Lars Nordsletten

PLAST: Professor i ortopedi Lars Nordsletten med et bekken og en hofteprotese i plast.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Plastparadokset

Vi vil aller helst kvitte oss med den. Men plastens egenskaper er enestående.

Titusener har ryddet strender, EU har vedtatt lover mot engangsplast. Materialet er i høst for første gang definert som «farlig avfall» i Baselkonvensjonen.

Til og med katten Nusse (2) rydder plast.

Men er historien om plast bare en negativ historie?

Det er lett å glemme at plast har hjulpet Marit Bjørgen til å ta OL-gull på ski, og at det har bidratt til at mange tonn druer årlig ikke lenger blir druesaft i bunnen av en pappkasse.

Siden 1987 har materialet også gitt over 190.000 nordmenn bedre livskvalitet.

«Plastalderen»

Utviklingen av plasten har opp gjennom de siste hundre årene hatt mange gjennombrudd, og flere vil det trolig bli.

Historien begynte for alvor i 1869, da det ble holdt en konkurranse i USA som gikk ut på å skape den beste kunstige erstatningen for elfenben. Konkurransen førte til at amerikaneren John Wesley Hyatt oppfant stoffet celluloid, som er den første kjente halvsyntetiske termoplasten.

Dukke på Hvalfangsmuseet i Sandefjord

LETTANTENNELIG: Denne dukken på Hvalfangstmuseet i Sandefjord er laget av celluloid. Stoffet er ekstremt brannfarlig.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

I 1907 ble plast billigere og mer tilgjengelig da kjemikeren Leo Baekeland fant opp stoffet bakelitt, som har vist seg å være et godt materiale til å bruke i masseproduserte forbruksvarer.

Siden den gang har kjemikere og produsenter funnet opp nylon, teflon, silikon, pleksiglass, cellofan og mange, mange andre plastmaterialer.

Et utvalg ting laget av plast:

  • Bildeler
  • Båter
  • Maling
  • Gulvbelegg
  • Innredning
  • Tannfyllinger
  • Lim
  • Emballasje av mange slag
  • Sportsutstyr
  • Leketøy
  • Datamaskiner
  • Vannrør
  • Tekstiler

Det er fremdeles mye potensial i materialet. Det utvikles nye typer plast. Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har blant annet sagt at de vil utvikle en nytt romskip i et plastmateriale som heter RXF1. Plasten er sterkere enn aluminium, og er laget av brukte plastposer.

Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær

Generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, skriver doktorgrad om plastens historie i Norge.

Foto: Pressefoto: Unn Bjørge

Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær, skriver doktorgrad om plastens historie i Norge. Hun mener at tiden vi lever i nå godt kan kalles «plastalderen». Vi er helt avhengige av plasten som er over alt.

– Egenskapen til plastmaterialene er at man kan bruke det til å lage helt andre former. Det har gitt folk tilgang til ting de kanskje ikke ville hatt, om det var laget i et annet materiale, sier hun.

Protesekirurgens venn

Siden 1987 har over 190.000 nordmenn fått satt inn hofteproteser. De aller fleste protesene er laget av plast.

Professor i ortopedi ved Ullevål sykehus, Lars Nordsletten, jobber med å sette deler av plast og metall inn i folks kropper.

– Mange får et nytt liv etter en sånn operasjon, sier han.

Hofteprotese

HOFTEPROTESE: Professor Lars Nordsletten viser frem en hofte med en protese av plast.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Plast brukes i kne-, hofte-, ankel- og skulderproteser. De falske knoklene av metall kan bevege seg uten friksjon og får lite slitasje i en skål av plast. Det knirker ikke i de nye «leddene», slik det gjorde før plastens inntog. Plasten holder seg godt i kroppen.

Det er disse tingene som gjør at plasten er vår venn i protesekirurgien, sier Nordsletten.

Plast

PLAST: Plast blir ikke sprøtt, slik som keramikk, og materialet slipper ytterst få plastpartikler ut i kroppen.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

Men han innrømmer at plasten har noen svakheter. Den kan bli slitt ned til små partikler.

