– Det er ingen tvil om at dette er et av de viktigste gjennombruddene i kampen mot forsøpling av havet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NRK.
Baselkonvensjonen har frem til nå først og fremst dreid seg om eksport av giftig avfall over landegrenser.
Nå er altså plast tatt i definisjonen av farlig avfall, noe som vil føre til at det er langt lettere å regulere handel med plast.
Elvestuen sier Norge at har vært den viktigste pådriveren bak vedtaket i Genève.
– Det er Norge som har vært forslagsstiller på de fleste forslagene, sier han.
185 land og EU
Vedtaket ble gjort på et møte i Baselkonvensjonen stående arbeidsgruppe i Genève denne uken. Formelt må det vedtas på et større møte i april/mai neste år før det kan tre i kraft, men det skal være en formalitet.
Baselkonvensjonen, som ble inngått helt tilbake i 1989, er en av de eldste miljøkonvensjonene.
Den skal beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra avfall, i tillegg til transport av farlig avfall over landegrensene.
185 land og EU har ratifisert avtalen, mens USA har undertegnet, men ikke ratifisert den.
Stor handel med plast
Det er i dag en stor internasjonal handel med plastavfall, med tilhørende risiko for at deler av dette havner på avveie og dermed til slutt havner i miljøet og i verdenshavene.
Anslag går ut på at åtte millioner tonn plast hvert år havner i verdenshavene. Ifølge World Economic Forum vil det innen 2050 være mer plastsøppel i verdenshavene enn fisk dersom utviklingen fortsetter.
– Oppgaven er fryktelig stor. Plast i havet er blant de raskest voksende miljøproblemene, sier Elvestuen.
Frykter dumping i fattige land
Kina har vært verdens største importør av plast i over 25 år, og har siden 1992 mottatt rundt 106 millioner tonn til resirkulering, skriver NPR.
Fra nyttår sluttet Kina å motta plast, noe som kan føre til at store mengder plast vil bli sendt til fattige land.
Ved å få inn plast i Baselkonvensjonen blir det derfor lettere å kontrollere den internasjonale plasthandelen og forhindre at den dumpes i fattige land.
– I praksis vil dette si at det blir bedre kontroll med og overvåking av handel med plast, noe som forhåpentligvis kan føre til at mindre av det plastsøppelet som blir omsatt i verden i dag havner på åpne fyllinger i utviklingsland, sier leder for global politikk mot havplast i WWF, Eirik Lindebjerg, til NRK.
Ønsker mer omfattende avtale
Selv om Verdens naturfond (WWF) er positive til at plast nå blir definert inn som farlig avfall. mener organisasjonen at det trengs en langt mer omfattende avtale.
– Det overordnede målet må være en ny global avtale som regulerer plastutslipp fra alle kilder. I dag finnes det ingen reguleringer som gjør land ansvarlige for de store utslippene av plast fra landbaserte kilder, sier Eirik Lindebjerg.
Han sier derfor at det som har skjedd «er et lite steg i riktig retning og kan på en god måte supplere en mulig ny global avtale mot marin forsøpling».
Mens du har lest denne artikkelen har det havnet0,0 tonnplast i havet
Det tilsvarer 0 flasker eller 0 bleier.
Ta quizen og redd hvalen