I fjerde og femte etasje i en fløy i Telenors hovedkontor, er det langt mellom blonde hårmanker og norske gloser. Indiske menn i 30-40-årene sitter på rekke og rad foran datamaskiner. De er innleide IT-utviklere. De jobber i Norge i noen uker, måneder eller et par år av gangen. Arbeidsgiveren deres er den indiske outsourcingsgiganten Tata Consulting Services, TCS, som har inngått kontrakt med Telenor.
Internasjonalt arbeidsmarked
– Vi er moderne nomader, sier dataingeniør Venkatesha Prasad til NRK.
Arbeidsdagene er lange, men Prasad tar en kaffepause med kollega Kishore Mavuri. De lister opp land de har jobbet i. Erfaringene strekker seg over flere kontinenter. Prasad og kollega Kishore Mavuri har til sammen jobbet i over 20 land.
Norge er siste stopp, foreløpig.
– Det er ikke slitsomt å bytte land og jobb så ofte?
– Nei, nei, det er spennende, ler Mavuri, som har med seg både kone og barn til Norge.
Hvor lenge oppholdet varer, vet de ikke. Men selskapet TCS har kontrakt med Telenor frem til 2018.
Sammen med en stor gruppe andre indere fra TCS oppgraderer og endrer de Telenors fasttelefoni-nett.
– Vi fant ikke rett kompetanse i Norge eller Europa. Og inderne gjør at vi på sikt får ned kostandene, sier divisjonsdirektør Terje Foyn Johannessen i Telenor. Målet er å kutte kostnadene med 40 prosent som et resultat av kontrakten med TCS.
Det indiske selskapet TCS har mange store, norske selskaper på kundelisten, som Posten og DNB.
På årsbasis er det snakk om store tall for Norge sett under ett. IKT Norge anslår at utenlandske IT-utviklere får oppdrag til en anslått verdi av 30 milliarder kroner i året.
Outsourcing og litt hemmelig
Telenor har til en hver tid 100-200 innleide utenlandske it-eksperter i Norge på kortere eller lengre kontrakter til dette prosjektet.
Selskapet vil ikke avsløre hvor mye de bruker på innleide konsulenter, men det er snakk om store summer.
Og Telenor er ikke alene om å sette ut deler av virksomheten til utenlandske selskaper. Fenomenet brer om seg i hele i næringslivet.
– Utviklingen av outsourcing har vært eksplosiv, sier Per Morten Hoff i IKT Norge.
Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange utlendinger som kommer til Norge på slike kontrakter. UDI sitter ikke på samlede tall, men trolig handler det om et titalls tusen personer som jobber i Norge, på kortere eller lengre basis i løpet av et år.
Mer avansert
Mens mange av de innleide konsulentene arbeider i Norge, jobber enda flere fra hjemlandet India eller fra land som Ukrania, Bangladesh, Vietnam, Sri Lanka, Polen, Litauen eller Hviterussland.
Før kjøpte norske selskaper kun enkle IT-tjenester, nå er trenden at utenlandske it-folk tar over store utviklingsprosjekter og ren drift. En trend som inderne selv bekrefter.
– Vi begynte med enkle oppgaver, nå tilbyr vi flere og mer avanserte tjenester. Vi trives med å jobbe med Telenor, det er et spennende selskap, sier prosjektleder Prasad.
Spare penger
Formålet med å outsource er ofte å kutte kostnader. Bedriftene setter ut tjenester til ansatte fra lavkostnad-land.
– Det dreier seg selvsagt om penger, men ofte også om å knytte til seg folk med kompetanse som man trenger til et enkelt prosjekt. Vi er likevel urolige, det vi ser er "brain drain", sier spesialrådgiver Per Morten Hoff i IKT Norge. Han er kritisk til universitetenes mangelfulle satsing på IT-fag, samtidig som store norske bedrifter kvitter seg med viktig IT-kompetanse for å spare penger.
Ved å leie inn tjenester kan norske bedrifter kutte faste kostnader, og de slipper å forholde seg tariffavtaler og IT-arbeidernes lønn. Når det konkrete arbeidet er sluttført, kan selskapet avslutte kontraktene og dataingeniørene reiser videre.
Hoff anslår at norske selskaper setter ut IT-kontrakter for rundt 30 milliarder kroner i året.
– At store virksomheter som Hydro, DNB, Statoil og Telenor har vært i front med å outsource, uten særlig motstand, gjør at mange andre virksomheter tør å gjøre det samme, sier Hoff.
Kutte kostnader
Telenor-topp Sigve Brekke har ved flere anledninger uttalt at Telenor må kutte kostnader og omstille seg. Ansatte tilbys sluttpakker og utgifter kuttes i hele konsernet.
Da lønner det seg for ledelsen å leie arbeidskraft for kortere perioder i stedet for å ansette faste medarbeidere.
Indernes innsats er viktig for å lykkes med kostnadskutt.
– Målet med arbeidet med fasttelefoninettet er å oppnå en årlig innsparing på 800 millioner kroner innen 2018, forteller Terje Foyn Johannessen i Telenor.
- Les også: ESA mener Telenor misbruker markedsmakt
Mister kompetanse
Men nå advarer IKT Norge mot den omfattende bruken av innleid utenlandsk arbeidskraft.
– Fortsetter trenden, betyr dette at Norge mister viktig kompetanse. Det er viktig at Norge er selvberget på kjernekompetanse innen IT, sier Hoff.
I ingeniørenes egen fagforening Tekna har man lenge vært bekymret for utviklingen. De opplever at norske IT-selskaper må si opp folk på grunn av konkurransen fra indiske selskaper.
– Våre tillitsvalgte føler konkurransen fra indiske aktører veldig sterkt. Vi frykter at norske kompetansemiljøer raseres, sier president i Tekna, Lise Randeberg.
Hos Telenor på Fornebu føler inderne at innsatsen de gjør er viktig for Telenor.
– Vi føler oss verdsatt, sier Venkatesha Prasad.
.