– Det er det dårlige, sier Nordsletten, men påpeker at partikler fra andre materialer, for eksempel metall, er mye farligere.

– Plastpartiklene er egentlig ganske snille, når det først blir partikler. Stort sett under normale slitasjeforhold, med bitte litt slitasje hvert år, vil kroppen selv ordne opp.

Laster Giphy-innhold

Til sammen får nærmere 18.000 nordmenn satt inn proteser med plastdeler årlig. Kvaliteten på protesene blir bedre og bedre.

De siste årene har ortopedene jobbet med å løse slitasjeproblemet. Resultatene etter femten år med utprøving er nesten ikke til å tro, ifølge Nordsletten.

– Det ser faktisk ut som om det ikke er slitasje. Mengden partikler som blir produsert har blitt veldig, veldig liten. Det er jo supert.

I tillegg til å hjelpe folk til å kunne gå, hjelper plast langrennsløpere med å gli gjennom snøen. Et plastmateriale som ligner det ortopedene bruker i protesene, har bidratt til å sikre raske tider i langrennssporet.

Født med «plast» på beina

Vi nordmenn liker å si at vi er født med ski på beina. Men skal man være irriterende nøyaktig er det vel egentlig glassfiber med plastsåle vi er født med, i alle fall siden 1974.

Da ble Magne Myrmo den aller siste verdensmesteren på treski. Han vant gull på 15-kilometeren i VM i Falun. For etter Falun-VM var det kunststoffer og plast som gjaldt for eliteløperne.

Magne Myrmo

SISTE TRESKI-GULL: Magne Myrmo tok gull på 15 km (på treski) under Ski-VM i Falun i 1974.

Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

Nordmenn var lenge skeptiske til glassfiberskiene. Da Oddvar Brå signerte kontrakt med den østerrikske skifabrikanten Fischer i 1973 fordi han ville gå på glassfiberski, ble det bråk til og med på Stortinget. Det hele endte med at han gikk tilbake til Rindal-produsenten Landsem.

De nye skiene presset mange norske skifabrikker ut av sporet. Men ettertiden har vist at glassfiber og plast er raskere enn tre i skiløypa.

Marit Bjørgen

GLASSFIBERSKI: Marit Bjørgen på skishow i Trondheim med glassfiberski fra østerrikske Fischer.

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Madshus er den eneste norske gjenlevende skiprodusenten.

Skiene deres i dag består av glassfiber, karbon og polyetylen (plast). Det er plastmaterialet som gjør skiene så egnet for fart på snøføre.

Nils Hult

Administrerende direktør i Madshus, Nils Hult.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

– Det er kunstmaterialer som gjør at skiene blir holdbare og er sterke. Skiene glir godt, og det er fleksibilitet i dem, sier Hult, som er administrerende direktør i Madshus.

Skiprodusenten arbeider hele tiden med å forbedre skienes egenskaper. Nå er felleski populært og produsenten jobber med naturmaterialer og plaststoffet nylon.

Mindre matsvinn

Plast som ikke er operert inn i kroppene til folk eller festet på beina til langrennsløpere, kan fort havne på avveie. Vi har alle sett emballasjeplast i grøftekanter og parker.

Pia Gulbrandsen

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, Pia Gulbrandsen.

Foto: Bama

For grønnsaks- og fruktleverandøren Bama er imidlertid materialet helt nødvendig for å få minst mulig matsvinn, forteller direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Pia Gulbrandsen.

– Forskning viser at en del av grønnsakene våre har mye lenger holdbarhet i riktig temperatur og emballasje, enn om de ligger på benken uten beskyttelse, sier hun.

Frukt og grønnsaker inneholder opp mot 96 prosent vann. Uten riktig emballasje slipper de fuktigheten mye fortere, og blir raskere dårlig, forklarer Gulbrandsen.

