– Det er helt forkastelig. Vi betaler nok avgifter og skatter.
Det sier Rune Karstensen. Han er én av 20.000 innbyggere i Stange kommune, en kommune med gode resultater og mye penger på sparebøssa. Likevel må innbyggerne betale eiendomsskatt.
– Det er helt «borti vegga», mener Karstensen.
35 av landets 422 kommuner deler de tre fellestrekkene: store overskudd, mye sparepenger, og eiendomsskatt. Det viser tall fra SSB.
– Betal folk tilbake
Til sammen krevde disse kommunene inn 989 millioner kroner i eiendomsskatt i fjor. Helge André Njåstad (Frp), som leder Stortingets finanskomité, liker ikke tallenes tale.
– Det er et stort paradoks. Jeg synes det er helt urimelig at de skal både bygge seg opp store pengebinger samtidig som de sender tusenkronersregninger til innbyggerne sine, sier han til NRK.
For partiet som hadde kutting av eiendomsskatten som en av sine viktigste valgkampsaker, er de ferske tallene som vann på mølla for å fortsette kampen.
Njåstad har en oppfordring til kommunene som går i pluss.
– Dropp eiendomsskatten. Og de pengene de har tatt inn i 2016 og 2017, som de ikke har hatt behov for, kan de gjerne sende tilbake, mener han.
Mener kommunene må spare
Ordfører Nils Røhne (Ap) mener Stange kommune ikke får nok penger fra regjeringen, og derfor må spare selv.
– Enhver virksomhet vil forsøke å bygge opp en buffer som gjør at man også kan stå imot i litt tøffere tider som alle sier vil komme.
Men ordføreren forsikrer om at pengene som kommer fra eiendomsskatten går til driftsutgifter, ikke til sparing.
– De siste fire årene i Stange ville vi hatt underskudd på budsjettene hvert eneste år, og vi måtte ha kuttet i helse, eiendom, og skole uten eiendomsskatt.
I dag krever kommunen 3,9 promille av eiendommens verdi i eiendomsskatt. Røhne er ikke fremmed for å endre på dette i fremtiden.
– Det kan være aktuelt å senke eiendomsskatten i neste periode, sier ordføreren.