SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Storgarden Stedje

Øvre del av Stedje i 1880. Til venstre ligg Stedje kyrkje. I bakgrunnen er Sogndalsfjøra. (Foto © Fylkesarkivet)
Øvre del av Stedje i 1880. Til venstre ligg Stedje kyrkje. I bakgrunnen er Sogndalsfjøra. (Foto © Fylkesarkivet)
Stedje ligg på sørsida av utløpet til Sogndalselva. På garden er det gjort rike fornfunn som viser at det har budd rikfolk der alt i bronsealdertida. Alt i mellomalderen var Stedje såkalla adeleg setegard.

Publisert 27.03.2003 10:20. Oppdatert 13.06.2003 16:18.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Om Loftesnes, Stedje og Sogndalsfjøra [WM]  Gudrun Loftesnes og historikar Per Sandal fortel til Ottar Starheim om sorenskrivargarden Loftesnes, storgarden Stedje og om fattigfolket i Sogndalsfjøra.
Runesteinen på Stedje. (Foto: A. Nybø, NRK)

Runestein ved Stedje kyrkje

På ei reine høgt over bygda stod den store hovudkyrkja for Sogn, Stedje kyrkje, og like ved den nye kyrkja står framleis ein runesteinen med sine mystiske skifter.

Kaupanger og Stedje vert adelsgods

Eigartilhøva på Stedje var i fleire hundre år samanfallande med eigartilhøva på Kaupanger-godset. På 1500-talet var Stedje bustad for futane i Sogn - m.a. Svend Bagge og Truls Jude.

Største fruktgard i Norden

Storgarden er mest kjend for at den på 1800-talet hadde den største frukthagen i Norden - med 6666 utplanta tre.

Staseleg hovudhus i sveitsarstil

Det særmerkte hovudhuset. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)
Då Krohn tok over, stod eit hovudhus frå kring 1744 i tunet. Krohn utvida og bygde om huset i ein frodig sveitsarstil med eit par arker og eit karakteristisk tårn i eine hjørnet. Føredømet skulle visstnok vere hovudhuset på Ole Bulls "Lysøen".

Inne vart huset utsmykka med utskjeringar og målte dekorasjonar i tak og på veggar.

Driftsbygning på Stedje gard. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)

Avlsstasjon

I 1877 fekk fylket sin første avlsstasjon for telemarksfe på Stedje. Etter mykje sjukdom gjekk ein over til avl på vestlandsfe på garden. I 1884 vart denne avlsstasjonen overteken av Knagenhjelm på Kaupanger Hovedgård.

Hans Andreas Hagelin.

Hagelin-familien sidan 1899

Etter at Henrik Krohn døydde i 1879, styrde enkja Hanna Krohn garden med hjelp frå paktarar.
I 1899 vart Stedje-garden kjøpt av Bergens-gullsmeden Hans Andreas Hagelin, og garden har vore i denne slekta si eige sidan.

Nytta til camping

I nyare tid har garden sidan 1961 vorte nytta til Stedje Camping, der det i 2003 også finst 9 utleigehytter. Mykje av den dyrka jorda har sidan sist på 1900-talet vorte nytta som utvidingsareal for handel og bustadfelt i tettstaden Sogndal.

Campingplassen på Stedje. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003)

Hovudside:
· Adels- og embetsgardar på rekkje og rad



MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no