SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Askvoll og Fjaler:

Kampen om Dalsfjordsambandet

"Dalsfj. monumentet" og "Skal de ende her?" står det der den fire kilometer lange vegen endar. (Foto: NRK)
Dalsfjordbrua er planlagt å krysse Dalsfjorden like aust for Dale sentrum ved Nishammaren. Veg vart i 1975-1979 delvis bygd mot brufestet på nordsida, men prosjektet vart stoppa m.a. fordi Norddalsfjordbrua på riksvegen Svelgen-Florø vart prioritert før Dalsfjordsambandet.

Publisert 29.08.2002 11:05. Oppdatert 17.04.2007 14:02.
Den halvferdige vegen vert kalla ”Skandalevegen”, og folk som soknar til sambandet har sidan markert misnøye og støtta vegkravet med talrike aksjonar.

Først krav om veg rundt fjorden

Planane om å knyte bygdene på nordsida og sørsida av Dalsfjorden saman vart på 1960-talet fremja som krav om veg mellom Eikenes og Laukeland på nordsida av Dalsfjorden, slik at det vart vegsamband heilt rundt. I 1962 vart det samla 1200 underskrifter til støtte for dette prosjektet. Fylkestinget prioriterte dette vegsambandet på førsteplass av riksveganlegga i 1967. Hadde prioriteringa vorte fylgd, hadde vegen vore ferdig i 1973.

I mellomtida hadde planane om vegsamband for Askvoll langs Førdefjorden dukka opp - sjå Folkelånsvegen. Kommunestyret i Askvoll kløyvde seg på midten i synet på lineval, og eit folkemøte i Askvoll kravde dessutan at Askvoll-halvøya måtte få vegutløysinga mot nord, langs Førdefjorden. Denne splittinga internt i Askvoll førde til at statsløyvingane til vegsambandet på nordsida av Dalsfjorden vart strokne i 1971.

Dalsfjordbrua og Skandalevegen

I 1973 vart Norsk Vegplan revidert, og no kom Dalsfjordsambandet innatt i ei revidert form: Staten ville no byggje veg frå ferjeleiet på Eikenes og austover til Otterstein og setje opp eit mellombels ferjesamband mellom Otterstein og Dale inntil brua over fjorden frå Otterstein til Nishammaren vart bygd. Planen tok sikte på at brua kunne stå ferdig kring 1981.

I 1975 starta Vegvesenet bygging av vegen innover frå Eikenes mot Otterstein. Til saman vart det bygd fire kilometer veg og tunnel før arbeidet vart stoppa. Stortinget gjekk i 1981 inn for å overføre løyvingane frå Dalsfjord-sambandet m.a. til bygging av bru over Norddalsfjorden i Flora kommune (sjå Veg- og brusamband i Flora), veg langs Hyefjorden (sjå Samferdsle i Gloppen) og vegutbetringar i Hyllestad.

"Skandalevegen", som kosta 13 millionar kroner, har sidan stått unytta, og endar i klinkande berget. Sidan har aksjonsgrupper arbeidd iherdig for å få Dalsfjordbrua innatt på statsbudsjettet, og brukravet har stått gjennom mange stormar når fylkestinget på 2000-talet har gjort prioriteringar for riksvegbudsjettet.

Plan med tunnelar og bru

Vegstellet la i 2007 fram ein plan om å byggje ei 650 meter lang bru og tunnelar ved det sørlege brufestet i Nishamaren. På nordsida skal det byggjast ein 1600 meter lang tunnel framom eit rasfårleg parti ved Otterstein. Samla kostnad på prosjektet er 870 millionar kroner, og byggestart kan skje i 2009 dersom pengane finst.

Spørsmålet i bergveggen uttrykkjer frustrasjonen til folk på begge sider av Dalsfjorden. Foto NRK

MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no