En varsler forteller: – Indiske IT-arbeidere i Norge blir hundset og lever i frykt

En indisk IT-arbeider kalles inn på kontoret til sjefen i Oslo. Her blir han fortalt at han er verdiløs. Sjefen sier han når som helst kan sendes tilbake til India. Norske kolleger oppfatter den indiske IT-konsulenten som usedvanlig hardtarbeidende og flink.

Denne episoden hevder den norske IT-konsulenten skjedde i Norgesgruppens lokaler på Kalbakken i Oslo for halvannet år siden.

Dette var en av flere hendelser som han hevder skjedde og som fikk ham til å bli en varsler.

Varsleren, IT-arbeideren og sjefen var alle ansatt i Tata Consultancy Services, som drifter IT-systemet til Norgesgruppens dataselskap.

– Jeg opplevde at indiske kolleger ble hundset og plaget, de jobbet alltid lange dager og måtte være tilgjengelige døgnet rundt, sju dager i uken, hevder varsleren.

Han sier han fikk vondt av hvordan hardtarbeidende indiske kolleger ble behandlet.

– Alle lukket øyne og ører, og valgte å se en annen vei, hevder den norske IT-konsulenten.

– Livredde for represalier

Han varslet Norgesgruppen om det han hevder var en rekke brudd på arbeidsmiljøloven og om fryktkultur i selskapets lokaler i Oslo.

– Inderne var konstant pålogget, selv når de ikke var på jobben. For meg var det grovt urettferdig. Fordi de selv var livredde for represalier fra ledelsen i Tata, engasjerte jeg meg, hevder han.

Den nordiske kommunikasjonsdirektøren i Tata Consultancy Services vil ikke vedkjenne seg at fryktkultur preger selskapet.

– Det er noe jeg ikke kjenner til. Hvis det foregår uregelmessigheter som dere beskriver, vil vi undersøke dette og gjennomføre nødvendige tiltak, sier Jirimiko Oranen.

Les også: Arbeidstilsynet gransker Vipps-teamet i DNB

Les også: DNB-ansatte glade for Vipps-gransking

Måtte være tilgjengelige 24/7

NRK sitter på all korrespondanse som varsleren hadde med sjefene og verneombudet hos Norgesgruppen.

Først sendte han en e-post til hovedverneombudet i Norgesgruppen. Verneombudet svarte at han hadde mottatt flere bekymringsmeldinger og at han hadde orientert HR-avdelingen om saken. Men varsleren opplevde at ingenting skjedde.

Så tipset han anonymt sjefen i Norgesgruppen Data, og deretter sendte han brev til ledelsen, konsernsjefen, styreleder og styremedlemmer i konsernstyret til Norgesgruppen.

I varslingen hevdet han blant annet:

• Inderne måtte være tilgjengelig døgnet rundt uten kompensasjon
• Inderne jobbet 7 dager i uken uten overtidsbetaling
• De indiske IT-arbeiderne hadde ikke lov til å organisere seg i noen fagforening.

LES HELE VARSLERBREVET HER: Varslerbrev

Eier Meny, Kiwi, Joker og Spar

– Da vi fikk varslerbrevet tok vi umiddelbart kontakt med Tata Consultancy Services. De lovet å sette i gang tiltak, forteller HR-direktør Ole Kristian Lindseth i Norgesgruppen Data.

Møter ble avholdt. Ledelsen i Norgesgruppen Data fikk forsikringer om at de indisk ansatte fikk overtidsbetaling og at selskapet fulgte norsk arbeidsmiljølov.

– Respekten for enkeltindividet er en kjerneverdi for oss i TCS. Vi er kåret til å være en svært god arbeidsplass og vi er opptatt av å følge norsk lov, sier den nordiske kommunikasjonsdirektøren Jirimiko Oranen i Tata Consultancy Services til NRK.

– Våre ansatte får betaling for overtidsarbeid i henhold til norsk lov, fremhever Oranen.

Norgesgruppen er landets største dagligvareselskap. Konsernet styrer over 41 prosent av dagligvarehandelen, har 1800 butikker og eier blant annet Meny, Kiwi, Joker, Spar og flere hundre kiosker.

