– Fordi studiesteder har ulike fag må det være et visst handlingsrom. Samtidig forstår jeg ikke hvorfor premissene for fusk skal være ulike, sier Oline Sæther til NRK.
Hun er leder i norsk studentorganisasjon (NSO). Sæther mener regelverkene for fusk varierer for mye fra studiested til sted.
– De har alle gjenkjennelige elementer, men ulik ordlyd.
Da blir rommet for tolkning for stort, mener NSO-lederen.
I et debattinnlegg hos VG skrev hun blant annet at det kan forklare hvorfor fagfolk er uenige om hvorvidt helseminister Ingvild Kjerkols (Ap) fusket i masteroppgaven hennes eller ikke.
Ingen nasjonal fuskelov
Ved månedsskiftet skal et forslag om å øke maksstraffen for studentfusk behandles i Stortinget.
Det er i utgangspunktet universitet- og høyskoleloven som regulerer studentenes rettigheter og plikter i prøvesituasjoner. I tillegg har studiestedene egne lokale forskrifter.
Men det finnes ingen nasjonal lov som definerer hva fusk er. Forskere har derimot en egen forskningsetisk lov rundt dette.
NSO-lederen mener et lignende nasjonalt regelverk for studentene må på plass.
– Slurv er menneskelig, fusk er feil. Loven må definere forskjellen på fusk og slurv. Den må sikre at studenter og forskere vurderes etter de samme etiske kravene, sier hun til NRK.
Ønsker bedre samordning av fuskeregler
– Vi har bedt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, i samråd med aktørene i sektor, å vurdere aktuelle tiltak for å få bedre samordning av eksamensregler og praksis for håndtering av fusk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
Han mener de forskjellige utdanningsinstitusjonene skal bestemme hva som regnes som fusk i sitt eksamensreglement, men vil at utdanningsinstitusjonene samarbeider om å utvikle en felles forståelse og praksis når det gjelder fusk.
Ulike retningslinjer
Karsten Olav Aarestrup er studentombud for både Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH) og Bergen Arkitekthøgskole (BAS).
Han viser til at reglene for fusk varierer i stor grad bare ved de tre universitetene han selv er ombud for.
Ved NHH viser de til flere eksempler på hva fusk er. Det gjør de ikke hos UiB. BAS har på sin side andre eksempler på fusk enn NHH.
Han peker på at studiestedene også i varierende grad informerer studentene om hva som regnes som fusk.
– Det hadde nok vært hensiktsmessig å tydeliggjøre og definere i universitets- og høyskoleloven hva fusk faktisk er, sier han.
I tillegg mener Aarestrup at det er uklart om de ulike nemndene behandler klagesaker knytt til fusk likt.
– Noen steder publiserer de for eksempel bare hvor mange saker som er behandlet og av hvilken type, men ingenting om vurderingstema og hvilke elementer som vektlegges i en fuskesak.
Også studentombudet i Oslo har etterlyst mer åpenhet rundt praksis nå det kommer til fusk:
– Åpenhet om hvordan fuskeregler praktiseres er først og fremst viktig for studentenes rettssikkerhet: det åpner for kontroll også utenfra, i tillegg vil studenten selv eller studentens advokat, få bedre forståelse for hvordan saken står og hva som bør vektlegges i et eventuelt «forsvar», sier Marianne Høva Rustberggard.
– Følger samme praksis
Felles klagenemnd har påpekt at det finnes noen eksempler på ulik behandling i studentsaker.
«Ubegrunnet ulik reaksjonspraksis utfordrer prinsippet om likebehandling,» heter det i rapporten fra 2022.
Khrono har også tidligere omtalt ulik praksis mellom utdanningsinstitusjonene.
De fortalte blant annet om at tekstlikhet på rundt 20 prosent førte til utestengelse for en student i ett semester ved ett universitet, mens det bare førte til annullering ved et annet.
Ernst Nordtveit, leder i Felles klagenemnd, har likevel ikke inntrykk av at ulik praksis er stort problem dag.
– Det er ikke noe stort sprik i det vi får inn, sier han.
Nordtveit innrømmer likevel at noen av universitetene har litt strengere krav lokalt enn andre. Det mener han handler om at «fusk» i utgangspunktet er et vidt begrep.
– Akkurat definisjonen av hva studentene får lov til å gjøre ved en eksamen, er en konkret regulering som institusjonene gjør selv. Det kan variere fra eksamen til eksamen, fra fag til fag, og det må studentene sette seg inn i på forhånd.
Nordtveit vil ikke ta stilling til om nasjonale lover for fusk bør oppdateres.
– Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvar for regelverket, og vi praktiserer det i samsvar med rettspraksis, forarbeidsuttalelser og forvaltningspraksis.
