Hopp til innhold
Boligbygging på Kruttverket i Nittedal
Foto: Olav Juven / NRK

Eiendomsskatt

Oppsummert

319 av landets 356 kommuner har innført eiendomsskatt, viser tall fra SSB. 229 kommuner har eiendomsskatt i hele kommunen. Skatten innbrakte kommunene over 14 milliarder kroner i 2020.

  • Høyesterett: Eiendomsskatt for Mongstad raffineri er gyldig

    Equinor må betale eiendomsskatt for flere omstridte deler av anlegget deres på Mongstad raffineri. Det har Høyesterett avgjort.

    – Vi er strålende fornøyd med at det ble full seier til Alver. Det er en god julepresang som kom i dag, og en gledelig nyhet inn i julehelgen, sier ordfører i Alver, Sara Hamre Sekkingstad (Sp).

    Da eiendomsskatten for oljeanlegget ble fastsatt i 2019 nektet Equinor å betale for deler av raffineriet.

    Alver kommune tapte først i Hordaland tingrett, og ble dømt til å betale saksomkostninger på en halv million kroner. I Gulating lagmannsrett ble det seier til kommunen, men saken ble anket til Høyesterett.

    Saken dreier seg om hva Equinor skal betale i eiendomsskatt etter en lovendring i 2017. Produksjonsutstyr og installasjoner inngår ikke lenger i skattegrunnlaget, noe som gjør at Alver taper nærmere 90 prosent av skatteinntektene.

    Kommunen og Equinor er uenige om hvilke deler av anlegget som skal omfattes av de nye reglene.

    – Dette en viktig prinsipiell avgjørelse som vil være retningsgivende for mange kommuner som har industri, der man kan fortsette å skattlegge disse objektene framover, sier Sekkingstad.

    Oljeraffineriet Mongstad i Nordhordland
    Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
  • Kutter i eiendomsskatten på bolig

    Eiendomsskatten på Oslo-folks boliger blir noe lavere neste år. Skatten på næringseiendom blir høyere.

    De nye byrådet har lovet å fjerne eiendomsskatten på bolig helt i løpet av fireårsperioden. I tilleggsbudsjettet som legges fram i morgen tar de første skritt, skriver Aftenposten.

    I første omgang foreslår de å øke minstefradraget fra 4 til 4,7 millioner kroner.

    – Sånn eiendomsskatten er skrudd sammen, betyr dette at man ikke betaler skatt på boliger verdt under 6,7 millioner kroner, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg til avisen.

    I tillegg kutter de selve skattesatsen fra 3 til 2,8 promille.

    Det gamle byrådet foreslo å øke skatten på næringsbygg kraftig i sitt budsjettforslag. Høyre og Venstre foreslår å gjøre økningen noe mindre, men eierne må fortsatt betale vesentlig mer neste år enn i år.

    PxmNuu9Bz-U
    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
  • Gausdal kommune fikk ikke medhold

    Over 1200 fritidsboligeiere på Skeikampen i Gausdal har fått medhold i sin klage til Sivilombudet der de protesterte mot ny taksering av sine eiendommer.

    Det melder Norges Hytteforbund.

    Gausdal kommune vedtok i 2016 ny eiendomstakst.

    Men allerede i 2021 ønsket kommunen at dette skulle justeres, selv om den generelle regelen er at det skal minst ti år mellom hver gang.

    Kommunen mente likevel at det er åpning for dette i lovverket, men dette blir altså avvist av Sivilombudet.

  • Ap-krav om skatt på stein og havvind

    Skatt på stein, mineral og havvind. Og ei ny arveavgift. Det er blant krava frå grasrota i Arbeidarpartiet før landsmøtet som startar på torsdag.

    Vestland Ap meiner det må innførast «grunnrenteskatt på havvind og straumkablar på sokkelen». Det same vil Oslo Ap.

    Larvik Ap vil ha grunnrenteskatt på uttak av stein – og har fått støtte frå fylkeslaget i Vestfold og Telemark til «grunnrenteskatt på uttak av mineral».

    Fleire partilag, blant dei Stavanger Ap, vil innføre ei ny form for arveavgift. I Trøndelag tek AUF til orde for ein «generasjonsskatt ved mottak av store formuar». I tillegg til å innføre ein nasjonal eigedomsskatt, der inntektene fell til kommunen, vil AUF i Trøndelag også fjerne høvet kommunane har til å justere ned satsen i formuesskatten.

    Oslo Ap ønskjer ei «gjennomgripande endring av skattesystemet», der skattegrunnlaget skal vridast over frå arbeid til eigedom.

  • Kritisk til eiendomsskatt-forslag

    Byrådet i Oslo er kritisk til forslaget om at kommunene ikke lenger skal kunne ha bunnfradrag når de krever inn eiendomsskatt.

    Det er det regjeringsoppnevnte skatteutvalget som har foreslått dette. Hensikten er å hindre at investorer med mange små utleieleiligheter slipper å betale eiendomsskatt. Ifølge byrådet kan dette i stedet løses ved å innføre egne regler for eiendomsskatt på sekundærboliger.

    I Oslo er bunnfradraget 4 millioner kroner, og dette gir eiendomsskatten en bedre sosial profil, skriver byrådet i Oslo kommunes høringsuttalelse.

    Bunnfradraget betyr i praksis at ingen med bolig verdt under 5,8 millioner kroner betaler eiendomsskatt. Fordi boligprisene har økt kraftig de siste årene betaler likevel 43 prosent av alle boligeiere i Oslo den omstridte skatten.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no