Jobben til de indiske IT-arbeiderne er å drifte datasystemene til konsernets butikkjeder, slik at du og jeg får tak i varene vi trenger på handletur i butikkene deres.

Hensikten med å sette ut driften var å spare penger og å ha et operativt datasystem som fungerte døgnet rundt, forteller ledelsen i Norgesgruppen.

Les også: Slik overtar utenlandske IT-selskaper norske jobber

Ble lovet tiltak

Ledelsen i Norgesgruppen data fremhever at de etter varslingssaken hadde en rekke møter med Tata Consultancy Services. Flere tiltak ble gjennomført.

– Tata responderte ryddig, understreker ledelsen i Norgesgruppen.

Tata lovet å gi de ansatte overtidskompensasjon, de skal ha innført et system med turnus som sikret døgnkontinuerlig drift, de ansatte skal ha fått rett til å organisere seg. Tata forpliktet seg til å gi ansatte og ledere opplæring i norsk regelverk og rutiner.

– Etterprøvde dere at disse løftene faktisk ble gjennomført?

– Nei, vi etterprøvde det ikke. Vi stolte på Tatas forsikringer, sier Lindseth.

NRK vet at de indiske ansatte etter møtene mellom Tata og Norgesgruppen om innholdet i varslingen fikk en form for etterbetaling som kompensasjon for overtid. Men flere kilder hevder beløpet var symbolsk og knapt merkbart på lønnsutbetalingen.

Har ikke snakket med de indiske konsulentene

Da Norgesgruppen bestemte seg for å sette ut driften av datasystemene valgte de Tata fordi selskapet profilerte seg på å være gode på personalbehandling og norsk arbeidsmiljølov. Tata overtok 34 ansatte fra Norgesgruppen. Nå over halvannet år etter virksomhetsoverdragelsen er størstedelen av de norske ansatte erstattet med indere.

– At Tata fremhevet at de hadde høy kompetanse på HR var avgjørende for at vi gjennomførte virksomhetsoverdragelsen til dem, sier Norgesgruppens ledelse.

– Men har dere spurt inderne som jobber i Norgesgruppens lokaler sammen med dere om hvordan de har det, og om varslerens opplysningene stemmer?

– Nei, vi har ikke det. Vi har forholdt oss til det ledelsen i Tata har forsikret oss om, forklarer HR-direktør Ole Kristian Lindseth i Norgesgruppen Data.

Varsleren

Vi møter varsleren på en kafé like ved Youngstorget i Oslo. Han er i 30-årene og jobber i dag i en betrodd stilling i et større norsk konsern.

Før virksomhetsoverdragelsen av data-virksomheten til indiske Tata var Norgesgruppen arbeidsgiveren hans.

– Behandlingen av inderne var grunnen til at jeg sluttet i Tata, sier han.

Datakonsulenten vil at det offentlige skal få innblikk i arbeidsforholdene som de indiske gjestearbeiderne jobber under på norske arbeidsplasser, skulder ved skulder med norske kolleger og sjefer.

Han tok kontakt etter at NRK fortalte om arbeidsforholdene til inderne i DNBs Vippsteam, som også er ansatte i Tata.

Døgndrift

Han hevder at tilstandene fortsatt er like ille som da han varslet i fjor. Han beskriver en fryktkultur utøvd av den indiske ledelsen på den norske arbeidsplassen og hevder at det foregår en systematisk bruk av ubetalt overtid.

– Inderne jobber og sliter, men tør ikke si ifra. Alle vet de risikerer å bli sendt hjem med første fly hvis de klager. Hjemme i India har Tata en kø av ansatte som kan overta jobbene deres. Oppholdet i Norge er en stor mulighet som de er livredde for å ødelegge, hevder han.

Hans nåværende arbeidsgiver er orientert om at han forteller sin varslerhistorie til NRK. Arbeidsgiveren hans er i annen bransje og ingen konkurrent til Norgesgruppen.

Av hensyn til sine tidligere indiske kolleger vil ikke varsleren stå frem med navn og bilde. Han frykter at kolleger i Tata Norge og i India kan bli straffet dersom selskapet forstår at han er kilden.

