Noreg, EU og Storbritannia har underteikna ein trepartsavtale om kvotefastsetjing og forvaltning av fellesbestandane i Nordsjøen.
– Det er gledeleg at me er i mål med forhandlingane med EU og Storbritannia. Dette inneber at me er samde om kvotar for viktige bestandar me forvaltar saman i Nordsjøen. Dette er avgjerande for ei berekraftig forvaltning, seier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
Norge er enige med EU om en bilateral fiskeavtale for 2024 for havområdene Nordsjøen og Skagerrak.
Avtalen ble undertegnet fredag 8. desember, og innebærer at Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner.
Kvotebyttene betyr at norske fiskere kan fiske på kvotene Norge har byttet til seg ved Grønland. EU har på sin side byttet til seg en torskekvote i Barentshavet på 9981 tonn.
(NTB)
Null toll på all sjømat som eksporteres fra Norge til EU. Det er Norges ønskedrøm. Men norsk fiskeripolitikk kan stå i veien.
– Vi vil ha fri markedsadgang for norsk sjømat i EU. Verken mer eller mindre, sier statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) til NTB.
Tirsdag deltok han på et møte i EUs markedsråd – Market Advisory Council – der fiske og handel sto på menyen.
– Sjømat fra Norge er møtt med et svært komplisert handelsregime, framholdt Ulriksen overfor fiskebyråkrater og representanter for ulike organisasjoner.
Møtet i markedsrådet kan ses som et aldri så lite oppspark til et forhandlingsmøte om EØS-midlene, som finner sted neste uke. Parallelt skal det nemlig forhandles om adgangen for norsk sjømat i EU. (NTB)
Sveriges landbruks- og fiskeriminister Peter Kullgren håper Norge vil opptre mindre rigid i de kommende fiskeriforhandlingene med EU.
Den siste tiden har striden mellom Norge og EU spisset seg kraftig til, særlig når det gjelder fordelingen av den stadig mer verdifulle makrellen. Også når det gjelder torsk er det store uenigheter om kvoter.
Mandag samlet EUs landbruks- og fiskeriministre seg i Brussel for blant annet å finne en felles holdning overfor Norge når det gjelder fordeling av fiskekvoter.
– Nå skal vi ha en innledende diskusjon, sier Sveriges Peter Kullgren til NTB.
Et latvisk rederi tapte nylig i Høyesterett om krabbefangst ved Svalbard. Striden fortsetter i den internasjonale voldgiftsdomstolen, der de krever fem milliarder kroner fra den norske staten.
Den såkalte snøkrabbestriden har pågått i årevis. Den bunner i at latviske krabbefiskere ble stanset utenfor Svalbard av norske myndigheter i 2017. EU hadde gitt tillatelse til fisket, men Norge hadde ikke gitt grønt lys.
Denne uken tapte rederiet saken i Høyesterett, som slo fast at Norge har eksklusive rettigheter på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Men saken lever videre i den internasjonale voldgiftsdomstolen (ICSID), hvor krabbefiskerne krever fem milliarder kroner i erstatning fra Norge, skriver Rett24.
Det er første gang det er opprettet sak mot Norge i ICSID. De muntlige høringene ble gjennomført i London i oktober, og det går vanligvis rundt seks måneder til det foreligger en dom. En internasjonal avklaring i snøkrabbestriden kan med andre ord være like rundt hjørnet. (NTB)
