I en rekke land i verden skjer det innstramminger i kvinners adgang til abort, mens lovene libetalieres andre steder.
En polsk abortaktivist er dømt til åtte måneders samfunnstjeneste for å ha hjulpet en gravid kvinne med å få tak i abortpiller.
Dommen mot Justyna Wydrzynska ble avsagt i en domstol i Warszawa tirsdag. Hun var tiltalt for å ha bistått med en abort, et lovbrudd med en strafferamme på tre års fengsel.
Saken har blitt fulgt tett av menneskerettsaktivister som mener den vil skape presedens i landet. Polen har en av de strengeste abortlovene i Europa.
(©NTB)
Aborttallet er nå på 9,8 per 1000 kvinner, melder FHI. Fra 2021 til 2022 har det vært en økning på 10 prosent i antall aborter. Det er tilbake til samme nivå som 2019, før pandemien.Til sammen ble det utført nesten 12.000 aborter i fjor. I 2022 ble det utført 11.967 aborter, mot 10.875 i 2021, en økning på rundt 10 prosent.
48 prosent av de spurte svarer at de vil beholde dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker, viser en undersøkelse som Epinion har gjort for Danmarks Radio. Det er en betydelig nedgang fra september da 67 prosent ville beholde 12-ukersgrensa. 31 prosent vil nå ha en høyere grense, mot 13 prosent i fjor høst.
Den danske grensen på 12 uker har ligget fast i 50 år. Etter 12. uke må kvinnen gjennom en nemndbehandling, som i Norge.
Den danske abortloven er blant de mest restriktive i Europa, skriver Danmarks Radio. Flere organisasjoner og politikere har det siste året tatt til orde for å heve abortgrensen.
Danmarks Etiske råd utreder for tiden en eventuell endring i abortloven. Rådet skal avgi sin innstilling til sommeren.
Venstre og Enhetslisten har tatt til orde for en hevet grense. Enhetslisten vil ha en grense på 18 til 20 uker. De tre regjeringspartiene Venstre, Moderaterne og Sosialdemokratene har signalisert at de vil vente til Etisk råd har gitt sin anbefaling.
Stiftelsen Amathea avvikler seks kontorer og kutter 4,5 årsverk i år. Ifølge stiftelsen skjer dette som en konsekvens av kuttet i bevilgningene over statsbudsjettet på 6 millioner kroner i inneværende år. Kuttet utgjør 25 prosent av Amatheas budsjett. Styret tok beslutningen i et ekstraordinært styremøte 25. januar for å sikre forsvarlig og bærekraftig drift fremover, skriver stiftelsen i en pressemelding.
Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som tilbyr oppfølging før og etter abort. Tjenesten er offentlig finansiert gjennom tilskuddsordningen «Stiftelsen Amathea» over statsbudsjettet med Helsedirektoratet som forvalter.
(NTB)
SV og Rødt ønsker en mer tilgjengelig abortordning. Og foreslår at abortpiller kan tas hos fastlegen og ikke på sykehus. De får støtte fra AUFs leder.
Abortutvalget som regjeringen har satt ned, har jobbet i et halvt års tid og har utvidet sitt arbeid til også å gå gjennom abortloven. Det får flere partier til å komme med nye forslag.
SV og Rødt mener det bør være mulig å skrive ut abortpiller også på fastlegekontoret eller ved nærmeste helsestasjon, og at kvinner skal slippe å måtte gå til sykehus for medikamentell abort, skriver Klassekampen.
– Flertallet av kvinner som tar abort, får medikamentell abort innenfor uke 12 i svangerskapet. I stedet for å gjøre dette på sykehus kunne det vært et tilbud i primærhelsetjenesten, sier Marian Hussein, SVs helsepolitiske talsperson.
Hun får støtte fra Rødts Seher Aydar som mener det er på tide å tenke nytt om abortspørsmålet. Også AUF-lederen er åpen for en slik løsning.
– Jeg synes dette er et kjempespennende forslag, sier Astrid Hoem, som understreker at forslaget ikke er behandlet hos AUF.
KrF-leder Olaug Bollestad reagerer sterkt på at abortutvalget utvider arbeidet. I en epost til avisa peker hun på at det ikke var snakk om å lage en ny lov når utvalget ble satt ned.
«KrF vil kjempe mot en radikal utvidelse av dagens abortlov, slik flere partier tar til orde for,» skriver hun. (NTB)
Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