Les også: Ingen oversikt over indiske IT-arbeidere i Norge

«Vi har ikke overtidsbetaling i India»

I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med rundt 40 ulike personer som forteller den samme historien. Indiske gjestearbeidere i IT-bransjen jobber døgnet rundt uten å få skikkelig kompensasjon. På fritid, kvelder og helger forventes det at de er øyeblikkelig tilgjengelige hvis det er behov. Og behovet er der stadig vekk.

De indiske gjestearbeiderne jobber under andre forhold enn sine norske kolleger, hevder varsleren og en rekke andre kilder. De mener det foregår en systematisk underrapportering av overtid.

Ifølge våre kilder er det ikke mulig for de ansatte i Tata Norge å føre mer enn 8 timer arbeid i timelistene i Tatas datasystem Ultimatix.net. Hvis ansatte skriver inn over 8 timer får de følgende feilmelding:

«Total billing hours and total hours must be same.»

De norske ansatte har dessuten mulighet til å føre overtid på et eget excel-ark. En mulighet som inderne sjelden får, hevder våre kilder.

– I India er det ikke noe som heter overtidsbetaling. Vi er ikke vant til det. Selv om de norske kollegene forteller oss at vi har krav på kompensasjon tør vi ikke klage, vi er redde for å bli sendt hjem. Vi er redde, vi er veldig redde, forteller en Tata-ansatt.

Tatas kommunikasjonsdirektør kjenner seg ikke igjen i disse påstandene.

– Vi er blitt et stort internasjonalt selskap som er i 46 land og vi følger selvsagt alltid lovene i de landene vi opererer i, sier Oranen.

– Så det stemmer ikke at det finnes to ulike måter for å registrere timer, ett for indere og et for nordmenn?

– Vi er nøye med å følge norsk lov, fremhever Jirimiko Oranen.

Men ting rører seg blant ansatte i den internasjonale It-næringen. De siste årene har betalt overtid blitt en kampsak for IT-arbeidere i India. På flere internettfora leser NRK at det jobbes aktivt og lobbes mot politikere for å få en lovfestet rett til betalt overtid i IT-næringen.

Bollywood, nei- nei!

En episode forteller mye om arbeidskulturen, ifølge kilder NRK har vært i kontakt med.

Etter måneder med svært lange arbeidsdager gikk en gjeng med indiske Tata-kolleger i Norgesgruppen en kveld på kino for å se en Bollywood-film. Stemningen var høy, de gledet seg til et avbrekk fra jobben og til å se den indiske filmen sammen.

Men på kinoen dukket plutselig den indiske sjefen deres opp.

– Hva gjør dere her? sa sjefen.

– Vi har lyst til å se denne filmen, svarte inderne.

– Dere har ikke noe her å gjøre. Kom dere hjem, dere skal være tilgjengelige for Tata hele døgnet, var den klare beskjeden fra sjefen, ifølge kilder.

It-konsulentene forlot kinoen. Tata-sjefen gikk inn i kinosalen, hevder vitner til hendelsen.

– Jeg har ingen kjennskap til denne anklagen, men vår praksis er ikke å forstyrre ansatte i fritiden deres. Jeg ønsker å understreke at vi følger norske regler for arbeidsliv, sier kommunikasjonsdirektør Jirimiko Oranen for Tata Consultancy Services i Norden, til NRK.

Svært mange norske virksomheter står på kundelisten til det indiske storselskapet Tata Consultancy Services. Blant kundene finnes DNB, Telenor, Tryg Forsikring, Aker, SAS, Posten og altså Norgesgruppen.

– Det er nedslående at store norske selskaper ikke bryr seg med at underleverandørene bryter norsk lov, hevder IT-konsulenten som NRK møter på kafeen ved Youngstorget.

– Selvfølgelig bryr vi oss om underleverandørene følger norsk lov, sier HR-direktør Ole Kristian Lindseth i Norgesgruppen Data.

Vi er sjokkerte

Vi kontaktet Norgesgruppen i forrige uke for å få deres reaksjon på varslingssaken og påstandene om at forholdene ikke er blitt bedre.

Dagen etter stilte ledelsen mannsterke på møte med NRK. Tre direktører og en informasjonsrådgiver var til stede da NRK kom med nye detaljer om hva Tata-arbeidere hevder, både om fryktkultur og om arbeidsmengde uten kompensasjon.

