å få på plass raskt, opplyser regjeringen til NTB.

– Flere universiteter og høyskoler melder at de må avvise mange gode og motiverte søkere på grunn av karakterkravene for å komme inn på sykepleiestudiet. Når det samtidig er stor mangel på sykepleiere, må vi ta grep, sier Oddmund Hoel.

Mens de fleste utdanninger ikke har noen spesielle karakterkrav, er det krav om karakteren 3 fra videregående i norsk og matte på sykepleiestudier.

Dette kravet vil regjeringen fjerne. Karakterkravet til lærerutdanningene vil den derimot beholde.

NSO hadde forventer mer

Leder for Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther sier at organisasjonen savner større endringer.

– Tiden er forbi for å bare legge karakterer til grunn for å vurdere om enkeltmennesket har en plass i høyere utdanning eller ikke. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å ta et krafttak for opptak til høyere utdanning, og det er synd at de lar sjansen løpe fra seg, sier hun.

Noe NSO savner er en alternativ vei inn i høyere utdanning og mener det burde finnes bedre løsninger.

– 700 000 mennesker står i dag utenfor arbeidslivet, mens samfunnet skriker etter – kompetanse. Slusene må åpnes og vi må finne nye måter å rekruttere til høyere utdanning. NSO hadde håpet regjeringen ville foreslå en alternativ vei inn i høyere utdanning hvor motivasjon og erfaring skal bety minst like mye som en femmer i gym, sier Sæther.

NSO mener at Regjeringen burde fjernet alle tilleggspoengene.

– Det er bra at regjeringen rensker opp i villniset av tilleggspoeng. Men NSO mener de burde tatt problemet ved rota og fjernet alle når de først var i gang. Ved å beholde noen, lar regjeringen døra stå på gløtt for at andre poeng kan kjempes inn i årene som
kommer. Det er ikke ønskelig, sier Sæther.

Les også: Flertallet av unge bruker KI i skole, studier eller jobb, men utdanningsministeren vil ikke lage nasjonale regler for KI-bruk.

Flere forslag fra utvalget

I 2022 la et regjeringsoppnevnt utvalg fram sitt forslag til endringer i regelverket for opptak til høyere utdanning. Utvalget ville blant annet fjerne alle tilleggspoeng, og fjerne muligheten til å forbedre karakterer ved å ta opp fag som privatist.

Forslaget om endring av opptakssystemet blir lagt fram samme dag som regjeringen presenterer sin langtidsplan for Forsvaret. Det er allerede varslet at flere skal avtjene verneplikt i årene som kommer

Ett av forslagene i rapporten fra 2022 var å fjerne de to tilleggspoengene man får for å avtjene verneplikt også.

Regjeringen foreslår imidlertid å beholde disse tilleggspoengene.

Frp: – Jeg er nesten litt sjokkert

Himanshu Gulati, Frps utdanningspolitiske talsperson, er overrasket over at regjeringen foreslår å fjerne karakterkravene for sykepleierutdanning.

– Jeg er nesten litt sjokkert over at de vil fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen uten å lytte til sykepleierne sine innspill, sier Gulati.

Slik reagerer de ulike partiene på forslagene:

SV:

– Dette holder ikke. Det er utrolig skuffende at utdanningsministeren ikke tar utfordringene for spesielt læreryrket på alvor. Jeg hadde håpet at regjeringen skulle komme med politikk som gjør at vi kan få flere folk inn i yrker hvor folk nå springer beina av seg, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold.

– Det blir håpløst naivt å videreføre karakterkravet til lærerutdanningene, når vi mangler tusenvis av mennesker for å ta vare på ungene våre. Skal det fortsette sånn, så kommer vi til å slite med å ha folk til å undervise elever, påpeker hun.

Rødt:

– Jeg hadde håpet at regjeringen skulle stenge døren for alle tilleggspoeng, men nå står den på gløtt. Det ryddigste hadde vært å kvitte seg med alle, i tråd med det utvalget foreslo. Nå åpner regjeringen for nye dragkamper mellom ulike interesser for at nettopp de skal få tilleggspoeng, det tror jeg ingen er tjent med, sier leder av utdanningskomiteen, Hege Bae Nyholt.

Venstre:

– Venstre mener det er helt feil medisin på rekrutteringsutfordringene å fjerne kravene til sykepleierutdanningene. Vi vet at de ferdighetene studentene sitter på ved begynnelsen av studiet påvirker hvilken kompetanse de sitter igjen med ved slutten av studiet. Som sykepleier må du håndtere medikamenter som krever nøyaktighet ved utregning av riktige doser. Å svekke kravene til den forhåndskunnskapen i matematikk som studentene skal besitte ved sykepleierstudiet, er å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste. Dette frykter jeg er en stor tabbe av regjeringen, og Sykepleierforbundets tidligere kritikk av dette forslaget bør understreke alvoret, sier nestleder i Venstre Abid Raja.