Plast på frukt og grønt

PLASTEMBALLASJE: Emballasjens viktigste oppgave er å ta vare på matens kvalitet og redusere svinn frem til den blir spist.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Bama-direktøren får støtte fra forskere ved Nofima på Ås, som har funnet ut at agurker holder seg ferske fire ganger lenger når de pakket inn i plast. Andre forskere, som klimanettverket Friends of Earth Europe, har slått fast at plastemballasjen ikke fører til at mindre mat havner i søpla.

Selv om Bama mener at plast er bra for holdbarheten til frukt og grønnsaker, forsøker de nå å gå bort fra plastemballasje.

– Det aller viktigste er å forhindre matsvinn, som er mye verre for miljøet, enn riktig bruk av emballasje, sier Gulbrandsen.

Druer

EMBALLASJE: Denne drueemballasjen har ført til betydelig mindre svinn på veien fra druemarkene til kjøleskapet, ifølge Bama.

Foto: Dag Standal / BAMA

I en tid hvor bevisstheten rundt miljø øker, har Bama begynt å pakke druer i plastbokser. Dette for å hindre at druene blir til saft i pappkassene under frakten til Norge.

– Den nye emballasjen har ført til at svinnet nå er rundt 2 prosent. Før lå det på 10 til 15 prosent, sier Gulbrandsen.

Offer for egen suksess

Fokuset på plast i havet har vært enormt i Norge etter funnet av den mye omtalte «plasthvalen» på Sotra i januar 2017. Samtidig har produksjonen av materialet fortsatt å øke på verdensbasis.

Susie Jahren, forsker i SINTEF

VANSKELIG FOR FORBRUKERE: Plastforsker Susie Jahren ved Sintef mener det er vanskelig for forbrukere å gjøre kloke plastvalg siden det er mye informasjon som sier imot annen informasjon.

Foto: SINTEF

Plastforsker ved Sintef, Susie Jahren, mener at uten plast i sin helhet ville det være vanskelig å fortsette og leve slik vi gjør i dag. Hun beskriver plast som et offer for egen suksess.

– Tenk på medisin og rent vann vi får gjennom rørene våre, ikke minst teknologien vi har rundt oss. Tenk på infrastruktur, transport og bygninger. Det hadde ikke vært mulig å opprettholde den livskvaliteten vi har i dag uten plast.

Likevel mener hun at det er produkter som helt klart kan lages i andre materialer, eller som vi fint kan leve uten.

– Plasten er så billig og lett anvendelig at vi har brukt materialet så mye at det har ført til en krise, sier forskeren.

– Plasten er ikke synderen

Jahren mener at konfliktinformasjon om plastmaterialet, gjør det vanskeligere for forbrukerne å gjøre kloke valg. Hun forklarer at det beste miljøvalget avhenger av det lokale systemet for avfallshåndtering. Usikre avfallsanlegg og dårlige systemer for renovasjon er en stor kilde til marin forsøpling.

– Noe som er riktig i Norge, er det ikke sikkert er riktig i et annet land, sier hun.

Plast husholdning
Foto: Arne Kristian Mo/Hamos Forvaltning

Nå om dagen er det en pågående akademisk diskusjon om plastposer er «fy-fy» eller ikke.

De vanlige plastposene som finnes i butikkene i Norge i dag, laget av polyetylen, har ifølge Jahren et mindre miljøavtrykk enn både papirposer og bærenett. Plastposene kan også gjenvinnes, men samtidig finner man de oftere på avveie enn konkurrentene i papir og tøy.

Selv bruker hun bærenett.

– Jeg som plastforsker, som har stor tro på å gjenvinne plast, bruker gjenbrukbart nett. Men jeg må prøve å bruke de veldig mange ganger.

– Jeg vil ikke undergrave at vi trenger en revolusjon med tanke på hvordan vi bruker plast. Men det er ikke materialet som er synderen, det er vår egen feil, sier Jahren.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet 0.0 tonn plast i havet. Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet

Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.

Ta quizen og redd hvalen