Direktørene noterte og virket stadig mer nedstemte etter som vi formidlet detaljer fra hva Tata-ansatte og andre hadde fortalt oss.

Etter hvert ba de tre direktørene om en timeout.

Vi ble sendt ut på lunsj. Da vi kom tilbake hadde sjefene budskapet klart.

– Vi er sjokkerte. Det er ikke slike arbeidsforhold vi ønsker i våre lokaler. Vi har stolt på at Tata har fulgt norsk lov, sier de tre direktørene i Norgesgruppen.

Sjekket ikke med de ansatte

– Her jeg sitter nå har jeg ingen grunn til å tro at det dere forteller, ikke stemmer. Det jeg opplever dere forteller er en hundsekultur eller en fryktkultur. VI i Norgesgruppen Data og Norgesgruppen mener det overhodet ikke er akseptabelt, sier Ole Kristian Lindseth.

– Dere har ingen detaljer i kontraktene mellom som inderne jobber under når de er i Norge?

– Nei, vi kjenner ikke ansettelsesavtalene i Tata Consultancy Services.

– Har dere noensinne bedt om å få se noen av kontraktene?

– Nei, men det er noe av det vi kanskje må vurdere, sier HR-direktøren.

– Men da dere ble varslet om forholdene hvorfor gjorde dere ikke mer for å sikre at inderne fikk bedre arbeidsbetingelser?

– Vi gjorde mye, men vi forstår nå at det ikke var tilstrekkelig, hvis dette stemmer. Nå må ta kontakt med Tata og innføre tiltak, sier de.

Følger loven

Tatas nordiske talsmann avviser at det foregår ulovligheter i selskapet.

– Vi har egne HR-folk som passer på at norske regler følges, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Jirimiko Oranen.

– Men hvordan forklarer du at ansatte hevder at de ikke får kompensert overtid?

– Det stemmer ikke. De ansatte får betalt for overtid, i henhold til norsk lov.

– Lover dere kundene at Tatas ansatte er tilgjengelige for dem 24 timer i døgnet?

– Ja, vi er tilgjengelig for kundene våre, vi er kjent for veldig høy kundetilfredshet. Men vi forholder oss til lover og regler i alle de 46 landene vi er i, sier Oranen.

Vanskelig med fryktkultur

Varsleren sendte også Arbeidstilsynet informasjon om de påståtte bruddene på arbeidsmiljøloven. Dette fikk Arbeidstilsynet til å oppsøke Norgesgruppen og Tata, får NRK bekreftet. Men dette førte ikke til noen forbedring av arbeidsforholdene for inderne, ifølge flere kilder.

– Da Arbeidstilsynet var på besøk i lokalene snakket de kun med ledelsen, og ikke med de ansatte, hevder varsleren

Arbeidstilsynet bekrefter at de har hatt en prosess med Tata Consultancy Services og har avlagt besøkt også hos Norgesgruppen. Tilsynet hos Tata knyttet til forholdene i Norgesgruppen pågår fortsatt.

– Hvorfor tar dette så lang tid?

– Dette er vanskelig og komplekst område, og bransjen er ganske ny for oss, sier direktør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet.

Etter at Arbeidstilsynet nylig startet gransking av arbeidsforholdene til DNBs Vipps-team, ser tilsynet på disse sakene i sammenheng.

–Våre kilder beskriver en enorm fryktkultur. Hvordan kan Arbeidstilsynet avdekke en fryktkultur?

– Det er en utfordring vi ser i mange bransjer der det brukes utenlandske arbeidstakere og det er sosial dumping -problematikk, sier direktør Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet.

– Mange står i fare for å bli sendt hjem hvis noen oppfatter at de sladrer til myndighetene. Det gjør tilsynssituasjonen veldig utfordrende for oss fordi vi får ikke tilgang til informasjonen de sitter på og som vi behøver, sier han.

– Stemmer det at dere ikke har snakket med ansatte i Tata?

– Det kan vi ikke kommentere, sier Halmrast.

Tilbake på Youngstorget rusler varsleren over plassen og stopper. Han titter mot Folkets Hus.

– Jeg håper at både politikere og fagforeninger våkner og engasjerer seg i større grad i det som skjer på norske arbeidsplasser, sier han.