– Det er på høy tid at noe gjøres med opptakssystemet til høyere utdanning, og noen av regjeringens forslag er fornuftige, og noe som Venstre støtter. Det går blant annet på å fjerne alderspoeng og kjønnspoeng, men regjeringen hopper bukk over det viktigste spørsmålet når det gjelder opptakssystemet, nemlig studiestedenes autonomi. Venstre mener at universitetene og høyskolene burde få mer makt til å bestemme over sine egne opptak. Det kan tenkes at studiestedene vil opprette kvoter, at de vil legge opp til motivasjonsbrev og til og med intervjuer for å ta inn studenter. Da slipper man å bli like bundet av rene krav til karaktersnitt, og man kan se nærmere på hver students realkompetanse og motivasjon til å begynne på enkelte studier. Men dette er noe som hvert enkelt studiested er best egnet til å bestemme selv, men det vil dessverre ikke regjeringen gjøre noe med i dag, og det mener jeg er en tapt mulighet til å skape et bedre og mer fleksibelt opptakssystem, sier han.

Fremskrittspartiet:

Himanshu Gulati, Frps utdanningspolitiske talsperson, er fornøyd med at regjeringen i stor grad ikke foreslår de radikale forslagene fra Opptaksutvalget til ny organisering av opptak til høyere utdanning. Han er likevel sterkt kritisk til at regjeringen foreslår å opprettholde kjønnskvoter og fjerner karakterkravet for sykepleierutdanningen.

– Dette ble heldigvis ikke så ille som vi fryktet, særlig fordi regjeringen skroter Opptaksutvalget sitt forslag om at det ikke skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående. Det kan være en rekke årsaker til at enkelte trenger å bedre enkelte karakterer, og det er derfor viktig at privatistordningen bevares, sier Himanshu Gulati.

Gulati er overrasket over at regjeringen foreslår å fjerne karakterkravene for sykepleierutdanning, og ikke har lyttet til Norges Sykepleierforbund og sykepleierstudentene som har vært klar på at kravet om karakteren tre i norsk og matte er viktig for å få faglig sterke studenter.

– Jeg er nesten litt sjokkert over at de vil fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen uten å lytte til sykepleierne sine innspill. I et yrke der pasientbehandling og korrekt dosering av medisiner er svært sentrale bestanddeler er språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse svært viktig. Ikke bare svekker man sykepleieryrkets status ved å fjerne kravet, man svekker også tilliten til helsevesenet og skaper utrygghet for pasientene, avslutter Gulati.

Arbeiderpartiet:

– I dag har vi opptaksregler som fører til at for mange unge bruker for lang tid på å komme i gang med studiene. Dette rydder vi opp i, og nå blir det mer fornuftige opptaksregler. Det vil unge over hele Norge tjene på. Jeg er stolt av at Ap/Sp-regjeringen tar tak i problemene med dagens opptakssystem, sier utdanningspolitisk talsperson i AP, Elise Waagen.

– Vi trenger særlig flere sykepleiere og lærere. Derfor avvikler vi høyresidens kunstige karakterkrav i norsk og matte for sykepleieutdanningen. På lærerutdanningene gir vi utdanningsinstitusjonene mulighet for dispensasjon fra opptakskravene i særlige tilfeller. Slik skal ikke karakterkravene hindre motiverte kandidater fra å søke, samtidig som vi sikrer god kvalitet i utdanningen. Når høyresiden vil kreve minst karakteren 4 i matte for å bli norsklærer, viser det at de ikke forstår skolehverdagen i Norge. Med dette grepet sikrer vi norske elever flere lærere med lærerutdanning, sier Waagen.

– Slik systemet har vært har det gått inflasjon i tilleggspoeng, og alderspoeng er et hinder for at unge kan komme i gang med studier de ønsker. Hverken samfunnet eller de unge er tjent med et system som holder unge i en ventesone før de kan komme inn på drømmestudiet. Jeg er glad for at dette ryddes opp i, understreker Waagen.

Reagerer på kutt

Regjeringens foreslåtte endringer om å fjerne enkelte tilleggspoeng mottas ikke godt hos alle.

Daglig leder i Folkehøyskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, reagerer på at Forsvarets tilleggspoeng beholdes, mens folkehøgskolenes tilleggspoeng nå kan bli fjernet.

– Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet, sier Tingelstad Wøien i en pressemelding.

Hun viser til at det i Danmark ble gjennomført en undersøkelse, som viser at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.

– Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning.

Selv mener hun et år på folkehøgskole bidrar til å skape ungdommer som lærer å ta vare på seg selv og andre, og som er viktig ballast for videre studier, arbeidsliv og for å bygge demokratiet.