SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Sogndal:

Henrik Krohn

Henrik Krohn
Henrik Krohn
Henrik Krohn (1826-1879) frå Bergen, busett i Sogndal. Handelsmann, fabrikkeigar, målreisingsmann og forfattar.

Publisert 18.09.2002 16:13. Oppdatert 14.09.2006 14:07.
Krohn kom frå ei aristokratisk kjøpmannsfamilie i Bergen, reiste til sjøs som ung gut, men starta seinare som kjøpmann i Bergen. I 1858 kom han i pengenaud og måtte slutte som kjøpmann. I 1868 kjøpte han Sogndal Tændstikfabrik saman med sivilingeniør M. H. Krog.

Sidan vitja Henrik Krohn ofte Sogne-bygdene. Krohn vart tidleg interessert i landsmålet (seinare nynorsk), og gav 1865–1868 ut ”Ferdamannen” - og deretter "Fraa By og Bygd" frå 1870. Dette bladet gjekk inn i 1880.

Starta første mållaget

I 1868 skipa han det første mållaget i Noreg - ”Vestmannalaget” i Bergen. Krohn var sjølv formann dei første åra, og fekk teikna mange frå den intellektuelle eliten i Bergen som medlemer. Mellom dei som vitja lagsmøta var Ole Bull, Aasmund Olavsson Vinje og Bjørnstierne Bjørnson.

Laget arbeidde elles m.a. for å få reist minnesmerke over kong Harald Hårfagre, og gjenreising av Håkonshallen i Bergen.

Kjøpte Stedje gard

I 1874 kjøpte Henrik Krohn Stedje gard (sjå: Storgarden Stedje) i Sogndal og busette seg der. Han utvida hovudhuset frå 1744 med tårn, veranda og arker i frodig sveitsarstil. Her fekk han m.a. vitjing av venen Arne Garborg i 1876.

Forfattar og redaktør

I tillegg til å vere redaktør for to målblad, gav Henrik Krohn ut:
Minne fraa ei Stockholmsferd - 1867
Smaakvede av... - 1867
Ei liti ferd fraa Sogndal til Fjærland - 1869
Fraa Vestlandet - 1868
Geirstad-Trond - forteljing på vers - 1869
Svein og Gudveig - forteljing på vers 1869
Dan rette sida, eit lystspel i fire akter - 1875
og diverse skrifter som vart utgjevne av Vestmannalaget i 1909.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no